Bronsealderen i Norge
er perioden fra ca. 1700 fvt.–500 fvt. kan deles i 6 perioder: Eldre bronsealder I til III, og yngre bronsealder IV til VI.
- Eldre bronsealder
(1700-1100 fvt.) (Per. I. 1700-1500 fvt. Per. II. 1500-1300 fvt. Per. III. 1300-1100 fvt.)
- Yngre bronsealder
(1100-500 fvt.) (Per. IV. 1100-900 fvt. Per. V. 900-600 fvt. Per. VI. 600-500 fvt.)
Skillet mellom eldre og yngre bronsealder er lagt til 1100 fvt.
[1]
Tidligere gravla man de døde. Overgangen til kremasjonen kan skyldes at det var
ild
som omgjorde det døde
metallet
til vakre
bronsegjenstander
, og at dette skapte forestillingen om at den døde kroppen matte gjennom ild for a frigjøre
sjelen
, kanskje til gjenfødsel
[
trenger referanse
]
. En annen viktig begivenhet rundt 1100 fvt. Produksjonen ble forlagt til
Sveits
, men dette kobberet holdt langt darligere kvalitet.
Tinn
fra
Cornwall
var etterspurt i hele bronsealderen og senere, og da tinnforekomstene i
Spania
til sist var oppbrukt, var det kunnskapen om Cornwalls tinn som fikk
Romerriket
til a gjøre
invasjon
i
England
.
[2]
Men da
jern
overtok for bronse, skyldtes det nok til dels at bronsens kvalitet var for nedadgaende, for selv om hvem som helst kunne utvinne jern fra
malmen
i
myrene
nar de kjente fremgangsmaten, krever jernsmelting atskillig større teknisk kompetanse enn bronsestøping.
[3]
I bronsealderen ble samfunnet mer organisert og lagdelt enn i
steinalderen
. Det vokste fram en ≪høvdingklasse≫ som hadde nære forbindelser med Sør-
Skandinavia
, og trolig lenger unna: Mange av motivene vi gjenkjenner fra norske og svenske helleristninger, opptrer ogsa i
Val Camonica
i
Brescia
i
Italia
. Bosetningene ble mer permanente, og folk tok i bruk hest og
ard
. De rike skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i
langhus
, og ble ofte gravlagt i
gravhauger
.
I bronsealderen økte bruken av
kokegrop
som tilberedningsmetode for mat. Enkelte av de største langhusene fra bronsealder har hatt kokegrop inne, men de fleste kokegropene var plassert utendørs. Det er funnet spor av brente dyreben i kokegroper i Norge som sannsynligvis stammer fra
storfe
, noe som er et tegn pa at folk i større grad hadde begynt a holde
husdyr
.
[4]
Bronse
er en blanding av
kobber
og
tinn
. Ingen av disse
metallene
finnes i
Norge
i store forekomster. De rikeste høvdingene dro pa handels- eller krigerferd nedover i
Europa
, der de byttet til seg bronse fra Sør-Europa med skinn, horn og pels fra Norge. De fineste bronsesmykkene og gjenstandene vi har funnet i Norge, mener arkeologene er nok importert, mange fra kultursentre i Sentral-Europa. Danske smeder ble tidlig dyktige mestre i handverket, og de fineste bronselurene er laget der. Nordmenn lærte etterhvert a støpe bronsegjenstander selv, og restene av bronsesmier er bl.a. ble funnet pa
Hunn
i
Østfold
under utgravninger.
[5]
Denne var i virksomhet ca. 1300 - 700 fvt. Blant annet ble det støpt
spydspisser
pa Hunn.
De smeltet først bronsen, og helte den deretter over i en klebersteinsform. Kobber er et mykt metall. Det kunne derfor ikke brukes som redskap eller vapen. Men herdet av tinn, kunne bronsen anvendes til gjenstander som vapen, smykker,
økser
og
lurer
, selv om noen av disse ble laget kun for seremonielt bruk.
Menneskene i bronsealderen tilba
solen
som en guddom. Dette hadde de lært pa handelsferdene, eller hadde brakt med seg under innvandring. Solen gir lys og varme, jager bort vintermørket og gir nytt liv til
naturen
. Bronsefargen har ogsa noe av solkraften i seg. Den ytterste delen av en bronselur ble formet som en solskive.
I bronsealderen hadde de ikke skrifttegn, men de risset inn bilder i fjellet eller pa heller,
helleristninger
. Bildene viser mennesker som dyrket jorda. Handelsfolk risset inn lange bater med mange mennesker som rodde. Det finnes en del funn fra denne perioden i Norge, særlig fra Østfold,
Rogaland
og
Nord-Norge
.