Artikkelen inngar i serien om Europas historie
Epoker
Antikken Tidlig middelalder Høymiddelalderen Senmiddelalderen Tidlig moderne tid Renessanse og reformasjon (1453?1556) Motreformasjon og religionskrig (1556?1648) Opplyst enevelde (1648?1789) Europa pa 1800-tallet Første verdenskrig Andre verdenskrig Den kalde krigen Den europeiske union

Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri. I begynnelsen var det snakk om manuelt drevne maskiner, som spinnemaskinen ≪ Spinning Jenny ≫, men utviklingen tok særlig fart etter oppfinnelsen av dampmaskinen , seinere ogsa med elektrisitet og stadig mer automatisert maskineri. Man pleier ofte a dele den industrielle revolusjon i to perioder: Den første, som stort sett er knyttet til Storbritannia mot slutten av 1700-tallet , ^[1] og den andre, som spredte seg videre til Belgia og Frankrike utover 1800-tallet ^[2] og deretter Tyskland og USA i siste halvdel 1800-tallet . Pa slutten av 1800-tallet ble industrialisering preget av kjemi, olje, elektrisitet samt bruk av forbrenningsmotoren , og Storbritannia ble forbigatt av Tyskland og USA. ^{[3] [4] [5] [6] [7]}

Den industrielle revolusjon regnes av mange historikere for a være den mest omfattende endring i menneskehetens historie siden jordbruksrevolusjonen i det gamle Mesopotamia for omtrent 10 000 ar siden.

Betegnelsen industrial revolution var utbredt i Storbritannia fra rundt 1840 og skrev seg trolig fra franske kommentatorer som beskrev de økonomoiske og sosiale endringene i samtiden. Friedrich Engels brukte betegnelsen for a beskrive en dramatisk hendelse. Arnold Toynbees forelesninger ved Oxford (publisert 1884) førte til at begrepet ble fast etablert blant historikere. Toynbee satt startpunktet til 1760 og mente at prosessen var fullendt rundt 1850. ^[8]

Den første industrielle revolusjonen [ rediger | rediger kilde ]

Den første, industrielle revolusjon strekker seg over en drøy hundrearsperiode fra omkring 1760 til 1850, og er først og fremst knyttet til Storbritannia , og da særlig Nord- og Midt- England samt sørlige deler av Skottland og Wales .

Den industrielle revolusjon oppstod av mange arsaker. At visse reformer i jordbruket begynte før de industrielle, kan ha lagt forholdene til rette for dem. Et mer avansert jordbruk med blant annet nye typer ploger og samaskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips, og økt kunnskap bidro til større produktivitet og vekst. Dette gjorde mange av bøndene, husmennene og landarbeiderne overflødige, og mange av dem ble tvunget til industriomradene for a ta seg arbeid pa fabrikker.

En annen viktig faktor var at folketallet hadde vokst betydelig før den industrielle revolusjon og fortsatte a øke i perioden. Dette skyldtes blant annet høyere gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier . Dermed ble tilgangen pa arbeidskraft til a betjene fabrikkene større.

Transportsystemene ble kraftig forbedret i perioden og utbyggingen av kanaler og senere jernbaner gav tilgang til større markedsomrader. Pa denne tiden hadde Storbritannia dessuten god tilgang pa ravarer. For det første, rike forekomster av kull , som var blitt industriens viktigste energikilde, og for det andre, handelskontrakter som sikret god tilgang pa blant annet bomull og silke.

Tilgangen pa kapital var en annen viktig faktor. Noen matte investere i de nye fabrikkene. Storbritannia viste stor kreativitet nar det gjaldt investering, deriblant leie av lokaler, betaling i avdrag og et bruktmarked for maskiner. Handelsmenn og jordeiere var sosiale grupper med penger til a investere og bidro blant annet til investeringer i kanalselskaper og finansiering av kullutvinning, samt kapital til lan, ofte basert pa personlig tillit. Storbritannia hadde ogsa etter hvert utviklet et egnet bank- og finanssystem for overføring av kapital mellom næringssektorer, og under den industrielle revolusjon vokste antall banker i England fra en handfull til flere hundre.

Innovasjoner preget dessuten den industrielle revolusjon og noen av disse var banebrytende. To eksempler er ≪Spinning Jenny≫, en handdrevet spinnemaskin, og dampmaskinen , som gjorde at kull ble en viktig energikilde. Nye mater a produsere pa, sakalte prosessinnovasjoner, dukket ogsa opp, ofte ved hjelp av eksperimentering med nye metoder. Damptog som ≪ The Rocket ≫, ble brukt til transport av bade kull og folk. Dette var en revolusjonerende mate a transportere materialer pa.

Omtrent pa denne tiden ble ogsa kullkraft den viktigste kraftkilden i samfunnet. Frem til da hadde treverk vært ryggraden i nær sagt alle industrigrener i sivilisasjonen, og som brensel forøvrig. Avskogingen som følge av dette foregikk etterhvert raskere enn nye trær kunne vokse til. For a unnga en kollaps var det tvingende nødvendig a komme opp med et alternativ for trevirke, noe kullet egnet seg utmerket til.

De nye metodene var ikke alltid populære blant arbeidsfolk, som sa arbeidsplassene sine forsvinne. Luddittene utgjorde en bevegelse som førte til opprørslignende tilstander omkring 1810.

Den andre industrielle revolusjonen [ rediger | rediger kilde ]

Den andre, industrielle revolusjon spredte seg fra omkring 1850 til 1920 og var preget av at en hel rekke land gjennomgikk en industriell omstillingsprosess. Tyskland og USA var i spissen og overtok Storbritannias posisjon som ledende industriland.

Telegrafen , telefonen og bilen er eksempler pa nyvinninger som satte sitt preg pa denne perioden, og utnyttelse av elektrisiteten ble pa mange mater et symbol, slik som dampmaskinen hadde blitt det under den første industrielle revolusjon. Perioden var ogsa preget av serie- og masseproduksjon , og det kom ny industri og nye produksjonsmater, deriblant fremstilling av stal og kunstige fargestoffer. I denne nye industrien foregikk produksjonen i store enheter med flere tusen ansatte. Store fabrikker med et stort antall mennesker skapte grobunn for fremveksten av den moderne arbeiderbevegelsen. Man fikk organisering av streiker, og etter hvert bedre arbeidsforhold.

Den amerikanske og engelske kapitalismen utviklet seg forskjellig i løpet av den andre industrielle revolusjon. Det ligger mange faktorer til grunn for denne utviklingen, men man kan si at Storbritannia ikke hadde en tilstrekkelig viril og omstillingsdyktig elite da de økonomiske utfordringene kom fra USA og Tyskland. Dette viste seg blant annet i den storstilte utbyggingen av jernbaner i hele USA. Jernbanen bandt USA fysisk sammen og det amerikanske næringslivet drog nytte av at det apnet seg et stort innenlandsmarked. Stor innvandring bidrog dessuten til a forstørre dette markedet ytterligere.

En annen grunn til at USA fikk en særstilling som verdens ledende land økonomisk sett, var at myndighetene førte en næringspolitikk som gjorde at initiativrike entreprenører møtte fa hindringer nar de ville starte ny næringsvirksomhet. Denne perioden brakte ogsa frem nye organisasjonsmessige innovasjoner, som etter hvert fikk sitt utspring i amerikanske storbedrifter. Dette ble gjort ved a sla sammen mindre bedrifter til større konsern, noe som ikke var vanlig i Storbritannia. Storbedriftene hadde en høy produktivitetsgevinst og dermed ogsa et konkurransefortrinn. Amerikansk kapitalisme skilte seg dessuten ut ved a dele eierskapet og ledelsen i virksomhetene. Dette førte til at man fikk børsnoterte aksjeselskaper der aksjene som regel ble spredd pa en rekke investorer.

Som en oppsummering kan man si at den amerikanske formen for kapitalisme var preget av konkurranseorientering, og en stor grad av markedsøkonomi . I Storbritannia var det derimot mye vanligere med sma bedrifter som var uavhengig av hverandre, ofte eid av personer eller familier. Personlig kapitalisme er ofte brukt som betegnelse pa kapitalismen som fantes i Storbritannia pa denne tiden.

I denne perioden ble England styrt av dronning Victoria . Den blir derfor ogsa kalt for Victoriatiden .

Den industrielle revolusjon i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Storbritannia var det klart førende industrilandet gjennom mesteparten av 1800-tallet . Belgia fulgte etter pa 1820-tallet , siden Frankrike og fra 1850-tallet ogsa Tyskland og USA . Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. De første dampdrevne tekstilfabrikkene ble opprettet rundt 1850. I perioden 1840?1870 ble teknologi til tekstilindustrien hentet fra Storbritannia bade i form av maskiner og fagfolk, noen av fagfolkene ble værende og sto for driften samt opplæring av norske arbeidere. Ogsa i verkstedindustrien var det betydelig innflytelse fra Storbritannia. Fra rundt 1870 begynte norske tekstilfabrikker a importere maskiner fra tyske produsenter, særlig i Chemnitz . Pa slutten av 1800-tallet ble norske handelsmøller sterkt modernisert særlig med maskiner fra Tyskland. Dampsagbruk og høvlerier kom pa 1860-tallet , tremasse -industrien pa 1870-tallet , cellulose - og papirindustrien fra 1880-tallet og den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrien begynte rundt 1900. Ved arhundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til første verdenskrig i 1914 kunne Norge kalles et industrisamfunn. Industrialiseringen var sterkest i Kristiania (Oslo), Drammen , Grenland og Østfold . Etterhvert ble det ogsa skapt lokalsamfunn dominert av industri, som Rjukan og Ardal . ^{[9] [10]}

Den industrielle revolusjon førte til sosiale og demografiske endringer i Norge. Mange søkte til byene og folketallet der økte ekspansivt. Arbeidsfolk i byene som jobbet pa fabrikker levde ofte i darlige kar og industrialiseringen førte med seg fattigdom og sykdom, bl.a. skildret i Oskar Braatens romaner.

Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsniva antas a være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia pa 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var tallene henholdsvis 735 og 765 dollar. Den ≪andre industrielle revolusjon≫ pa slutten av 1800-tallet var særlig viktig for Norge og Tyskland ble fra rundt 1900 (til andre verdenskrig ) den viktigste kilden til teknologi i Norge; kjemi, elektrisitet og etterhvert forbrenningsmotoren spilte viktige roller i denne perioden. ^[10]

Forskning og analyser [ rediger | rediger kilde ]

Ifølge Katrine Bruland , professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo , bør industrialiseringen betraktes som en langvarig og bred utvikling som begynte særlig i England rundt ar 1400. Dette beskrives heller som en evolusjon enn en revolusjon. I Brulands perspektiv var ikke maskinene (som dampmaskinen og tekstilmaskin) i seg selv avgjørende, men verktøymaskiner som brukes til a lage andre maskiner. Ifølge Bruland var innovasjonsprosesser som foregikk pa mange andre omrader enn dampmaskin og tekstilmaskiner. Ifølge Bruland var ikke den industrielle revolusjonen en enkelt hendelse i britisk historie. ^{[11] [12]}

Statistikk fra tiden 1750?1850 viser at endringene var gradvise med relativ langsom vekst i industriproduksjon og produktivitet, investeringer anlegg endret seg langsomt, og det var en gradvis overgang fra sysselsetting dominert av landbruk til andre sektorer. Vekst i brutto nasjonalprodukt pa slutten av 1700-tallet var relativt liten. Det er anslatt at produktiviteten 1760?1800 vokste 0,2 % arlig mens 1830?1860 var veksten pa 1 %. Maxine Berg og Pat Hudson fremholder samtidig at i sum var det omfattende og radikale endringer som var apenbare i samtiden. ^[14] Fokuset pa disse gradvise endringene kalles pa engelsk til dels gradualist perspective . ^[15]

Den britiske historikeren Phyllis Deane (1918?2012) skrev at industrielle revolusjoner typisk inkluderer flere relaterte prosesser: ^[1]

1. systematisk og utbredt bruk av vitenskap og empirisk kunnskap produksjonsprosesser
2. spesialisering av økonomisk virksomhet for produksjon for et stort marked (nasjonalt eller internasjonalt) snarere enn privat eller lokal bruk
3. urbanisering: flytting fra landdistrikter til byer
4. ≪upersonlige≫ produksjonsmidler slik at de er knyttet til bedrifter i stedet for familier eller stammer
5. vekst i produksjon av foredlete produkter
6. utstrakt bruk av kapitalvarer (maskiner) som et supplement eller substitutt for mennesker
7. fremvekst av en samfunnsklasse kjennetegnet ved eierskap til produksjonsmidler (i stedet for eierskap til jord)

Den britiske historikeren Arnold Toynbee introduserte begrepet industriell revolusjon i en forelesningsrekke ved University of Oxford i 1880?1881. Toynbee brukte arstallet 1760 startpunkt. Professor J.U. Nef mente at de teknologiske endringene og storskala industriproduksjon hadde utgangspunkt pa 1500-tallet og tidlig 1600-tall. Nef mente industrialiseringen ikke var en plutselig og distinkt endring pa slutten av 1700-tallet. Andre forskere (blant andre Walther G. Hoffmann og Walt Rostow ) mener at tall for industriproduksjon og trafikk i britiske havner viser arene 1780?1800 som de avgjørende. ^[1]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Kapittelet Den industrielle revolusjon i Kare D. Tønnesson (1985). To revolusjoner: 1750?1815 . Oslo: Aschehoug. ISBN   8203105947 .   bind 10 i Aschehougs verdenshistorie
• Historiens folk og riker : 1800?1850 : Den industrielle revolusjon 1800?1850 . Oslo: Gyldendal. 1991. ISBN   8205190542 .  
• Kapittel 4 Den industrielle revolusjon i Rolv Petter Amdam (red.) (2000). Markedsøkonomiens utvikling . Bergen: Fagbokforl. s. 51?66. ISBN   8276746691 .  
• T.S. Ashton (1948): The Industrial Revolution (1760?1830) , Oxford University Press, ISBN 0-19-500252-0 Nettutgave Arkivert 10. februar 2010 hos Wayback Machine .
• David S. Landes (1969). The Unbound Prometheus: Technological Change and Industrial Development in Western Europe from 1750 to the Present University of Cambridge ISBN 0-521-09418-6
• Paul Mantoux: Den industrielle revolusjon . Nisus Forlag. 2018.

Den industrielle revolusjon og Norge

• Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten (2000). Norsk økonomi i det nittende arhundre . Bergen: Fagbokforl. ISBN   8276743528 .  
• Kjeldstadli , Myklebust og Thue (red.) (1994). Formingen av industrisamfunnet i Norden fram til 1920 . Oslo: TMV. ISBN   8213001044 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Industrial revolution ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Industrial revolution ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons