Gustav Heinemann
Født		Gustav Walter Heinemann 23. juli 1899 [1] [2] [3] [4] Schwelm [1] [5]
Død		7. juli 1976 [1] [2] [3] [4] (76 ar) Essen [6] [5]
Beskjeftigelse		Politiker , jurist , teolog
Embete		Tysklands innenriksminister (1949–1950) Tysklands president (1969–1974) medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens tredje valgperiode, 1957–1961) medlem av Nordrhein-Westfalens landdag (Nordrhein-Westfalens 1. landtag) Tysklands justisminister (1966–1969) Preses for den tyske evangeliske kirkes synode (1949–1955) medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, Nienburg II ? Schaumburg, 1961–1965) medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens femte valgperiode, Valgrets Bochum II ? Ennepe-Ruhr-Kreis II, 1965–1969) Oberburgermeister (1946–1949)
Akademisk grad		Dr.juris ( 1929 ) [7] dr.polit. ( 1922 ) [7] dr.theol. ( 1967 ) [7]
Utdannet ved		Philipps-Universitat Marburg Ludwig-Maximilians-Universitat Munchen
Ektefelle		Hilda Heinemann
Far		Otto Heinemann
Barn		Uta Ranke-Heinemann Peter Heinemann Christa Delius
Parti		Deutsche Demokratische Partei Christlich-Sozialer Volksdienst Christlich Demokratische Union Gesamtdeutsche Volkspartei Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Parkfriedhof Essen
Utmerkelser		8 oppføringer Æresborger av Berlin Æresridder av storkorset av Bath-ordenen ( 1972 ) [8] Elefantordenen Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden ( 1969 ) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Theodor Heuss-prisen ( 1968 ) [9] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Æresborger av Bonn
Signatur
Gustav Heinemann pa Commons

Gustav Walter Heinemann ( 1899? 1976 ) var en tysk politiker ( CDU og SPD ). Han var Tysklands tredje president fra 1969 til 1974. Tidligere hadde han vært innenriksminister og justisminister .

Heinemann krevde etter andre verdenskrig at bade de politiske partiene og kirkesamfunnene tok et oppgjør med nasjonalsosialismen . Overfor almenheten understrekte han betydningen av a utvise sivilkurasje .

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Gustav Heinemann ble født som det eldste av tre barn av Otto Heinemann, kontrollør i sparebankene. Faren steg siden i gradene til a bli arbeidsdirektør ved Krupp-verkene . Gustav ble døpt etter sin morfar og vokste opp i et hjem preget av liberalisme og frisinn. Han tok nødeksamen (Notabitur) 1917, deltok i første verdenskrig , men var ikke ved fronten. Frem til krigsslutt kom han etter et hjerteproblem a tilbringe ved Kruppverkene. ^{[10] [11]}

Han studerte fra 1918 jus, sosialøkonomi og historie i Munster , Marburg , Munchen , Gottingen og Berlin . Han tok den første juridiske statseksamen i 1921 og den andre i 1926. ^[12]

Karriere [ rediger | rediger kilde ]

Fra 1926 til 1928 var han virksom som advokat i Essen. Han var deretter frem til 1936 ansatt ved de rhinske stalverkene i Essen. Fra 1933 underviste han i berg- og næringsrett ved universitetet i Koln. Han var bergverksdirektør ved de rhinske stalverker fra 1936 til 1949, og arbeidet fra 1950 igjen som advokat.

Fra 1930 til 1933 var han medlem av Christlich-Sozialer Volksdienst .

Politiker [ rediger | rediger kilde ]

Under andre verdenskrig arbeidet Heinemann mot nazistene gjennom Bekjennelseskirken og produksjon av illegale flyveblad. ^{[13] [14] [15] [16]}

Etter krigen var han opptatt av spørsmalet om hvordan den demokratiske Weimarrepublikken hadde sviktet. Noe av skylden for nasjonalsosialistenes fremgang la han pa deler av den evangeliske kirke og deres lydighet overfor øvrighet. I 1945 undertegnet han blant flere, den tyske evangeliske kirkes sakalte skylderkjennelse fra Stuttgart. ^[10]

I 1946 var han med pa a grunnlegge CDU i Essen. Han ble samme ar valgt til overborgermester i Essen , og var medlem av landdagen i Nordrhein-Westfalen 1947?1950 og justisminister i delstaten i perioden 1947?1948. ^[17]

Heinemann ble medlem av Konrad Adenauers første regjering i 1949. Da han gikk av i 1950 var det i protest mot remilitariseringen av Tyskland som han var sterkt imot. ^[10]

Han var i 1952 blant grunnleggerne til Gesamtdeutsche Volkspartei (GVP). Partiet ble oppløst i 1957, og Heinemann meldte seg inn i SPD . Han ble innvalgt til Forbundsdagen i 1957, og satt der til 1969. Fra 1958 til 1969 tilhørte han ogsa sentralstyret i SPD.

Han gjennomførte som justisminister fra 1966 til 1969 en rekke grunnleggende reformer i liberal retning i bade sivilrett og strafferett. ^[10]

Heinemann krevde som politiker et oppgjør med den nasjonalsosialistiske fortid hos bade politiske partier og i kirkesamfunnene. ^[10]

President [ rediger | rediger kilde ]

I 1969 ble han valgt til Tysklands president , med seks stemmer mer enn sin konservative motkandidat Gerhard Schroder . Han var da den første tyske sosialdemokratiske president siden Friedrich Ebert . Han understrekte som president hvilket ansvar hver enkelt hadde til a utvise sivilkurasje. ^[10]

Heinemann var gift med Hilda Ordemann, og hadde fire barn. Den katolske teologen Uta Ranke-Heinemann var hans datter.

Ettermæle [ rediger | rediger kilde ]

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 ar, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland. ^[10]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Det tyske demokratiets pionerer .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Gustav Heinemann ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Gustav Heinemann ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Gustav Heinemann pa Internet Movie Database
• (en) Gustav Heinemann pa Discogs
• (en) Gustav Heinemann ? Olympedia
• (de) Deutsches Historisches Museum: Kurzbiografie