Gustav Walter Heinemann
(
1899?
1976
) var en
tysk
politiker (
CDU
og
SPD
). Han var
Tysklands tredje president
fra 1969 til 1974. Tidligere hadde han vært
innenriksminister
og
justisminister
.
Heinemann krevde etter
andre verdenskrig
at bade de politiske partiene og kirkesamfunnene tok et oppgjør med
nasjonalsosialismen
. Overfor almenheten understrekte han betydningen av a utvise
sivilkurasje
.
Gustav Heinemann ble født som det eldste av tre barn av Otto Heinemann, kontrollør i sparebankene. Faren steg siden i gradene til a bli arbeidsdirektør ved
Krupp-verkene
. Gustav ble døpt etter sin morfar og vokste opp i et hjem preget av liberalisme og frisinn. Han tok nødeksamen (Notabitur) 1917, deltok i
første verdenskrig
, men var ikke ved fronten. Frem til krigsslutt kom han etter et hjerteproblem a tilbringe ved Kruppverkene.
[10]
[11]
Han studerte fra 1918 jus, sosialøkonomi og historie i
Munster
,
Marburg
,
Munchen
,
Gottingen
og
Berlin
. Han tok den første juridiske statseksamen i 1921 og den andre i 1926.
[12]
Fra 1926 til 1928 var han virksom som advokat i Essen. Han var deretter frem til 1936 ansatt ved de rhinske stalverkene i Essen. Fra 1933 underviste han i berg- og næringsrett ved universitetet i Koln. Han var bergverksdirektør ved de rhinske stalverker fra 1936 til 1949, og arbeidet fra 1950 igjen som advokat.
Fra 1930 til 1933 var han medlem av
Christlich-Sozialer Volksdienst
.
Under andre verdenskrig arbeidet Heinemann mot nazistene gjennom
Bekjennelseskirken
og produksjon av illegale flyveblad.
[13]
[14]
[15]
[16]
Etter krigen var han opptatt av spørsmalet om hvordan den demokratiske
Weimarrepublikken
hadde sviktet. Noe av skylden for nasjonalsosialistenes fremgang la han pa deler av den evangeliske kirke og deres lydighet overfor øvrighet. I 1945 undertegnet han blant flere, den tyske evangeliske kirkes sakalte skylderkjennelse fra Stuttgart.
[10]
I 1946 var han med pa a grunnlegge
CDU
i Essen. Han ble samme ar valgt til overborgermester i
Essen
, og var medlem av landdagen i
Nordrhein-Westfalen
1947?1950 og justisminister i delstaten i perioden 1947?1948.
[17]
Heinemann ble medlem av
Konrad Adenauers første regjering
i 1949. Da han gikk av i 1950 var det i protest mot remilitariseringen av Tyskland som han var sterkt imot.
[10]
Han var i 1952 blant grunnleggerne til
Gesamtdeutsche Volkspartei
(GVP). Partiet ble oppløst i 1957, og Heinemann meldte seg inn i
SPD
. Han ble innvalgt til
Forbundsdagen
i 1957, og satt der til 1969. Fra 1958 til 1969 tilhørte han ogsa sentralstyret i SPD.
Han gjennomførte som justisminister fra 1966 til 1969 en rekke grunnleggende reformer i liberal retning i bade sivilrett og strafferett.
[10]
Heinemann krevde som politiker et oppgjør med den nasjonalsosialistiske fortid hos bade politiske partier og i kirkesamfunnene.
[10]
I 1969 ble han valgt til
Tysklands president
, med seks stemmer mer enn sin konservative motkandidat
Gerhard Schroder
. Han var da den første tyske sosialdemokratiske president siden
Friedrich Ebert
. Han understrekte som president hvilket ansvar hver enkelt hadde til a utvise sivilkurasje.
[10]
Heinemann var gift med Hilda Ordemann, og hadde fire barn. Den katolske teologen
Uta Ranke-Heinemann
var hans datter.
Han regnes av
Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte
blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 ar, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
[10]
- ^
a
b
c
Gemeinsame Normdatei
, GND-ID
118548115
, besøkt 14. august 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Brockhaus Enzyklopadie
,
brockhaus.de
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Munzinger Personen
, Munzinger IBA
00000002635
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Proleksis Encyclopedia
, oppført som
Gustav Walter Heinemann
, Proleksis enciklopedija-ID
25806
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Хайнеман Густав
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 30. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
www.rheinische-geschichte.lvr.de
[Hentet fra Wikidata]
- ^
web.archive.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.theodor-heuss-stiftung.de
, besøkt 16. juni 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
e
f
g
≪Gustav Heinemann≫
.
www.demokratie-geschichte.de
(engelsk)
. Besøkt 20. oktober 2023
.
- ^
≪Gustav Heinemann | Portal Rheinische Geschichte≫
.
www.rheinische-geschichte.lvr.de
(tysk)
. Besøkt 2. mars 2024
.
- ^
Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Gustav Heinemann≫
.
www.hdg.de
(tysk)
. Besøkt 5. mars 2024
.
- ^
Koch, Diether (1990).
≪THE HERITAGE OF THE GERMAN CONFESSIONAL CHURCH AND GUSTAV HEINMANN'S PEACE INITIATIVE≫
.
Current Research on Peace and Violence
. 4. 13: 220?228.
ISSN
0356-7893
. Besøkt 3. mars 2021
.
- ^
≪New West German President Has Anti-nazi Record, Favors Continued War Criminal Trials≫
.
Jewish Telegraphic Agency
(engelsk)
. 7. mars 1969
. Besøkt 3. mars 2021
.
- ^
≪Johannes Rau≫
.
The Independent
(engelsk)
. 17. juli 2013
. Besøkt 3. mars 2021
.
- ^
≪Vor 25 Jahren wurde zum letzten Mal ein Bundesprasident in Berlin gewahlt. Es ging dramatisch zu - es drohten Blockade, Apo-Unruhen und eine Zitterpartie mit der FDP: Die langste Wahl≫
.
ZEIT ONLINE
(tysk)
. 4. mars 1994
. Besøkt 12. juni 2018
.
- ^
Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Gustav Heinemann≫
.
www.hdg.de
(tysk)
. Besøkt 20. oktober 2023
.