Første juledag
, eller
juledagen
(i
liturgisk
sammenheng
Natalis Christi
), er den
25. desember
, dagen da man i vestlig
kristendom
markerer
Jesu Kristi
fødsel. Dagen er avmerket pa
primstaven
som et drikkehorn,
kandelaber
, tønne eller en sol. Et par av disse symbolene viser tydelig at julefeiringen er en tradisjon med røtter i hedensk tid i
Skandinavia
.
I henhold til folketradisjonen er juledagen synonym med den første dagen i julefeiringen, selv om noen land ogsa feirer kvelden og natta før ? altsa
julekvelden
. I østlig tradisjon feires den tilsvarende festen normalt den
7. januar
. Inntil i ar 1700 feiret man ogsa denne datoen som juledagen og kvelden før, altsa den
6. januar
, som julekvelden. Dette aret ble imidlertid den
gregorianske kalenderen
innført i
Norden
, noe som resulterte i at tolv dager ble borte i pa grunn av avviket mellom de to, denne og den tidligere
julianske, kalenderen
. Fra da av har man feiret juledagen den 25. desember.
Kristmesse er det internasjonale betegnelsen for juledagen som peker direkte pa den kristne arviss
helligdagen
den 25. desember som markerer fødselen til
Jesus Kristus
. Dagen feires over store deler av verden og sammenfaller med den skandinaviske hedenske festen
jul
. Kristmesse og juledagen er det samme, men i Norden er det tradisjon, uansett religiøst innhold eller ikke, til a referere til dagen som jul.
Tradisjonelt feires Kristmesse med tre gudstjenester pa første juledag den 25. desember.
Midnattsmessen
holdes om natten, en ved daggry og en senere pa dagen. Dette er bevart som en fast regel i katolsk liturgi, og er ogsa utbredt i en del andre kirkesamfunn.
Tradisjonen forteller oss at 25 desember er Jesus fødselsdag. Det er ikke kjent nar datoen ble knyttet til Jesu fødsel, og
Det nye testamente
nevner ingen spesifikk dato.
Sextus Julius Africanus
skriver at Jesus ble født den 25. desember i sin
Chronographiai
, en referansebok for kristne skrevet i ar 221 e.Kr. Denne datoen er ni maneder etter den historiske datoen for inkarnasjonen (
25. mars
), som na feires som
Herrens Bebudelse
. 25. mars regnes ogsa som datoen for
varjevndøgn
og saledes skapelsen av
Adam
.
Den første som tidfestet Jesu fødsel til 25. desember ser ut til a ha vært
Hippolytus
, som skrev i det
3. arhundre
. Han mente at fødselen fant sted i
Augustus
' 42. regjeringsar. En arsak til dateringen i desember er at
Johannes Døperen
skal ha blitt unnfanget under
yom kippur
, og dermed født i slutten av juni.
Herrens bebudelse
, det vil si engelens budskap til
jomfru Maria
, ma dermed ha funnet sted i slutten av mars, ettersom det sies at Johannes' mor
Elisabeth
var i sjette maned pa det tidspunkt. Derav følger det at Jesu fødsel ma ha funnet sted i slutten av desember.
I mange land er første juledag den dagen hvor man apner julegaver. Det er ogsa dagen for julemaltidet i mange land, spesielt i
katolske
land.
I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften. Blant de som spiser
ribbe
til jul er kald ribbe til frokost et vanlig innslag.
[
trenger referanse
]
Primstavsmerket
for juledag var gjerne et drikkehorn. Det var tradisjon for ≪a drikke jul≫, og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for a blidgjøre de underjordiske.