Boy Roald Rist
(født
1. januar
1912
i
Buksnes
, død
16. november
1972
pa
Lanzarote
[1]
) var en norsk
motstandsmann
som tjenestegjorde i
Kompani Linge
, var
sjøforsvarsoffiser
og ordfører. Han ble tildelt
Krigskorset
med sverd, Norges høyeste utmerkelse.
Rist kom fra garden Sund pa
Vestvagøy
. Etter folkeskolen fullførte han i 1929 sjømannskurs pa
≪Statsraad Lehmkuhl≫
og seilte sa i utenriksfart. I 1935 tok han
kystskippersertifikat
og fra 1936 til 1939 var han fiskehandler og gardbruker.
[1]
Fra oktober 1939 tjenestegjorde Rist pa
≪Heimdal≫
, som gjorde nøytralitetstjeneste.
[1]
Ved
Tysklands angrep pa Norge
9. april 1940 var Rist pa ≪Heimdal≫. Han deltok i kampene i Nord-Norge, før han i juni kom seg over til
Storbritannia
.
[1]
Videre under
andre verdenskrig
tjenestegjorde Rist i marinen, der han seilte i konvoifart og tjenestegjorde pa korvett og MTBer.
[2]
I juni 1940 gjennomgikk Rist skytterkurs i
Helenslee
. Deretter ble han skytter pa handelsskipet
DS ≪Marita≫
, som gikk i konvoifart mellom
Canada
og Storbritannia. I desember 1940 seilte Rist med DS ≪Marita≫ ogsa til
Freetown
i
Sierra Leone
. Pa denne turen ble han syk og ved tilbakekomsten til Storbritannia ble han innlagt pa sykehus i London.
[1]
Etter at han ble frisk igjen ble han beordret til tjeneste pa korvetten
≪Eglantine≫
, som var overført til den norske marinen fra
Royal Navy
og som ble utrustet i
Belfast
før skipet ble satt inn i eskortetjeneste for atlanterhavskonvoier.
[1]
Fra 1942 tok Rist ogsa kurs og fikk trening som
kommandosoldat
. I mai 1943 ble han overflyttet til MTB-flotiljen pa
Shetland
. Rist deltok pa fire turer til det okkuperte Norge, før han senere i 1943 igjen var tilbake i tjeneste pa ≪Eglantine≫.
[1]
Fra februar 1944 deltok Rist i forberedelser til invasjonen av kontinentet og i juni 1944 deltok han i
landgangen i Normandie
.
[3]
Under dekknavnet ≪Otto Borgen≫ ble Rist i desember 1944 sekretær ved
den norske legasjon
i
Stockholm
.
[1]
Fra Sverige deltok Rist mot krigens slutt i
Polar Bear-ekspedisjonene
, en serie operasjoner som hadde som mal a sikre norske havner under en invasjon eller tysk tilbaketrekning. Rist deltok fra tidlig i 1945 som sjef i Polar Bear 1, der malet var a beskytte
Narvik
havn.
[4]
Virksomheten opererte fra en Sepals-base i
Sverige
, derfra ble det drevet etterretningsvirksomhet.
[5]
Under et oppdrag over grensen til Norge ble Rist og øvrige deltagere den 13. april 1945 oppdaget av en tysk patrulje og det kom til kamp. Kampen falt ut til nordmennenes fordel og etter striden klarte Rist og andre norske a ta seg tilbake over grensen til Sverige.
[6]
Pa bakgrunn av denne innsatsen ble Rist i
statsrad
20. september 1946 tildelt Krigskorset med sverd ≪for fremragende innsats under utførelse av særoppdrag≫. Innstillingen omtalte Rists innsats: ≪Denne oppgaven løste han pa en særdeles fremragende mate. Han viste den hele tid mot og handlekraft og da særlig ved en anledning da han ledet en transport av vapen og P.B.-materiell fra Sverige til Narvik og underveis ble overrasket og angrepet av en tysk patrulje. Han og hans ledsager, skjøt seg igjennom, drepte herunder 3 tyskere og brakte transporten i sikkerhet.≫
[7]
Etter krigen tok Rist
Otto Treiders Handelsskole
.
[1]
Rist var i 1951 med i oppstarten av
Sjøheimevernet
.
[8]
Han ledet landets første sjøheimevernsøvelse, avholdt pa
Reine
i
Lofoten
i 1951.
[9]
Han ble ofte omtalt som Sjøheimevernets far. Rist ble sjøheimevernskretssjef i Nord-Norge.
[10]
I mars august 1966 ble han forfremmet til
kapteinløytnant
for spesiell tjeneste i Sjøforsvaret og i mars aret etter fulgte utnevnelse til
orlogskaptein
.
[11]
Den 19. desember 1969 ble Rist forfremmet til
kommandørkaptein
.
[12]
Rist var fra 1968 til 1969
ordfører i Vestvagøy kommune
. Han representerte partiet
Høyre
.
[13]
Boy Rist og hans hustru Jenny Tousgaard Rist kjøpte i 1968 en eiendom pa Lanzarote og startet et helsesenter der,
Playa Marina
[14]
Boy Rist omkom utenfor Playa Marine under en svømmetur i 1972
I tillegg til Krigskorset med sverd mottok Rist en rekke andre norske og britiske utmerkelser. Rist ble tildelt
Medaljen for edel dad i sølv
for redningsinnsats under krigen da han ≪reddet under meget vanskelige forhold en dekksmann som var falt over bord fra en korvett utenfor St. Johns.≫
[15]
[16]
For sin krigsinnsats ble Rist ogsa tildelt
Krigsmedaljen
,
Deltagermedaljen med rosett
,
Haakon VIIs 70-arsmedalje
,
1939?1945 Star
,
Atlantic Star med spenne
og
Defence Medal
.
[17]
[18]
- ^
a
b
c
d
e
f
g
h
i
≪Boy Rist≫
[
død lenke
]
,
Lofotliv
- ^
Roger Albrigtsen
:
Sepals. Hemmelige baser pa svensk jord 1944-1945
, Harstad: Forlaget Kristiansen, 2008, s. 113.
- ^
≪Mottakere av Krigskorset: Boy Roald Rist≫
[
død lenke
]
, nettstedet
Krigskorset
.
- ^
Albrigtsen, s. 112.
- ^
Albrigtsen, s. 154.
- ^
Albrigtsen, s. 118-124.
- ^
Erik Gjems-Onstad (red.):
Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren
, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 160.
- ^
SHV - historikk
[
død lenke
]
, ≪Heimevernet≫, Forsvarsnett.
- ^
Petter Agersborg, Bjarne Johnsen, Harald Storkenes og Roy Fjellgaard (red.):
Fra Nord-Halogaland HV-distrikt 15's historie
, Narvik: HV-distriktet, 1996, s. 19.
- ^
Norges statskalender for aret 1962
, Oslo: Aschehoug, 1962, sp. 1563.
- ^
Ot.meld. nr 1. Embetsutnevnelser m. v. 1966-67. Stortingsforhandlinger. 1967 Del 4b
, s. 66.
Fulltekstutgave
fra Nasjonalbiblioteket.
- ^
Ot.meld. nr 1. Embetsutnevnelser m. v. 1969-70. Stortingsforhandlinger. 1970 Del 4b
, s. 61.
Fulltekstutgave
fra Nasjonalbiblioteket.
- ^
≪Formannskap ble kalt militær-junta. Vestvagøy til sak mot Arbeiderbladet?≫,
VG
, 16. februar 1970, s. 6.
- ^
Lanzaroteposten.no
[1]
- ^
≪Admiral Horve overrekker ung handelsskoleelev fire militære utmerkelser≫,
Aftenposten
, morgenutgaven 24. mai 1946, s. 6.
- ^
Rist, Johan D.:
Havets helter
, Bøstad: Marius Evjebergs forlag, 1956, s. 100-101.
Fulltekstutgave
fra Nasjonalbiblioteket.
- ^
Albrigtsen, s. 124.
- ^
≪Miniatyrgruppe - Boy Rist≫
, Krigskorset.no.