≪
De lange knivers natt
≫
[a]
var en blodig politisk utrenskning i
det nasjonalsosialistiske Tyskland
som begynte natt til
30. juni
1934
. Aksjonene ble satt i gang av
Adolf Hitler
, lederen i
det tyske nazistpartiet
, og ble utført av partiets ideologiske elitetropper i
Schutzstaffel
(SS) og det hemmelige politiet
Gestapo
. Prosessen hadde kodeordet ≪Kolibri≫ og varte i 48 timer. Den resulterte i at Hitler kvittet seg med ledelsen i
Sturmabteilung
(SA), partiets gatetropper, og andre i nazistpartiet som han følte hadde blitt en trussel mot partiet og hans egen vei til a bli eneveldig leder og
diktator
i Tyskland. Minst 85 personer ble drept i utrenskningen, men samlet dødstall kan ha vært flere hundre, og flere tusen ble arrestert.
[1]
[2]
Med seg i ledelsen av utrenskningene hadde Hitler sin nestkommanderende
Rudolf Hess
, riksmarskalk
Hermann Goring
, SS-leder
Heinrich Himmler
og hans nestkommanderende
Reinhard Heydrich
, samt propagandaminister
Joseph Goebbels
.
[3]
Nasjonalsosialismen
hadde fra begynnelsen av vært trukket i flere retninger, og en av de store motsetningene var den mellom de som hadde en anti-establishment innstilling og sa pa kampen for at den vanlige mann skulle ha gode betingelser som det viktigste, og de som først og fremst vektla den nasjonalistiske siden ved
ideologien
. Det ble etterhvert klart at Hitler pa et tidspunkt ville matte velge mellom de to retningene.
Det hadde i 1934 allerede vært strid omkring
Ernst Rohm
i femten ar. Han var en god venn av Hitler, og SA hadde under hans ledelse, først i lavere posisjoner og fra
1931
som leder, vært et viktig redskap for a sikre NSDAP et overtak pa kommunistene i gatene.
Rohm dannet sammen med
Gregor Strasser
venstrefløyen av partiet, og begynte a snakke om behovet for en andre
revolusjon
. Etter at
NSDAP hadde kommet til makten
, mente de det var pa tide a styrke de tyske arbeidernes stilling og at partiet ikke matte bremse opp fremdriften. Hitler kom dermed i klemme, ettersom han var avhengig av pengestøtte fra konservative industriledere. Rohm hisset ogsa pa seg moderate offiserer i de regulære væpnede styrker, ettersom han til stadighet uttalte at SA en dag ville bli en del av hæren. Offiserene var pa ingen mate interessert i a fa den udisiplinerte gruppen inn i sine rekker.
4. juni
1934 tilkalte Hitler Rohm, og forsøkte a fa ham til a roe seg ned. De hadde en fem timer lang samtale, hvor Hitler forklarte at han ikke ville oppløse SA som han sto i sa stor gjeld til, men han ga hele organisasjonen permisjon uten uniform i august, for a fa en nedkjølingsperiode. De to avtalte en nytt møte i
Bad Wiessee
den
1. juli
.
Pa morgenen
29. juni
innkalte Hitler SA-Obergruppenfuhrer
Viktor Lutze
til hotellet han bodde pa i
Bad Godesberg
, og gav ham uventet beskjed om at han skulle ta over ledelsen av SA. Samme dag fløy Joseph Goebbels inn fra
Berlin
, og fortalte Hitler at
Karl Ernst
var i ferd med a samle SAs stormtropper. Dette var en bløff; Ernst hadde nettopp giftet seg, med Rohm og Hermann Goring som forlovere, og var pa vei til
Bremen
for a dra pa bryllupsreise med et skip til
Madeira
.
Klokken ett pa natten fikk Hitler beskjed fra Goring og Heinrich Himmler om at SA planla en oppstand i Berlin pa morgenen. Hitler bestemte seg da for a rense ut de han mente var forrædere. Goring fikk ansvaret i Berlin, mens
Adolf Wagner
,
Bayerns
innenriksminister, fikk ansvaret i
Munchen
, SAs andre store tyngdepunkt. Wagner skulle fa støtte av to kompanier fra
Leibstandarte-SS Adolf Hitler
som ble sendt fra Berlin under
Sepp Dietrichs
kommando.
Hitler fløy sammen med Goebbels og Lutze til Munchen, og landet der klokken fire pa natten. To SA-ledere, Scheinhuber og Schmidt, ble tatt i varetekt. Da de hilste føreren fikk Hitler et raserianfall, og rev av dem distinksjonene. Han trakk sin
revolver
, men en av hans livvakter,
Emil Maurice
trakk raskere og skjøt begge pa kloss hold. Hitler skal ha sparket et av likene og sagt at de to ikke var de mest skyldige.
De reiste sa videre til
Bad Wiessee
ved innsjøen
Tegernsee
, hvor Rohm og flere av hans nærmeste medarbeidere bodde pa hotell. Hitler banket selv pa Rohms dør. Rohm, som la og sov, ble overrasket ettersom de ikke hadde en avtale før neste dag. Hitler ga ordre om at Rohm skulle arresteres. Samtidig gikk SS-soldater inn i rommet ved siden av. Der fant de SA-Oberguppenfuhrer
Edmund Heines
i seng med sin mannlige sjafør, begge ble skutt umiddelbart. Rohm ble, sammen med likene av de to andre, plassert i en ventende bil.
I Munchen hadde Rudolf Hess, Hitlers nestkommanderende, gjort
Det brune hus
til en felle for SA-offiserer. Etterhvert som de ankom ble de arrestert og ført til Stadelheim fengsel. Hitler reiste dit, og beordret flere henrettelser.
Hitler hadde ogsa ringt til Berlin, og gitt Goring og Himmler ordre om a sette igang utrensningen der. Mer enn 150 SA-ledere ble arresterte og plassert i en kullkjeller i lokalene til Leibstandarte-SS Adolf Hitler i det tidligere
Preußische Hauptkadettenanstalt
i Lichterfelde. De fleste hadde ingen anelse om hva som foregikk. De ble ledet ut, fire av gangen, til en apen gardsplass, hvor det sto en pelotong pa atte mann. Henrettelsene varte over flere timer, og pelotongen matte byttes ut flere ganger pa grunn av den enorme pakjenningen.
Ernst Rohm ble holdt i en celle, og etter to dager fikk han levert en revolver med beskjed om at han skulle ≪gjøre det ærbare≫, bega selvmord, innen ti minutter. Han nektet a gjøre dette, og dermed gikk to vakter etter ordre fra Sepp Dietrich inn og skjøt ham.
Det er uklart hvor mange som ble drept i løpet av de lange knivers natt og de pafølgende dagene. Minst 77 av høyere rang ble henrettet, og det er spekulert i at sa mange som 1000 ble henrettet totalt. I tillegg til de egentlige malene, de venstreorienterte innen partiet, var det ogsa andre som ble drept, da enkelte benyttet anledningen til a kvitte seg med rivaler. For eksempel skal Goring ha satt opp general og tidligere rikskansler
Kurt von Schleicher
pa dødslisten fordi han var misunnelig pa hans rang og innflytelse. Generalen hadde vært pensjonist siden januar
1933
, og støttet pa ingen mate Rohms ideer, men bade han og hans kone ble drept i deres hjem. Deres fjorten ar gamle datter ble fortalt at hun ogsa ville bli drept dersom hun fortalte noen hva hun hadde sett.
Hitler selv fikk henrettet tre personer som hadde sett han og niesen hans sammen den kvelden hun antagelig begikk
selvmord
. Hitler hadde nektet at de hadde vært sammen den kvelden, og disse vitnene som jobbet pa et hotell hvor de hadde vært sammen, lagde problemer for hans troverdighet.
Gregor Strasser ble skutt i sin celle av en SS-soldat, som senere skrøt av handlingen. Visekansler
Franz von Papen
ble overvaket i flere dager, men klarte seg, hans sekretær Herbert von Bose ble skutt og drept ved sitt skrivebord, og von Papens samarbeidspartner i forbindelse med
Marburgtalen
,
Edgar Julius Jung
, ble drept i fengsel.
I Munchen ble
Gustav Ritter von Kahr
, som hadde slatt ned
ølkjellerkuppet
, hentet fra sitt hjem, mishandlet og etterlatt i en myr.
Det ble ogsa gjort feil i all forvirringen. En kjent musikkritiker,
Willi Schmid
, ble drept fordi han ble blandet sammen med en Willi Schmidt som sto pa listen. Rudolf Hess besøkte senere enken og ba om unnskyldning for feiltagelsen.
Karl Ernst ble arrestert nær Bremen og sendt til Berlin, hvor han ble henrettet.
1. juli
kunngjorde pressen, som var under streng kontroll, at atte SA-ledere var henrettet. von Schleichers død ble nevnt som et ulykkestilfelle.
2. juli
ble Ernst Rohms død annonsert, og i nyhetsmeldingen ble han kalt ≪forræderen Rohm≫.
Viktigste ofre henrettet i de politiske utrenskningene under ≪De lange knivers natt≫ 30. juni-2. juli 1934
|
Ernst Rohm
(1887?1934),
leder i
SA
1931?1934
|
|
|
Gregor Strasser
(1892?1934),
leder i
NSDAP
til 1925, omstridt motstander av Hitler.
|
|
|
Kurt von Schleicher
(1882-1934),
general i
Reichswehr
og siste
rikskansler
i
Weimarrepublikken
|
|
|
Erich Klausener
(1885?1934),
jurist, katolsk politiker og antinazist
|
|
|
Edgar Jung
(1894?1934),
advokat og konservativ politiker som samarbeidet med
Franz von Papen
.
|
|
|
Ferdinand von Bredow
(1884?1934),
generalmajor og leder av
Abwehr
|
|
|
Karl Ernst
(1904?1934),
Gruppenfuhrer
i SA
.
|
|
|
Edmund Heines
, Gruppenfuhrer og Rohms nestkommanderende i SA og medlem av
Den tyske riksdagen
|
|
|
13. juli
talte Hitler til
Riksdagen
, og gav en formell forklaring pa hva som hadde skjedd. Etter a ha skjelt ut sine motstandere, nevnte han fire grupper som var en trussel mot
Det tredje rike
:
- Kommunister støttet av jøder
- Politiske ledere fra de gamle partiene
- Venstrerevolusjonære ledet av Rohm
- Selvoppnevnte kritikere og ryktespredere
Særlig den siste gruppen vakte oppsikt, fordi mange i Hitlers beskrivelse av ryktesprederne kjente igjen de som sto bak de lange knivers natt. Hitler insisterte ogsa pa at aksjonen ikke var ulovlig, men at den var et resultat av ≪en høyere justis≫.
Wilhelm Frick
skrev et forslag til en lov som legaliserte hele aksjonen, og denne ble raskt vedtatt av den kuede Riksdagen.
Victor Lutze satt som sjef i SA, og organisasjonen, som var pa 3 millioner menn før ≪De lange knivers natt≫, ble marginalisert innen maktstrukturen. SS overtok dens posisjon, og ble det viktigste militære elitekorpset i det nasjonalsosialistiske Tyskland, som opphørte i 1945.
[4]
Type nummerering
- ^
tysk
Nacht der langen Messer
eller
Rohm-Putsch
, ≪Rohmkuppet≫