Dans
er
rytmiske
kroppsbevegelser som gjøres med eller uten
musikk
. Dans er en av de eldste uttrykkene for
kultur
og
kunst
,
[1]
og har ogsa blitt brukt i
religiøse
ritualer. Mange danseformer har strenge regler for hvordan den skal utføres og gir kun sma spillerom for personlig tolkning og
improvisasjon
, mens man i andre danseformer kun setter grenser ved hva som er fysisk mulig a utføre.
Koreografi
innen dans er kunsten a lage og iscenesette en dans innenfor de reglene som er gitt av den bestemte danseformen med tanke pa fremføring av den. Enkelt sagt er koreografi visse bevegelser du skal gjøre i en viss rekkefølge for sa a lage en dans. Dans krever koordinasjon, utholdenhet, fleksibilitet og styrke. Dans sies a gi uttrykk for
følelser
og stemninger, og for a skape et sosialt fellesskap.
I noen kulturer blir dans oppfattet som noe
syndig
;
[2]
i vestlig kultur var dette stort sett tilfelle i
middelalderen
.
[3]
Saxo
omtaler ingen dansing under
blodgildet i Roskilde
; men 100 ar senere kunne man ikke tenke seg noen fest ved
hoffet
uten dans, sa i
Rydarboken
star at
kong Svend
slo
Knud
ihjel ≪den tiden da folk danset i
kongsgarden
≫.
[4]
Det var ringdans og kjededans til
folkeviser
som var pa moten da; men rundt
reformasjonen
dukket pardans opp i
Tyskland
, og var kjent i
Ditmarsken
før
1559
. Danske
adelsmenn
ble kjent med pardans under besøk i Tyskland, og ved
hertugen
av
Mecklenburgs
bryllup
med en dansk prinsesse ble den danske
sendemannen
sa fornærmet over a ha gatt glipp av ≪fordansen≫ med
bruden
, at han valgte a forlate selskapet. I 1580-arene hadde pardans vunnet innpass i
borgerskapet
i
København
og
Lund
. Den falt i to deler: Først en ≪fordans≫ der et enkelt par sirklet rundt pa dansegulvet; deretter en fellesdans, hvor alle parene danset med.
[5]
I Danmark ble pardansen forsøkt regulert i
laugenes
regelverk, ettersom pardans kan bli noe voldsom. Hvessinge gildeskra fra
1580
formaner om ≪at dere ikke kryster pikene for hardt, eller tar for dypt under pikenes
forklær
.≫
[6]
Her har en nok svingt hverandre rundt, med et grep rundt livet (≪omsvingsdans≫). I
1582
formaner Det danske kompagni i København sine medlemmer om at nar ≪fordanseren≫ valgte en ≪ærlig
dannekvinne
≫ som partner, skulle de andre dansende gjøre det samme. Men valgte ≪fordanseren≫ a danse med en pike, skulle alle danse med pikene. Lot man være, ble man bøtelagt 4
skilling
. Og ble ≪fordansen≫ ført med
thordiszeller
(fakler), fikk ingen velge seg en kvinne som dansepartner før ≪fordanseren≫ hadde valgt sin. St. Knuds gilde i Lund formaner i
1586
derfor sine medlemmer om at den, som danser uaktsomt med en kvinne og ≪svinger henne uskikkelig≫, skal bøte 4 skilling. Fra 1500-tallet vet man om
dødsfall
etter dans, og man patalte uskikken med at kvinner som satt innerst ved bordet, sprang over bordet for raskere a bli med i dansen. Ved kgl. recess av 1586 ble dans derfor forbudt under
maltidene
.
[7]
Dans har vært mye brukt i film, og kan i dag ofte sees i filmer fra
Bollywood
. Pa 80-tallet kom det flere dansefilmer fra USA, blant annet
Dirty Dancing
og
Fame
som ble populære ogsa i Norge.
I 2005 startet talentkonkurransen
So You Think You Can Dance
i USA. Showet slo godt an, og de amerikanske programmene har ogsa blitt sendt i Norge i tillegg til den norske utgaven,
Dansefeber
.
- Se ogsa
:
Selskapsdans
Swingdans
oppsto samtidig med
swingmusikken
i USA mot slutten av 1920-tallet.
Folkedans
er et generelt begrep for de danser som i forskjellige land tradisjonelt blir utført ved sosiale hendelser av mennesker uten formell eller profesjonell utdannelse.