Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker , men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser . Du kan hjelpe til med a sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Carol II av Romania
Født		15. okt. 1893 [1] [2] [3] [4] Pele? Castle [5] [3]
Død		4. apr. 1953 [1] [2] [6] [3] (59 ar) Estoril [7] [3]
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Romanias regent (1930–1940)
Ektefelle		Helena av Hellas ( 1921 ? 1928 ) [8] Ioana Zizi Lambrino ( 1918 ? 1919 ) [8] Magda Lupescu ( 1947 ? 1953 ) [8]
Partner(e)		Magda Lupescu
Far		Ferdinand I
Mor		Marie av Edinburgh
Søsken		Elisabeth av Romania ( yngre søster ) Maria av Romania ( yngre søster ) Nikolaus av Romania ( yngre bror ) Ileana av Romania ( yngre søster ) Mircea av Romania ( yngre bror )
Barn		Carol Lambrino Michael I
Parti		Nasjonal gjenfødelsesfront Party of the Nation
Nasjonalitet		Kongedømmet Romania
Gravlagt		Klosteret Sao Vicente de Fora ( 1953 ? 2003 ) Curtea de Arge? Cathedral ( 2003 ?)
Utmerkelser		7 oppføringer Den hvite ørns orden Ordenen av Karađorđe-stjernen Storkors av Ordenen Virtuti Militari Silver Wolf Award Storkorsridder av Italias kroneorden Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Sølvkors av Virtuti Militari
Carol II av Romania pa Commons

Carol II (født 15. oktober 1893 , Sinaia i Romania , død 4. april 1953 i Estoril i Portugal ) var konge av kongedømmet Romania i perioden 1930?1940.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Carol var en sønn av kong Ferdinand I av Romania og prinsesse Marie av Edinburgh (1875?1938), som var datter av hertug Alfred von Sachsen-Coburg-Gotha , og saledes var Carol pa morssiden barnebarns barn av den britiske dronning Victoria og av den russiske tsar Aleksander II .

Ekteskap og forviklinger [ rediger | rediger kilde ]

Carol, som riktignok hadde et kort morganatisk ekteskap bak seg med Ioana Lambrino (≪Zizi≫), giftet seg i 1921 med Helena av Grekenland , men innledet noen ar senere et forhold med en femme fatale ved navn Elena (Magda) Lupescu , gift med en av Carols beste venner, kaptein Tampeanu. ^{[ trenger referanse ]} Hun begjærte skilsmisse fra sin ektemann og tok tilbake sitt pikenavn. Carol og Lupescu dro til Milano og Carol skrev et brev til sin far, kong Ferdinand I, der han bad a fa skille seg fra sin hustru samtidig som han avstod fra tronfølgen. ^{[ trenger referanse ]} Den 4. januar 1926 ble i stedet sønnen Mikael til tronarving etter faren.

Carol og Magda Lupescu bosatte seg i Paris og Carol levde under dekknavnet Carol Caraiman. ^{[ trenger referanse ]}

Carols seksarige sønn konge [ rediger | rediger kilde ]

Der Ferdinand I døde 1927 ble Carols sønn konge av Romania som Mikael I. Ettersom Mikael var bare seks ar gammel, ble det tilsatt en formynderregjering under ledelse av Mikaels farbror Nicolas.

Carol II konge [ rediger | rediger kilde ]

I 1930 vendte Carol tilbake til Romania og overtok kongeverdigheten fra sin mindrearige sønn. Etter flere ar med politiske intriger, samlet han all politisk makt til seg selv. ^{[ trenger referanse ]} Carol grep den reelle makten over landet i 1938 ved et statskupp, da han oppløste alle partier. Istedet tilkom ≪Fronten for nasjonal gjenfødsel≫ med Carol som leder.

Ved andre verdenskrigs utbrudd sluttet kong Carol seg til Tyskland og en militærjunta ble innsatt under ledelse av general Ion Antonescu . Det var etter at Romania hadde tapt det nordlige Transilvania , Bessarabia og sørlige Dobrogea til nabolandene. General Antonescu fikk diktatoriske rettigheter. Antonescu tvang Carol til a abdisere til fordel for sønnen Mikael som ble konge for andre gang, og Carol og Magda Lupescu ble mer eller mindre kastet ut fra Romania ^{[ trenger referanse ]} .

Carol giftet seg med Lupescu i Rio de Janeiro i 1947. Carol II og Lupescu var deretter bosatte i Estoril i Portugal.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Andreas Hillgruber: ≪'Karl II. (Carol II.)≫. I: Mathias Bernath, Felix von Schroeder (utg.), Gerda Bartl (red.): Biographisches Lexikon zur Geschichte Sudosteuropas . Band 2. Oldenbourg, Munchen 1976, ISBN 3-486-49241-1 , s. 369?371.