한국   대만   중국   일본 
Gustaw Herling-Grudzi?ski ? Wikipedia Hopp til innhold

Gustaw Herling-Grudzi?ski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustaw Herling-Grudzi?ski
Gustaw Herling-Grudzi?ski - Fangefoto fra NKVDs arkiver, Grodno 1940.
Født 20. mai 1919 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata
Kielce [5]
Død 4. juli 2000 [1] [3] [4] [6] Rediger på Wikidata (81 ar)
Napoli [7]
Beskjeftigelse Skribent , journalist , litteraturkritiker , lyriker   Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Warszawa
Ektefelle Lidia Croce
Krystyna Herling-Grudzi?ska
Nasjonalitet Polen
Gravlagt Napoli
Medlem av Stowarzyszenie Pisarzy Polskich
Utmerkelser
7 oppføringer
Den hvite ørns orden
Ko?cielskiprisen ( 1966 )
Viareggio-Versilia International Prize ( 1994 ) [8]
Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University
Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow ( 2000 )
Æresdoktor ved Adam Mickiewicz Universitet i Pozna? ( 1991 ) [9]
Sølvkors av Virtuti Militari

Gustaw Herling-Grudzi?ski [grud?’injski] (født 20. mai 1919 i Kielce i Polen , død 4. juli 2000 i Napoli i Italia ) var en polsk essayist , litteraturkritiker og intellektuell. Han er mest kjent for a ha skrevet en personlig skildring av livet under den sovjetiske gulag ? En annen verden .

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Han ble født i Kielce og viet seg til polsk litteratur ved Universitetet i Warszawa , men fikk ved begynnelsen av andre verdenskrig et avbrudd i studiene. I løpet av høsten 1939 var han med pa a grunnlegge en undergrunnsorganisasjon, "Polska Ludowa Akcja Niepodległo?ciowa, PLAN".

Arrestert som spion [ rediger | rediger kilde ]

Som organisasjonskurer reiste han til det sovjetiskokkuperte Lvov , men ble i mars 1940 arrestert av NKVD da han prøvde a krysse grensen for a tilslutte seg den polske hær i Frankrike , og ble etter falske beskyldninger dømt for spionasje. Herling-Grudzi?ski ble plassert i Vitsebsk , og fikk gjennom pafølgende fengselsopphold i Leningrad og arbeidsleir i Arkhangelsk stifte kjennskap til gulag .

To ar senere skjedde omveltningen i det tyskerne gikk til angrep pa Sovjetunionen. Herling-Grudzi?ski led av sult og skjørbuk da han som del av Sikorski-Majskij-avtalen ble løslatt i 1942.

Krigshelt [ rediger | rediger kilde ]

Mot slutten av andre verdenskrig gikk Herling-Grudzi?ski inn i general Władysław Anders ' polske hær, og deltok blant annet i felttoget mot Monte Cassino i Italia. For sin innsats i kampene ble han dekorert med Ordenen Virtuti Militari , Polens høyeste militære orden.

Journalist og essayist [ rediger | rediger kilde ]

I 1946 startet han sammen med Jerzy Giedroyc i Roma det sakalte Polske litteraturinstittutet og forlaget og det politiske og kulturelle emigrantmagasinet ved samme navn, Kultura . Nar magasinet flyttet til Maisons-Laffitte i Frankrike i 1947, bosatte han seg først som journalist i London (der han bodde mellom 1948 og 1952 sammen med sin første kone, kunstmaleren Krystyna Doma?ska) og Munchen (der han arbeidet mellom 1952 og 1955 for Radio Free Europe ), men slo seg i 1955 ned i Napoli , hvor han ble boende resten av livet. Han giftet seg med Lidia Croce, en datter av Benedetto Croce , i 1954 i London. [10]

Han skrev flere bøker med italienske motiv, for eksempel kortromanen Pieta dell' Isola (1960). Handlingen er lagt til Capri , hvor kvinnen Immacolara i den avsluttende scenen sørger over sin døende forlovede, mureren Sebastiano. Ved et ulykkestilfelle under renoveringen av Certosaklosteret far han ulesket kalk over seg. Sebastiano blir blind og døv, og lider under hukommelsestap. Immacolara er i tillegg gravid, men det fremgar etter hvert at Sebastiano ikke er faren, men derimot landsbypresten Padre Rocca. Det viser seg dessuten at ulykken med kalken nettopp har med det ureglementerte og upassende farskapet a gjøre.

Arne Melberg refererer fra innholdet og ser dateringen av ulykken, 19. september 1933, som en parallell til Napolis skytshelgen San Gennaros minnedag, da hans blødende kropp ble baret gjennom Napolis gater, men kanskje vel sa relevant med tanke pa intrigen er Felix’ og Constantias felles martyrdød i Nocera Inferiore , under keiser Nero den 19. september omkring ar 65 e.Kr.:

Den [ulykken] forvandler Sebastiano til en stum og forvirret einstøing som vandrer rundt pa øya i filler og uten kontakt med noe menneskelig vesen. Sa etter hvert nærmer han seg igjen klosteret og 17 ar etter ulykken, enda en gang den 19. september, hjelper han til med a bære den liggende Maria-statuen som har gitt fortellingen dens navn, i en prosesjon. Anstrengelsen gir ham stemmen tilbake, samtidig som den tar livet hans og utløser Immacolatas klagesang ? samtidig som Padre Rocca forsvinner over et stup pa den berglendte øya.

Arne Melberg 2009, s. 11.

Herling-Grudzi?ski forteller lakonisk og mangetydig, men hva som egentlig foregikk i trekantforholdet mellom dem forblir uklart. I tillegg blir Sebastianos skjebne dobbelteksponert gjennom blikket til en jødisk lege som under andre verdenskrig hadde flyktet ut til øya.

Litterært liv og hederspriser [ rediger | rediger kilde ]

Herling-Grudzi?ski mottok en rekke litterære priser: Kultura (1958), Jurzykowski (1964), Ko?cielskis (1966), The News (1981), den italienske Premio Viareggio prisen, den internasjonale Prix Gutenberg , og den franske PEN-Club. I 1998 (eller 1995 [11] ) ble han tildelt Den hvite ørns orden , som er den høyeste utmerkelse en polsk borger kan fa. [12]

Hans mest berømte bok, A World Apart (1951), ble forfattet i London, og ble oversatt til engelsk av Andrzej Ciolkosz og utgitt samtidig i Polen og England, med forord av Bertrand Russell . Til den første engelske utgaven etter Herling-Grudzi?skis død kom verket med nytt forord av Anne Applebaum (2005). Den svenske utgaven, En varld for sig, kom i 1952, og den norske utgaven, En annen verden, i 1953. Her beskriver han livsforhold i det sovjetiske gulag, basert pa egne erfaringer fra fangeleiren, og gir samtidig en grundig innsikt i forutsetningene for Det sovjetiske kommunistsystemet. I sluttordet far vi vite at det for ikke a bukke under for systemet og raskapen er umulig a opphøre a tro pa mennesket og pa meningen med a kjempe for a forbedre sine lodd pa jorden.

En annen verden [ rediger | rediger kilde ]

Professor Arne Melberg refererer fra handlingsgangen i En annen verden :

Som man kan vente seg, fengsles han pa et absurd vilkarlig grunnlag: I russisk transkripsjon likner navnet hans [pa] Hermann Goring . Ettersom han dessuten gikk i offisersaktige støvler, anklages han for antisovjetisk virksomhet. Medfangene hans er enten vanlige forbrytere eller politiske fanger, de fleste ofre for like vilkarlige anklager. De verste forbryterne danner en slags mafia i leiren, der de utøver vold mot medfangene, legger beslag pa matrasjoner, spiller bort eiendelene deres og voldtar kvinnene. Nettopp kvinnenes skjebner skildres i noen nedslaende episoder: Blir de ikke voldtatt av forbryterne, er de fritt vilt for vakter og befal.

Herling forteller om brakkelivet, arbeidet, og ikke minst om de stedene og hendelsene som innebærer sma unntak fra arbeidet: sykestuen, ”møtehuset”, ”hviledagen”, ”konserten. Han forteller i episoder, [som ]oftest er fokusert pa en enkelt medfange og hans skjebne. Til sammen far vi et helt galleri av sørgelige eksistenser, presentert gjennom fortellinger som er saklig informative, følelsesmessig tilbakeholdne, men likevel ? eller nettopp derfor voldsomt effektive.

Vi far dessuten konturene av en analyse av GULAG-systemets logikk. Det handler jo ikke om utryddelsesleirer, som i de tyske konsentrasjonsleirenes siste fase, men om arbeidsleire. Men i tillegg til slavearbeidet finner Herling at formalet deres er a bryte ned fangenes individualitet og personlighet. Hver fange utsettes for tortur, sult og mangler for til slutt a gjennomga det han kaller Den Store Forandringen: For a overleve ma han forlate alt det han kan tenkes a ha hatt av moral, anstendighet og medmenneskelighet.

Arne Melberg, 2009, s. 10.

Livet i fangeleiren blir først normalt nar alle medmenneskelige vurderinger og fangenes sinne og minne er slettet fra deres bevissthet. Sykestua blir tilfluktssted og fører til selvskading for a komme dit, mens møtehuset, hvor en konfronteres med den virkelige verden bade representerer en pause fra fangelivet, men samtidig ogsa blir en ubehagelig paminnelse om den frihet de ikke far del i. I boka beskriver Herling-Grudzi?ski den ratnende kroppen sin i de siste dagene som fange i grafiske detaljer. Han befinner seg svært nær endestasjonen, likhuset.

Verket utkom ti ar før Aleksandr Solzjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj' liv ( One Day in the Life of Ivan Denisovich ).

En annen verden ga Gustaw Herling-Grudzi?ski internasjonal heder, men ogsa en god del motstand. Den franske oversettelsen av boka ble ikke utgitt før i 1985, og den italienske i 1994. Den franske oversettelsen fikk Liberte -premien gitt av den franske PEN-klubben i 1986.

Dødsangsten og det smertefulle skriket fra medfanger forplantet seg videre gjennom Herling-Grudzi?skis forfatterskap, og fortsetter i flere marerittliknende skildringer. Et utvalg fra Dagbok skrevet om Natten 6 bind (1973?97), som han utga gjennom 30 ar, ble i 1997 oversatt til engelsk og publisert under tittelen Volcano and Miracle . En samling noveller, The Noonday Cemetery and Other Stories , ble post mortem oversatt til engelsk av Bill Johnston i 2003.

Gustaw Herling-Grudzi?ski ble flere ganger nominert til Nobels litteraturpris.

Mellom 1974 og 1992 var Herling-Grudzi?ski redaksjonsmedlem av Kontinent , et russisk emigrantmagasin. [11]

Bibliografi [ rediger | rediger kilde ]

  • En annen verden (1953)
  • Dagbok skrevet om natten (5 bd., 1973?93) ble pabegynt i 1971 og avsluttet ved hans død.
  • Inny ?wiat, zapiski sowieckie (1985, 1996)
  • Samlede fortellinger (1988)
  • ?ywi i umarli (1991)
  • Wyj?cia z milczenia (1993)
  • The Island; Three Tales . Penguin Books, reprint edition. (1994). ISBN 0140232796 .
  • Skrzydła ołtarza : opowiadania (1995)
  • Dziennik pisany noc? 1973-1979 (1995)
  • Dziennik pisany noc? 1980-1983 (1996)
  • A World Apart: Imprisonment in a Soviet Labor Camp During World War II , Penguin Books, reprint edition. (1996). ISBN 0140251847 .
  • Volcano and Miracle: A Selection from the Journal Written at Night , Penguin Books, reprint edition. (1997). ISBN 0140236155 .
  • The Noonday Cemetery and Other Stories , New Directions Publishing. (2003) ISBN 0811215296 .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei , GND-ID 119309548 , besøkt 15. oktober 2015 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorites BnF , data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts , cs.isabart.org , abART person-ID 62781 , besøkt 1. april 2021 [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny , Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID gustaw-herling-grudzinski [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 22. desember 2014 [Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context , SNAC Ark-ID w67w6x7j , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 31. desember 2014 [Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.premioletterarioviareggiorepaci.it [Hentet fra Wikidata]
  9. ^ verkets sprak polsk , amu.edu.pl , besøkt 24. mars 2024 [Hentet fra Wikidata]
  10. ^ ≪Widow of Gustaw Herling-Grudzi?ski dies≫ . Polskie Radio dla Zagranicy . Arkivert fra originalen 14. desember 2015 . Besøkt 28. mai 2017 .  
  11. ^ a b ≪Gustaw Herling-Grudzi?ski≫ . The Paris “Kultura” (engelsk) . Besøkt 28. mai 2017 .  
  12. ^ ≪In Memory of Gustaw Herling-Grudzi?ski | Event | Culture.pl≫ . Culture.pl (engelsk) . Arkivert fra originalen 17. november 2015 . Besøkt 28. mai 2017 .  

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

  • Zdzisława Kudelskiego: Pisma zebrane (1993)
  • Krzysztof Pomian: Dziennik pisany noc? 1971-1972 (1995)
  • Włodzimierz Bolecki: Ciemna miło??, szkice do portretu Gustawa Herlinga-Grudzi?skiego (2005)
  • Arne Melberg : Livstidsfange uten lenker (s. 10-11). Klassekampen nr. 62, fredag, 13. mars 2009.