Chun Doo-hwan
(
hangul
: 全斗煥;
hanja
: 全斗煥; født
18. januar
1931
, død
23. november
2021
i
Seoul
)
[4]
var en sørkoreansk general og politiker som var
Sør-Koreas president
fra 1. desember 1980 til 24. februar 1988. Doo-hwan var general, og tok landets reelle makt gjennom et militærkupp 12. desember 1979.
Doo-hwan ble dømt til døden i 1996 for sin rolle i massakeren i
Gwangju
i 1980, men ble benadet av daværende president
Kim Young-sam
.
Chun Doo-hwan var fjerde sønn av fire barn; foreldrene var Chun Sang-woo og Kim Jeong-mun.
[5]
Omkring 1936 flyttet familien til
Daegu
, og der begynte Chun Doo-hwan pa folkeskolen. Chuns far hadde hatt sine sammenstøt med
det japanske politi
noen ganger, og vinteren 1939 ble han myrdet av en politikaptein.
[5]
Familien flyktet da straks til
Jilin
i Kina, og holdt seg i skjul der i to ar til de vendte tilbake. Da Chun sa gjenopptok folkeskolen, la han 2?3 ar etter.
I 1947 begynte Chun pa yrkesskole i Daegu
[5]
.
I 1951 fortsatte Chun ved
Det koreanske militærakademi
(KMA). Der knyttet han kontakter med flere av dem som senere skulle bli med pa a gripe makten i landet og fa Chun i lederposisjon. Han ble uteksaminert i februar 1955.
Han fikk senere utdannelse i
USA
om geriljataktikk og psykogisk krigføring, og ble gift med Rhee Soon-ja, datter av KMAs kommandant da han selv studerte der, i 1958.
[6]
[7]
Chun, da kaptein, ledet en demonstrasjon ved KMA til støtte for
16. mai-kuppet
som bragte
Park Chung-hee
til makt. Chun ble seretter sektetær til kommandanten for
Det høyeste rad for nasjonal gjenoppbygging
,
[6]
[7]
saledes direkte under Park. Chun ble forbfremmet til major i 1962, og fikk stadig flere innflytelsesrike venner og kontakter. Hans tjenesteverv ble ogsa stadig viktigere. Han ble i 1963 personalsjef for
Korean Central Intelligence Agency
(KCIA). I 1969 var han serniorradgiver fot hærens stabssjef.
[6]
[7]
I 1970 var han oberst, og ble kommandant for det 29. regiment i den 9. infanteridivisjon, og deltom i
Vietnamkrigen
. Tilbake i Korea i 1971 fikk han kommando over en luftbaren brigande spesialstyrker og senere forfremmet til brigadegeneral. I 1976 var han nestsjef for presidentens sikkerhetsstyrke og ble sa generalmajor. I 1978 fikk han kommando over 1. infanteridivisjon.
[6]
[7]
I 1979 ble han øverstkommanderende for Forsvarets sikkerhetskommando.
Chun Doo-hwan tilhørte en gruppe militærpersoner som grep makten i Sør-Korea etter mordet pa landets autoritære leder
Park Chung-hee
i 1979. Etter en intern maktkamp ble Chun snart eneherskende.
I 1980 tiltradte han embedet som president, oppløste
nasjonalforsamlingen
og innførte krigslover. Oppløp i
Kwangju
ble slatt ned med stor brutalitet, da nesten 1 200 studenter ble drept eller forsvant etter at militærpolitiet hadde stormet byen. Blant de opposisjonelle politikere som ble dømt til døden, var den senere president og Nobelprismottakeren
Kim Dae-jung
, som imidlertid ble benadet etter amerikansk patrykk.
Som prwsident fortsatte Chun pa den innledede vei og beskyttet en markedsøkonomisk linje og gode relasjoner til Japan, samtidig med at han som militær diktator utøvet et sterkt sentralisert styre- Sør-Koreas økonomi vokste særdeles sterkt etter omfattende liberaliseringer.
Den 9. oktober 1983 overlevde Chun et bombeattentat mot en sørkoreansk regjeringsdelegasjon i
Rangoon
(
Burma
), hvorved 17 medlemmer av regjeringen (blant annet fire ministre, blant dem utenriksministeren) ble drept og 15 andre saret. Det ble formodet at
Nord-Korea
stod bak, men beviser pa dette ble ikke fremlagt.
Etter gjentagne protester mot hans autoritære regime og trussel om at
de olympiske leker
som Sør-Korea skulle være vært for, ville bli innstilt, tradte han frivillig tilbake fra presidentposten i 1988. Han ble etterfulgt av sin støttespiller,
Roh Tae-woo
.
Han ble i 1996 dømt til døden for a ha beordret henrettelser av opposisjonelle, men ble benadet ved
Kim Dae-jungs
inngripen.
- Andrew C. Nahm og James E. Hoare:
Historical dictionary of the Republic of Korea
; Scarecrow Press, Lanham, MD 2004;
ISBN 0-8108-4949-6