한국   대만   중국   일본 
Die Linke ? Wikipedia Hopp til innhold

Die Linke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Die Linke
Land Tyskland
Leder (e) Janine Wissler (27. februar 2021?) Martin Schirdewan (25. juni 2022?)
Grunnlegger(e) Oskar Lafontaine
Grunnlagt 16. juni 2007 [1]
Erstatter Die Linkspartei , Arbeit & soziale Gerechtigkeit ? Die Wahlalternative
Hovedkvarter Karl Liebknecht-huset
Ungdomsorg. Linksjugend ['solid]
Antall medlemmer 54 214 (31. desember 2022) [2]
Ideologi Demokratisk sosialisme feminisme nymarxisme grønn ideologi pasifisme antifascisme
Politisk posisjon Venstreradikalisme
Farge      rødt
Nettsted die-linke.de ( de )
en.die-linke.de ( en )
Forbundsdagen
28 / 734
( nar? )
Berlins parlament
22 / 149
( nar? )
Brandenburgs landdag
10 / 88
( nar? )
Flagg

Die Linke (≪de venstreorienterte≫) er et tysk politisk parti som ble etablert 16. juni 2007 ved en sammenslutning av Die Linkspartei.PDS og Arbeit & soziale Gerechtigkeit ? Die Wahlalternative (WASG). Partiets mal er a gjøre Tyskland til en demokratisk sosialistisk stat.

Die Linke er medlem av Det europeiske venstrepartiet og virksomme i NELF (Det Europeiske Venstrepartis Forum).

Partiets politikk [ rediger | rediger kilde ]

Partiet ser seg i en partipolitisk tradisjonslinje som fører tilbake til Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht . [3] Det har brutt med stalinismen , men bygger pa politiske erfaringer i bade DDR og Forbundsrepublikken Tyskland .

Partiet gar inn for

  • innføring av lovfestet minstelønn i Tyskland
  • innføring av en enhetlig (og ikke to- eller tredelt) skolesystem
  • innføring av formuesskatt for finansiell formue over 1 000 000 € og økning av inntektsskatt for høye inntekter
  • snarlig retrett fra Afghanistan

Valg [ rediger | rediger kilde ]

Forbundsdagen [ rediger | rediger kilde ]

Petra Pau fra Die Linke er fra 2006 visepresident (medlem av presidentskapet) i Forbundsdagen .

Ved Forbundsdagsvalget i 2009 fikk partiet 11,9 prosent av andrestemmene ( partistemmene ). I tillegg fikk partiet 16 direktemandater (valgt ved førstestemmene) fra fem delstater ( Berlin , Brandenburg , Mecklenburg-Vorpommern , Sachsen-Anhalt og Thuringen ) og ble dermed betydelig styrket sammenliknet med Forbundsdagsvalget i 2005 . I Sachsen-Anhalt og Brandenburg ble Die Linke det største partiet, foran SPD og CDU. Partiet har 76 medlemmer av Forbundsdagen og dermed den fjerde største fraksjon. Gruppen i Forbundsdagen bestar av 40 kvinner og 36 menn.

Delstatsparlamenter [ rediger | rediger kilde ]

Die Linke er representert i 13 delstatsparlamenter . Partiet kom under sperregrensen pa 5 % i Rheinland-Pfalz , Baden-Wurttemberg og Bayern . Partiet star sterkest i Saarland i vest og i Brandenburg , Sachsen-Anhalt , Sachsen , og Thuringen i øst. Partiet fikk i etter valget i Thuringen 2014 sin første ministerpresident i en tysk delstat. Det er representert i delstatsregjeringen i Brandenburg, forøvrig i en koalisjon med SPD .

Partiet har i øst karakter av a være et regionalt folkeparti. Det er der pa størrelse med SPD og CSU og sitter i samtlige delstatsforsamlinger. Etter sammenslaingen med WASG har partiet fatt styrket fotfeste i vest, og har etter de siste delstatsvalgene representasjon i fire delstatsforsamlinger i vest, med en oppslutning pa 8,4% i Bremen som der beste valgresultatet. Pa meningsmalinger ligger de jevnt pa en oppslutning pa landsplan pa over 10%.

Selv om sosialdemokratene i øst samarbeider med Die Linke, utelukker sosialdemokratene stort sett samarbeid med Die Linke i vest eller pa riksplan. Partiets inntreden i tysk rikspolitikk har skapt flere nye dilemmaer for de etablerte partiene, men særlig for sosialdemokratene. Oppslutningen ved parlamentsvalget i 2005 , skapte en situasjon der sosialdemokratene matte velge mellom a samarbeide med Die Linke eller sin tradisjonelle motstander: de konservative kristeligdemokratene, hvorav SPD valgte sistnevnte.

Samarbeid med DKP-medlemmer [ rediger | rediger kilde ]

Medlemmer av Deutsche Kommunistische Partei ble før 2008 valgt pa listene til Die Linke til ca. 20 lokale folkevalgte forsamlinger. [4] Christel Wegner ble pa denne maten innvalgt til Niedersachsens landdag. Hun ble imidlertid etter a ha gitt omstridte uttalelser, utelukket fra partiet 18. februar 2008. Christel Wegner krevde gjenninnføring av Stasi og forsvarte byggingen av Berlinmuren . Siden ble det pa Die Linkes landsmøte i 2008 vedtatt a kreve av de oppførte pa valglistene at de aksepterte visse grunnsetninger i partiprogrammet. [5]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Partiet Die Linke oppsto i 2007 ved en sammenslaing av Linkspartei.PDS som inntil 1989 het SED og var det statsbærende partiet i DDR , og WASG en regjeringskritisk gruppe i SPD .

Die Linke hadde ved stiftelsen ca. 71 800 medlemmer, hvorav ca. 60 300 kom fra Linkspartei.PDS og 11 500 fra WASG. Gjennomsnittsalderen er fremdeles høy, noe som skyldes partiets historiske røtter. Ved stiftelsen var 70 % av medlemmene av Linkspartei.PDS 60 ar og bare 3,3 % var under 30 ar. [6]

Linkspartei.PDS samarbeidet med SPD -utbryterne i WASG allerede ved Forbundsdagsvalget i 2005 . Da apnet partiet sine lister for WASG , og partiene dannet en felles fraksjon i Forbundsdagen etter valget.

Overvaking [ rediger | rediger kilde ]

Die Linkspartei.PDS har gjennom mange ar vært observert av Bundesamt fur Verfassungsschutz og nevnt i den arlige Verfassungsschutzbericht under ≪venstreekstreme bestrebelser og mistenkelige tilfeller≫. Ogsa det nye partiet Die Linke har fløyer som beskrives som venstreekstreme. Saledes heter det i Verfassungsschutzbericht 2006 :

Utviklingen av ≪Die Linkspartei.PDS≫ ble i 2006 i stor grad preget av bestrebelsene, frem til 30. juni 2007, pa a sla partiet sammen med ? det ikke-ekstremistiske ? partiet Arbeit & Soziale Gerechtigkeit til et felles parti: ≪Die Linke≫. Begge partiene offentliggjorde 10. desember i Berlin utkast til felles program, bl.a. Programmatische Eckpunkte auf dem Weg zu einer neuen Linkspartei in Deutschland , som en viktig forutsetning for et felles venstreparti. Programmatiske utsagn fra ≪Die Linkspartei.PDS≫ gir fremdeles faktiske holdepunkter for venstreekstreme bestrebelser i henhold til Bundesverfassungsgesetz , selv om partiet forsøker a fremsta som et nytt, reformorientert venstreparti. Basert pa program og vedtekter er som tidligere apent ekstremistiske krefter virksomme innenfor partiet. Videre samarbeider partiet ? dels gjennom faste strukturer ? med inn- og utenlandske venstreekstremister≫.

I mai 2008 bestemte den føderale innenriksministeren, Wolfgang Schauble , at Die Linke ogsa i fremtiden skal observeres av Bundesamt fur Verfassungsschutz . Han begrunnet det med at det finnes ≪apent ekstremistiske sammenslutninger≫ i partiet. Dette skjedde i forbindelse med fremleggingen av Bundesverfassungsschutzbericht 2007, som over 6 sider behandler ekstremister og gammelkommunister i Die Linke.

Delstatenes kontorer for forfatningsbeskyttelse har forskjellig praksis: I for eksempel Bayern og Baden-Wurttemberg blir hele partiet Die Linke observert og klassifisert som venstreekstremt. I andre delstater som Sachsen , er det bare deler av partiet som observeres. I noen delstater som i Brandenburg blir Die Linke ikke observert i det hele tatt. Disse forskjellene kan begrunnes med forskjellige politiske flerheter i hver delstat. Ogsa en rekke enkeltpolitikere for Die Linke blir observert pa individuelt grunnlag.

Forhold til tidligere Stasi-medlemmer [ rediger | rediger kilde ]

Linkspartei.PDS har tidligere blitt kritisert av kommissæren for Stasi-arkivene, Marianne Birthler , for a nominere en rekke politikere med fortid som Stasiangivere.

Den partinære avisen Neues Deutschland , som utgis av partiets tidligere leder Lothar Bisky , er samlokalisert med en organisasjon for tidligere DDR-funksjonærer, ≪ Gesellschaft zur Rechtlichen und Humanitaren Unterstutzung ≫.

Partiledelse pa forbundsplan [ rediger | rediger kilde ]

Partiledelsen til Die Linke har fra partiets grunnleggelse vært delt pa to personer.

Navn Tiltredelse Fratreden
Lothar Bisky Lothar Bisky 16. juni 2007 15. mai 2010
Oskar Lafontaine Oskar Lafontaine 16. juni 2007 15. mai 2010
Gesine Lötzsch (2011) Gesine Lotzsch 15. mai 2010 10. april 2012 (avgatt)
Klaus Ernst Klaus Ernst 15. mai 2010 2. juni 2012
Katja Kipping 2. juni 2012 27. februar 2021
Bernd Riexinger Bernd Riexinger 2. juni 2012 27. februar 2021
Susanne Hennig-Wellsow 27. februar 2021 [8] 22. april 2022. [9]
Janine Wissler 27. februar 2021 [8] Sittende
Martin Schirdewan 25. juni 2022 [10] Sittende


Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪Die Linke: Geschichte, Vorsitz und Ziele der gesamtdeutschen Linken≫ . Frankfurter Rundschau (tysk) . 13. desember 2021. Arkivert fra originalen 28. mars 2022.  
  2. ^ "Gegen den Ampel-Trend: Grune wachsen weiter" ; besøksdato: 14. mars 2023; publisert i: Merkur; utgivelsesdato: 2. mars 2023.
  3. ^ ≪die-linke.de≫ . Arkivert fra originalen 10. april 2012 . Besøkt 11. april 2012 .  
  4. ^ ndr.de Besøkt 15. april 2012
  5. ^ die-linke.de Arkivert 17. januar 2013 hos Wayback Machine .Besøkt 15. april 2012
  6. ^ Jens Taken: DIE LINKE ? Wahlerschaft und Mitglieder, Bundeszentrale fur politische Bildung ? Dossier Parteien
  7. ^ Verfassungsschutzbericht 2006, ≪Linksextremistische Bestrebungen und Verdachtsfalle≫, s. 145 Arkivert 21. mai 2009 hos Wayback Machine .
  8. ^ a b ≪Siebenter Parteitag der LINKEN≫ . DIE LINKE (engelsk) . Besøkt 1. mars 2021 . ≪Betinget av bekreftelse i brevvalg≫  
  9. ^ ≪ZEIT ONLINE | Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder im PUR-Abo. Sie haben die Wahl.≫ . www.zeit.de . Arkivert fra originalen 22. april 2022 . Besøkt 22. april 2022 .  
  10. ^ Bubrowski, Helene; Erfurt. ≪Parteitag der Linken: Das Wagenknecht-Lager hat verloren≫ . FAZ.NET (tysk) . ISSN   0174-4909 . Besøkt 26. juni 2022 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]