한국   대만   중국   일본 
Eidfjord ? Wikipedia Hopp til innhold

Eidfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eidfjord

Våpen

Land Norges flagg  Norge
Fylke Vestland
Status kommune
Innbyggernavn eidfjøre
Grunnlagt 1. januar 1977
Adm. senter Eidfjord
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 491,5 km² [2]
1 382 km² [1]
109,5 km² [1]
Befolkning 962 [3] (2023)
Bef.tetthet 0,7 innb. / km²
Antall husholdninger 422
Kommunenr. 4619
Nettside nettside
Politikk
Ordfører Timo Knoch ( Ap ) (2023)
Kart
Eidfjord kommune
60°29′48″N 7°08′28″Ø
Eidfjord pa Commons
Simadalsfjorden
Kjeasen i Eidfjord. Simadalsfjorden , den innerste delen av Eidfjorden og Hardangerfjorden, ligger nedenfor
Utsikt fra fergekaia pa Brimnes. Veien som kan ses pa nordsiden av fjorden er / mellom Bruravik og Vallaviktunnelen .
Foto: Francis
For fjorder med lignende navn, se Eidsfjorden .

Eidfjord er en kommune i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord mot Ulvik , og i sør og vest mot Ullensvang . Over Hardangervidda grenser kommunen i øst mot Hol og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud . [4] Inntil sammenslaingen til Vestland fylke hørte Eidfjord til Hordaland fylke. Eidfjord ligger i landskapet Hardanger og omfatter den indre delen av Eidfjorden , dalene innenfor, samt den nordvestre delen av Hardangervidda . Eidfjorden er en arm av Hardangerfjorden , og Simadalsfjorden er igjen en arm av Eidfjorden.

Kommunen har 968 innbyggere (2024). [5] Tettstedet Eidfjord er kommunens administrasjonssenter , og har 575 innbyggere per 1. januar 2023 [6] . Tettstedet , kommunens eneste, kalles ogsa Nedre Eidfjord, for a skille det fra det tettbygde omradet Øvre Eidfjord i sørenden av Eidfjordvatnet .

Navn og vapen [ rediger | rediger kilde ]

Kommunen er oppkalt etter Eidfjorden ( norrønt Eiðafjorðr). Første del var genitiv av navnet pa garden Eiðar, det gamle kirkeomradet. Navnet pa garden kom av Eið, som viste til eidet mellom fjorden og Eidfjordvatnet . [7]

Selve eidet bestar av to sletter, Lægreid (det lave eidet) og Hæreid (det høge eidet).

Kommunevapenet er pa bla bunn et sølv reinsdyrgevir. Det ble godkjent i 1984. De første kjente bosetterne i dette omradet var jegere som jaktet pa rein . Reinen har vært viktig for befolkningen her i mange arhundrer. Kommunevapenet symboliserer ogsa elvene som gar fra fjell til fjord. [8]

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

90 % av kommunens areal ligger over 900 meter over havet , og mesteparten av dette er pa Hardangervidda . Mange av fjellene er over 1 600 moh., og det høyeste punktet er pa Hardangerjøkulen , pa grensen mot Ulvik, 1 863 moh. [9]

Hardangervidda [ rediger | rediger kilde ]

Den delen av høyfjellsplataet som ligger i Eidfjord kommune, er den mer kuperte delen. Mens vidda har en generell høyde pa 1 100–1 200 moh., strekker fjellene rundt Hardangerjøkulen seg over 1 700 moh. Fra vidda stuper fjellene ned i dalene og i fjorden, og skaper et dramatisk landskap. Den sørlige delen av kommunen ligger i Hardangervidda nasjonalpark , og den nordlige og østlige delen ligger i Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernomrade .

Daler og vassdrag [ rediger | rediger kilde ]

De største vassdragene i Eidfjord er Bjoreio og Veig , som begge renner ut i Eidfjordvatnet og videre ut i Eidfjorden gjennom Eio .

Veig renner ned i Valursdalen gjennom Valursfossen , og lenger ned i Hjølmadalen før Eidfjordvatnet. Berdølo renner inn fra Berastøldalen øverst i Hjølmadalen. Vassdraget er vernet fra kraftutbygging.

Bjoreio renner gjennom Bjoreidalen og Sysendalen , og deretter ned i Mabødalen gjennom Vøringsfossen . Sideelvene Leiro og Kjeldo renner inn i Sysenvatnet , som er oppdemmet med Sysendammen . Fra Bjoreio, Sysenvatnet og sideelva Isdølo i Isdalen hentes vann gjennom tunneler til Sima kraftverk .

Elva Sima renner gjennom Simadalen og ut i Simadalsfjorden . Over dalen ligger Rembesdalsvatnet , som er ett av flere magasiner til Sima kraftverk . Skytjedalselva renner ned i Simadalen gjennom Skytjefossen .

Samfunn [ rediger | rediger kilde ]

Politikk [ rediger | rediger kilde ]

Kommunestyrevalget 2023 [ rediger | rediger kilde ]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 31,0 ?7,4 171 ?28 5 ?1 1
Høyre 27,9 +16,7 154 +96 5 +3 1
Senterpartiet 25,9 ?14,2 143 ?65 4 ?3 2
Sosialistisk Venstreparti 15,2 +5,0 84 +31 3 +1 1
Valgdeltakelse/Total 77,6 % 566 17 5
Ordfører : Timo Knoch (Ap) Varaordfører: Kari Lægreid (Sp)
Merknader: Kilde: [10] [11]

Kommunestyrevalget 2019 [ rediger | rediger kilde ]

Det var 725 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 524, dvs. 72,7 prosent oppslutning. Kommunestyret hadde 17 representanter. I perioden 2019?2023 var fire partier representert: [12]

Anders Vatle ( Sp ) var ordfører og Aslak Lægreid ( H ) var varaordfører.

Media [ rediger | rediger kilde ]

Lokalavisen Hardanger Folkeblad dekker Eidfjord. Regionavisen Bergens Tidende har ogsa noe stoff fra kommunen.

Næringsliv [ rediger | rediger kilde ]

Naturen, med fjord, fjell og vidde, gir grunnlaget for bade kraftproduksjon, jordbruk, jakt, fiske og turisme.

Ved Hæreid ble det fra 1903 brutt granitt til bruk som brostein og kantstein særlig i Bergen. I mellomkrigstiden gikk det ogsa en del stein til eksport. Granitten deler seg i fine, rette blokker langs naturlige sprekker i berget. [13] [14]

Vannkraft [ rediger | rediger kilde ]

Eidfjord er landets tredje største kraftkommune, etter Suldal og Sirdal . Det er fem vannkraftverk i kommunen.

Kraftverk Fall Installert effekt Midlere arsproduksjon Apnet ar
Erdal kraftverk 132 m 0,8 MW 4,5 GWh 2005
Leiro kraftverk 80 m 5 MW 8,4 GWh 2011
Lang-Sima kraftverk 1 152 m 500 MW 1 088 GWh 1980
Sy-Sima kraftverk 905 m 620 MW 1 640 GWh 1980
Tveitafoss kraftverk 60 m 2,2 MW 8,5 GWh 1948

Turisme [ rediger | rediger kilde ]

Hardangervidda natursenter er et formidlingssenter for nasjonalparken, og ligger i Øvre Eidfjord. Andre severdigheter er fossene Vøringsfossen , Skytjefossen og Valursfossen . Kjeasen var tidligere Norges mest isolerte gard, og ligger 600 moh. over Simadalsfjorden. Sima kraftverk er apent for omvisninger i turistsesongen.

Hardangervidda er et viktig turomrade for mange, og Eidfjord er et populært hytteomrade. [15] Den Norske Turistforening vedlikeholder turstier og driver turisthytter i omradet.

I Eidfjord er det en dypvannskai for cruiseskip, og riksvei 7 har status som nasjonal turistvei .

I 2016 kom det 67000 besøkende med cruiseskip til Eidfjord. I 2020 er tallet ventet a øke til 200.000 passasjer med 123 skipsanløp. I arene 2005 til 2012 var 25 til 50 anløp arlig. [16]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

En gravrøys pa Hæreid.

Pa Hæreid-plataet i nedre Eidfjord ligger et stort gravfelt fra jernalderen . Her finnes omtrent 300 gravrøyser. [17]

Grensehistorikk [ rediger | rediger kilde ]

Eidfjord ble atskilt fra Ulvik 1. mai 1891 . Deretter ble kommunen fusjonert med Ullensvang fra 1. januar 1964 til 1. januar 1977 .) [7]

I forbindelse med kommunereformen i Norge fra 2014 ble det vurdert om kommunen skulle sla seg sammen med Granvin , Ullensvang og Ulvik , til en ny Indre Hardanger kommune. [18] I en folkeavstemning sa flertallet av Eidfjords innbyggere nei til en sammenslaing med en eller flere av disse kommunene.

Valgresultat [19] Ja Nei Blank Total
Antall stemmer 192 323 10 525
Prosentandel 36,6 % 61,5 % 1,9 % 100 %
Valgoppslutning       68,4 %

Samferdsel [ rediger | rediger kilde ]

Gjennom kommunen gar over Hardangerbrua , som fra apningen 17. august 2013 erstattet ferjesambandet Bruravik?Brimnes . Fergesambandet som var betjent av Tide med fergen MF ≪Melderskin≫ hadde inntil tre avganger i timen, og overfarten tok 10 minutter. gar ogsa gjennom kommunen. Deler av er nasjonal turistvei. Pa ligger den kjente veistrekningen Mabødalen, der Mabødalulykken fant sted i 1988 . 16 personer fra Sverige omkom i ulykken.

Eidfjord tilhørte Hallingdal prosti i Stavanger bispedømme fra 1126 til 1631 . Arsaken var at biskopen bare kunne skrive ut skyssmannskap i sitt eget bispedømme. I 1125 ble Valdres og Hallingdal utskilt fra Selja bispedømme og lagt under Stavanger bispedømme i stedet, der de forble til de kom under Oslo i 1631. Nar Stavanger-bispen trengte skyss for a besøke Valdres og Hallingdal, var det kortest vei for ham over fjellet fra Eidfjord. Først i 1636 , da Stavanger-bispen ikke trengte skyss østover lenger, ble Eidfjord formelt tilbakeført til Bergen . [20]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b ≪09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og ar≫ . Statistisk sentralbyra . 1. januar 2020.  
  2. ^ ≪Arealstatistikk for Norge≫ . Kartverket . 1. januar 2020.  
  3. ^ ≪07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023≫ . Statistisk sentralbyra. 21. februar 2023.  
  4. ^ Eidfjord pa Norgeskart.no fra Statens kartverk
  5. ^ Statistisk sentralbyra. ≪Befolkningsstatistikk for kommuner≫ .  
  6. ^ ≪Tettsteders befolkning og areal≫ . Statistisk sentralbyra. 12. desember 2023 . Besøkt 12. desember 2023 .  
  7. ^ a b Brekke, Nils Georg (1993). Kulturhistorisk Vegbok Hordaland . Nord4.  
  8. ^ Norske Kommunevapen (1990). ≪Nye kommunevabener i Norden≫ . Besøkt 21. september 2008 .  
  9. ^ ≪Store Norske Leksikon: Eidfjord≫ . Besøkt 17. april 2017 .  
  10. ^ valgresultat.no
  11. ^ ≪Møte i Eidfjord kommunestyre den 23.10.2023≫ . Eidfjord kommune.  
  12. ^ ≪Regjeringen.no - kommunevalget 2019≫ . Arkivert fra originalen 11. november 2019 . Besøkt 11. november 2019 .  
  13. ^ administrator (18. april 2012). ≪Eidfjord≫ . Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland (norsk nynorsk) . Besøkt 3. mai 2020 .  
  14. ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd . Bergen: Nord 4. ISBN   8273260593 .  
  15. ^ ≪Dette er de nye hyttetrendene≫ . NRK Hordaland. 12. april 2017 . Besøkt 17. april 2017 .  
  16. ^ Johansen, Even Norheim (24. august 2019). ≪Her er cruisetrafikken tredobla pa fem ar ? no vil sjølv turistnæringa stoppa vidare vekst≫ . NRK (norsk nynorsk) . Besøkt 25. august 2019 . ≪Neste ar er det venta 123 cruiseanløp og 200.000 besøkande, ein tredobling i talet pa passasjerar fra 2016 da 67.000 cruiseturistar kom til Eidfjord.≫  
  17. ^ ≪Beskrivelse av lokaliteten fra kulturminnesok.no.≫ . Besøkt 17. april 2017 .  
  18. ^ Joakim S. T. Øren (15. juni 2015). ≪Kommunereform. Utgreiing av alternativet Eidfjord kommune, Granvin herad, Ullensvang herad og Ulvik herad.≫ . Arkivert fra originalen 5. mai 2016 . Besøkt 17. april 2017 .  
  19. ^ Bjørne Møen (23. mai 2016). ≪Resulat folkerøysting kommunestruktur≫ . Arkivert fra originalen 18. april 2017 . Besøkt 17. april 2017 .  
  20. ^ http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112106

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eidfjord&oldid=24427038 ≫