Den ortodokse kirke i Konstantinopel
eller
det økumeniske patriarkat av Konstantinopel
er et av de fire oldkirkelige
patriarkatene
i
den ortodokse kirke
. Blant disse har det høyest æresrang og ledes av
den økumeniske patriark
, som er
primus inter pares
blant de ortodokse kirkelederne og talsmann for den ortodokse
kommunionen
. Kirkens hovedsete er i
Istanbul
(senantikkens
Konstantinopel
).
Det økumeniske patriarkatet omfatter i dag de ortodokse troende i
Tyrkia
(unntatt
provinsen Hatay
), den
greske
øya
Kreta
, arkipelet
Dodekanesene
og
Athosfjellet
. I patriarkatets tyrkiske stamomrader utgjør ortodokse kristne i dag et lite mindretall. Til gjengjeld er det økumeniske patriarkatet ansvarlig for ortodokse samfunn i andre verdensdeler som ikke eksplisitt er underlagt andre kirker. Det samlede medlemstallet anslas dermed til 3,5 millioner.
Kirkens liturgi feires hovedsakelig pa
gammelgresk
. I diasporaen og de autonome delkirkene brukes ogsa en rekke andre sprak.
Bispedømmet i
Bysants
skal ha blitt grunnlagt av
apostelen Andreas
. Det var i begynnelsen
suffraganbispedømme
under
Heraklea erkebispedømme
(byen heter na
Marmara Ere?lisi
). Da Romerrikets nye hovedstad
Konstantinopel
ble lagt til Bysants i
330
, ble bispedømmet opphøyet til
erkebispedømme
. Pa
kirkekonsilet i 381
ble det bestemt at
metropolitten
av Konstantinopel skulle ha høyest æresrang nest etter
biskopen av Roma
. Samtidig ble Konstantinopels
kirkeprovins
definert til a omfatte
Hellas
,
Thrakia
og
Lilleasia
.
Pa
konsilet i Khalkedon
(
451
) ble de fem høyeste bispesetene (Roma, Konstantinopel,
Alexandria
,
Antiokia
og
Jerusalem
) for første gang omtalt som
patriarkater
. Konsilet utvidet ogsa Konstantinopels jurisdiksjon til omrader ≪blant barbarer≫. Selv om det er usikkert hva kirkemøtet den gang la i formuleringen, har den i etterkant blitt tolket slik at patriarken av Konstantinopel hadde ansvaret for alle omrader som ikke eksplisitt var underlagt andre patriarker. I praksis var patriarkatets vestgrense (mot Roma-patriarkatet) sammenfallende med grensen mellom
Vest
- og
Østromerriket
(dvs. gikk ved omtrent 19° Ø gjennom dagens
Montenegro
og
Serbia
); grensen mot Antiokia-patriarkatet forløp syd og øst for det
pontiske
distrikt (gjennom dagens sydøstlige
Tyrkia
).
Flere omrader ble skilt ut som
autokefale
(selvstendige) kirker etter at de hadde blitt politisk uavhengige riker. Dette skjedde i
919
med
Bulgaria
, i
1219
med
Serbia
, og i
1448
erklærte
den russiske kirke
seg for autokefal (anerkjent i
1589
). Den
osmanske
erobringen av Konstantinopel i
1454
hadde ingen umiddelbar betydning for patriarkatet, selv om kirkens selvraderett ble sterkt innskrenket. Den største endringen var derimot at den kirka etter hvert ble redusert til en religiøs minoritet i sitt eget stamomrade.
Patriarkatets areal minsket ytterligere da
Hellas
og
Romania
fikk opprettet autokefale kirker pa 1800-tallet og
Albania
i
1937
. Derimot omfatter patriarkatet i dag en lang rekke menigheter i
diasporaen
(hovedsakelig i
Vest-Europa
,
Amerika
og
Oseania
).
Bispedømmer i patriarkatets opprinnelige omrade
[
rediger
|
rediger kilde
]
Patriarkatet omfatter ett tyrkisk erkebispedømme ved
Bosporos
,
Marmarahavet
og
Dardanellene
og ett gresk erkebispedømme pa øya
Kreta
. De er overordnet hver sin
kirkeprovins
med flere underordnete bispedømmer.
- Konstantinopel erkebispedømme
- Kreta erkebispedømme
(
Heraklion
)
- Arkalokhorion, Kastelion und Viannos bispedømme
- Gortyna og Arkadia bispedømme
- Ierapetra und Siteia bispedømme
- Kissamos und Selinos bispedømme
- Kydonia und Apokoronos bispedømme
- Lampi, Syvritos und Sfakia bispedømme
- Petra und Khersonisos bispedømme
- Rethymnon und Avlopotamos bispedømme
Den greske øygruppa
Dodekanesene
bestar av fem bispedømmer og et
eksarkat
som er direkte underlagt den økumeniske patriarken.
- Karpathos og Kasos bispedømme
- Kos og Nisyros bispedømme
- Leros, Kalymnos und Astypalaia bispedømme
- Rhodos bispedømme
- Symi bispedømme
Bispedømmer under gresk forvaltning
[
rediger
|
rediger kilde
]
De følgende bispedømmene i Nord-Hellas er underlagt Konstantinopels jurisdiksjon, men administreres i henhold til en avtale av 1928 av
Den ortodokse kirke i Hellas
:
- Alexandroupolis bispedømme
- Didymoteikhon og Orestias bispedømme
- Drama bispedømme
- Dryinoupolis, Pogoniane og Konitsa bispedømme
- Edessa og Pella bispedømme
- Elassona bispedømme
- Elevtheroupolis bispedømme
- Filippi, Neapolis og Thasos bispedømme
- Florina, Prespe og Eordea bispedømme
- Goumenissa, Axioupolis og Polykastron bispedømme
- Grevena bispedømme
- Ierissos, Athos og Ardamerion bispedømme
- Ioannina bispedømme
- Kassandria bispedømme
- Kastoria bispedømme
- Khios bispedømme
- Kitros bispedømme
- Lankadas bispedømme
- Lemnos bispedømme
- Maronia og Komotene bispedømme
- Mithymna bispedømme
- Mytilene bispedømme
- Nea Krene og Kalamaria bispedømme
- Neapolis og Stavroupolis bispedømme
- Nikopolis og Preveza bispedømme
- Paramythia, Filiata og Geromerion bispedømme
- Polyane og Kilkis bispedømme
- Samos og Ikaria bispedømme
- Serrai og Nigriti bispedømme
- Servia og Kozani bispedømme
- Siderokastron bispedømme
- Sisanion og Siatista bispedømme
- Thessaloniki bispedømme
- Veria og Naousa bispedømme
- Xanthi bispedømme
- Zikhna og Nevrokopion bispedømme
Noen av de eldste og/eller større bispedømmene i
diasporaen
har fatt status som erkebispedømme. Ett av disse (det amerikanske) har underordnete bispedømmer.
De resterende gresk-ortodokse diaspora-menighetene i Europa, Sør-Amerika, Øst-Asia og Oseania er organisert i vanlige bispedømmer.
- Belgia bispedømme og eksarkat for Nederland og Luxembourg (
Brussel
)
- Buenos Aires
bispedømme og eksarkat for Sør-Amerika
- Frankrike bispedømme (
Paris
)
- Hongkong
og Sørøst-Asia bispedømme og eksarkat for Filippinene
- Korea og Japan bispedømme og eksarkat for Nordøst-Asia (
Seoul
)
- Mexico bispedømme og eksarkat for Mellom-Amerika og Karibia (
Mexico by
)
- New Zealand bispedømme og eksarkat for Oseania (
Wellington
)
- Singapore
og Sør-Asia bispedømme
- Spania og Portugal bispedømme (
Madrid
)
- Sveits bispedømme (
Lausanne
)
- Sverige og hele Norden bispedømme
og eksarkat for Nord-Europa (
Stockholm
)
- Toronto
og hele Canada bispedømme
- Tyskland bispedømme og eksarkat for Mellom-Europa (
Bonn
)
- Østerrike bispedømme og eksarkat for Ungarn og Sentral-Europa (
Wien
)
De følgende enhetene er langt pa vei selvstyrte, men utgjør ikke fullt autonome kirker, og ligger under den økumeniske patriarkens jurisdiksjon.
I tillegg kommer fem
stavropegiale
klostre
:
- St. Anastasia Farmakolytria-klosteret, Vasilika, Hellas
- Vlatades-klosteret, Thessalonica, Hellas
- Johannes Døperen-klosteret, Essex, Storbritannia
- Guds moders kloster, Alabama, USA
- St. Irene Chrysovalantou-klosteret, Astoria, USA
De følgende ortodokse kirkene er
autonome
, men ikke
autokefale
. Det betyr at de er selvstyrte i alle andelige og administrative spørsmal, bortsett fra at kirkenes overhoder ma godkjennes og innsettes av den økumeniske patriarken.
Mange av de naværende ortodokse kirkene var opprinnelig underlagt det økumeniske patriarkat. De ble pa ulike tidspunkt anerkjent som
autokefale
, er altsa i dag fullstendig uavhengige kirker pa lik linje med den ortodokse kirke i Konstantinopel. Kirkene som pa denne maten ble utskilt fra det økumeniske patriarkat, er:
|
|---|
| Oldkirkelige
patriarkater
| | |
|---|
| Andre patriarkater
| |
|---|
| Andre
autokefale kirker
| |
|---|
| Autonome og selvstyrte kirker*
| |
|---|
De oldkirkelige patriarkatene er sortert etter æresrang, de resterende kirkene alfabetisk.
* Det overordna patriarkatet er angitt i parentes.
** Autokefali/autonomi er ikke anerkjent av alle ortodokse kirker.
|