En døpefont er en beholder eller et kar som inneholder dapsvann til bruk under dapsseremonien i kristne kirker . Døpefonten er en av de viktigste delene av kirkeinventaret, og kan være utført av stein, tre eller metall. Fonten er ofte rikt dekorert.

Plassering i kirkene [ rediger | rediger kilde ]

Opprinnelig var døpefonten sannsynligvis plassert ved kirkens lengdeakse mellom manns- og kvinnedøren som et symbol pa at dapen var inngangen til kristenlivet. ^{[ trenger referanse ]} I middelalderens siste arhundrer ble døpefontene ofte flyttet ytterligere mot inngangspartiet i vest, som dermed kom til a fungere som et slags dapskapell . ^{[ trenger referanse ]} Først etter reformasjonen ble døpefonten flyttet til sin naværende plassering nær ved eller i koret i østenden av kirken. ^{[ trenger referanse ]}

Døpefat og vannkanner [ rediger | rediger kilde ]

I de senere hundrearene har det blitt vanlig a legge et døpefat av metall oppi døpefonten og benytte en døpekanne for a fylle vann i fonten. ^{[ trenger referanse ]}

Døpefonter i middelalderen [ rediger | rediger kilde ]

Døpefonter av stein ble laget fra 1100-tallet og fremover i bade Norge , Norden og ellers i Europa . ^{[ trenger referanse ]} De er vanligvis utformet som en sirkulær eller mangekantet steinskal eller steinkum pa en smalere fot som er plassert pa en vid sokkel. Utsiden av skalen, foten og sokkelen er gjerne rikt utsmykket med relieffer og mer eller mindre frittstaende figurer som har vært malt i skarpe farger. ^{[ trenger referanse ]} Mange av døpefontene er tatt vare pa i kirker og pa museer, men malingen er for det meste vekk; kun enkelte spor her og der stadfester at det har vært vanlig a fargelegge steindøpefontene. ^{[ trenger referanse ]}

Motivene pa middelalderfontene kunne være hentet fra fortellinger i Bibelen eller fra legender og sagn . Men det er ogsa mange motiver som gir til kjenne en eller annen form for kristent budskap ved hjelp av symbolikk som er vanskelig a tolke i var tid, men som ma ha vært lett a forsta med den kunnskapen om hedenske forestillinger som folk hadde i middelalderen. Dessuten kan enkelte motiv trolig være knyttet til hendelser eller lokale forhold som man ikke kjenner til a vare dager. ^{[ trenger referanse ]}

Døpefonter i Danmark [ rediger | rediger kilde ]

Det finnes ogsa flere eksempler pa symbolske motiver som er ansett som upassende for kirkelig bruk i var tid, men som i tidligere tider har vært bade naturlige og oppbyggelige. Pa en del av utsiden av skalen pa en romansk døpefont av granitt i Vester Tørslev kirke pa Jylland i Danmark er det for eksempel fremstilt en mann med en velvoksen erigert penis som star mellom bakparten pa to løver. Mannen har begge armene strukket ut til hver side pa samme mate som den korsfestede Kristus i triumfstilling pa de romanske krusifiksene fra middelalderen. ^{[ trenger referanse ]}

Et annet eksempel er a se pa en romansk granittdøpefont fra Vester Egede kirke ved Næstved pa Sjælland i Danmark. Her er det fremstilt en kvinne i sittende fødestilling, plassert med hodet nedover og underlivet opp mot apningen pa skalen. Kvinnen har et diende dyr ved hvert av de fyldige brystene sine; dyrene er fremstilt opp-ned. ^{[ trenger referanse ]}

I Danmark har nesten alle landsbykirker døpefonter fra Valdemarstiden; altsa 11-1200-tallet. De er som regel av granitt og er forskjellige fra landsdel til landsdel. Mouritz Mackeprangs bok om de danske døpefontene fra 1941 er fremdeles standardverket om emnet og her omtales 1494 middelalderfonter. Det svarer til 86% av døpefontene i de danske landsbykirkene. ^{[ trenger referanse ]}

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Dapsengel
• Stavanger domkirkes døpefont

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Døbefont fra Salmonsens konversationsleksikon