Bonnie & Clyde
var et beryktet par (
Bonnie Parker
og
Clyde Barrow
) som herjet i det sentrale
USA
under
den store depresjonen
, ofte sammen med medlemmer av
Barrow-banden
. Deres
kriminelle
handlinger tildro seg pressen og lesernes interesse over hele USA i en tid som har fatt navnet
public enemy era
, mellom
1931
og
1935
. Andre beryktede kriminelle som
John Dillinger
og
Ma Barker
var ogsa virksomme i samme tidsperiode.
Bonnie Elizabeth Parker (født
1. oktober
1910
i
Rowena
i
Texas
, død
23. mai
1934
) var det andre barnet i en søskenflokk pa tre. Da hennes far, som var murer, døde, var Bonnie kun fire ar. Moren ble nødt til a flytte med barna til
West Dallas
, der de levde i meget fattige kar. Bonnie var et veslevoksent barn som var flink pa skolen. Hun utmerket seg særlig i kreativ skriving der hun vant konkurransen ≪County League≫ i litterærkunst for sin skole Clement City School. Hun holdt ogsa innledningstaler for lokale politikere. Hun ble av dem som kjente henne, beskrevet som en intelligent og sjarmerende, attraktiv ung kvinne med egne meninger og vilje. Hun var liten av vekst, kun 150 cm høy, og hun veide kun 41 kg.
Hun giftet seg 15 ar gammel den
25. september
1926
med Roy Thornton. Ekteskapet ble kortvarig. Hun hadde hjemlengsel, og ektemannen forsvant i lange perioder, iblant opptil et helt ar. I
1929
gikk de fra hverandre. Kort tid etterpa ble han dømt til fem ars fengsel. Men de tok aldri ut skilsmisse, og Bonnie bar vigselsringen til Thornton fram til sin død.
Hun blir ofte fremstilt som Clyde Barrows jevnbyrdige kriminelle, men hennes rolle i mange ran, mord og biltyverier sammen med Barrow-gjengen var begrenset til logistikkarbeidet. Hun likte a skrive, og hennes dikt ≪The Story of Bonnie and Clyde≫ er en personlig redegjørelse for deres kriminelle løpebane.
Clyde ≪Champion≫ Chestnut Barrow (født
24. mars
1909
i
Ellis County
i
Texas
nær
Telico
(sør for
Dallas
), død
23. mai
1934
) var det femte av sju eller atte barn i en fattig jordbrukfamilie. Clyde ble første gang arrestert i slutten av 1926. Han stakk av da han ble konfrontert av politiet med at en leiebil ikke var levert tilbake innen avtalt tid.
Den andre arrestasjonen skjedde kort tid etterpa, da han sammen med sin bror
Buck Barrow
ble tatt med stjalne kalkuner. Det er mulig at Clydes innblanding i begge disse episodene var uten kriminell hensikt. Men i perioden 1927-29 gjorde han flere innbrudd i butikker, brøt opp kassaskap og begikk mindre ran og biltyverier. Han er mest kjent som bankraner, men han foretrakk mindre jobber som ran av matbutikker og bensinstasjoner som han gjorde betydelig flere av enn de 10-15 ran av banker som han og Barrow-gjengen antas a ha utført.
Ifølge John Neal Phillips var Clydes malsetning ikke a bli berømt og rik av a rane banker, men a revansjere seg mot fengselsystemet i
Texas
for de skadene han var blitt paført da han ble misbrukt mens han sonet der. Til tross for det inntrykket Warren Beatty skaper i sin tolkning av Clyde i spillefilmen fra 1967, følte Clyde i virkeligheten skyld for personene han tok livet av.
Bonnie og Clyde møttes første gang pa en fest i West Dallas den 5. januar 1930.
Fra midten av februar 1930 møttes Bonnie og Clyde jevnlig, og politiet holdt hennes mors hus under oppsikt i hap om a pagripe den etterlyste Barrow. Han ble arrestert der og sendt til fengsel i to ar for innbrudd og biltyverier. Clyde satt i fengsel i
Texas State Prison
pa
Eastham Farm
frem til begynnelsen av 1931, unntatt en uke da han rømte, men ble fanget i Ohio. I dette fengslet skal han for første gang hat tatt livet av et menneske, en beryktet serievoldtektsmann ved navn ≪Big Ed≫. Pa 1930-tallet ble denne typen mord pa fanger som avtjente lange straffer, ofte oversett. Han inngikk derfor en avtale med en fange som skulle sitte inne i 30 ar, at dersom han tok pa seg skylden for mordet, skulle Clyde hjelpe ham med a rømme.
De seksuelle overgrepene som Clyde selv var blitt utsatt for i fengselet kan ifølge noen historikere
[
hvem?
]
ha gitt ham varige psykologiske men og ført til at han utførte voldsomme handlinger senere i livet.
Etter løslatelsen i 1932 flyttet Clyde til
Massachusetts
. Men innen fa uker var han tilbake i Texas, innblandet i en operasjon for a hjelpe
Raymond Hamilton
og andre fra Eastham-fengslet med a rømme. Han begynte a samle sammen folk, penger og vapen for a kunne gjennomføre operasjonen.
I april sa en nattevakt Barrow og Ralph Fults bryte seg inn i en jernvarebutikk. De flyktet etter en skuddveksling. Gjenforent med Bonnie forsøkte de a forlate omradet. Denne episoden kom til a danne et mønster for Bonnie & Clyde som fortsatte frem til deres død: desperat flukt i høy hastighet pa darlige veier i stjalne biler og med stadig bytting av stjalne registreringsskilt. Til tross for Clydes kjøreferdigheter og evne til a unnga lovens menn (som senere motstrebende respekterte og beundret hans evne til a slippe unna), endte denne episoden galt. Kanskje skyldtes det at de ble nødt til a stjele
muldyr
for a ta seg frem i Texas jordbrukslandskap. Clyde kom seg unna, men Bonnie og Fults ble tatt. Hun hevdet at hun var blitt kidnappet, og juryen frikjente henne. Etter a ha tilbrakt to maneder i arresten i
Kaufman
i
Texas
returnerte hun til
Dallas
i juni 1932 og var snart tilbake pa veiene sammen med Clyde.
Mens Bonnie satt i varetekt, hadde Clyde deltatt i drapet pa en butikkeier under et ran, selv om han bare var sjafør. Offerets hustru sa et fotografi av Clyde pa politistasjonen og pekte ham ut som en av de som hadde skutt. I august 1932, da Bonnie var pa besøk hos sin mor, drakk Clyde og hans kumpaner alkohol under et dansestevne i Oklahoma, hvilket var forbudt i
forbudstiden
. Da sheriffen og visesheriffen kom, apnet Ray Hamilton og Clyde ild og drepte visesheriffen. Dette var det første drapet pa en politimann av det som senere skulle fa navnet Barrow-gjengen.
Mellom 1932 og 1934 kidnappet Barrow-gjengen ved flere anledninger enten lovens voktere eller ransofre som de senere satte fri langt fra utgangspunktet. Noen ganger ble de løslatte gislene utstyrt med kontanter slik at de skulle kunne komme seg hjem igjen. Historier om disse møtene har bidratt til Bonnie og Clydes mytiske aura ? et par som bade ble hanet og beundret av folk. Det finnes dog ikke noen klare bevis pa at Bonnie drepte eller skjøt noen, men Clyde og hans kumpaner derimot nølte aldri med a skyte verken politi eller sivilpersoner om bandens sikkerhet var truet. Clyde var sannsynlig den som avfyrte vapenet ved cirka ti drap. Andre medlemmer av Barrow-gjengen som en vet eller tror var med pa a drepe, var Raymond Hamilton,
W.D. Jones
, Buck Barrow,
Joe Palmer
og
Henry Methvin
. Med tanke pa gjengens lange kriminelle løpebane og at et stort antall vapen, biler og mennesker var innblandet kan historiebøkene kun spekulere rundt det direkte ansvarsspørsmalet og om detaljer rundt alle ran og drepte som er knyttet til Bonnie og Clyde. Mange av handlingene ble utført pa avsides plasser med fa vitner og begrensede muligheter til astedsundersøkelser.
22. mars
1933
ble Clydes bror Buck benadet og løslatt fra fengslet. I april bodde han og hans kone
Blanche
sammen med W.D. Jones, Clyde og Bonnie i et tilfeldig skjulested i
Joplin
i
Missouri
. Ifølge visse kilder var de kun pa besøk for a overtale Clyde til a overgi seg til politiet. Deres neste møte med loven skyldtes at de oppførte seg mistenkelig, ikke at de var blitt identifisert eller avslørt. Det lokale politiet visste ikke hva som ventet dem, eller hvem det var. De observerte to biler pa vei til et sted der noen mistenkte personer holdt til i en leilighet over et garasje. Selv om de ble overrasket, beholdt Clyde som vanlig roen under skuddvekslingen. Han og W.D. Jones drepte raskt en av politimennene og skadet den andre alvorlig. De som overlevde og senere vitnet, hevdet at det ble løsnet kun 14 skudd fra deres side under episoden. Til forskjell fra det som fremkommer i filmen
Bonnie and Clyde
, ble Blanche Barrow sett etter de innledende skuddene ga langs innkjørselen og ut pa gaten med en nesten surrealistisk ro for a lokke sin hund med seg til garasjen og inn i bilen.
Barrow-gjengen klarte a flykte fra Joplin. W.D. Jones var imidlertid blitt saret, og da de flyktet matte de etterlate de fleste av eiendelene sine i den leide leiligheten; blant annet et fotoapparat og en filmrull. Filmen ble senere fremkalt av avisen ≪Joplin Globe≫ og resulterte i mange bilder som na er berømte, hvorav to kan ses her. Senere brukte Bonnie og Clyde klærne og hattene sine for a skjule registreringsskiltene pa de stjalne bilene mens de fotograferte dem.
Tross det glamorøse bildet som er blitt malt og som forbindes med Barrow-gjengen, var de som oftest desperate og misfornøyde. Blanche Barrow forklarte i et nylig publisert handskrevet dokument at de alltid var pa flukt. Clyde var som en robot bak rattet og kjørte pa farlige veier og søkte etter plasser der de kunne fa sove og spise uten a bli oppdaget. En av medlemmene var alltid pa vakt. Selv om Barrow-gjengen hadde tusenvis av dollar fra et ferskt bankran, var det en vanskelig oppnaelig luksus for dem a fa sove i en seng, og a fa sove i ro var nesten en umulighet.
9. juni 1933 var Clyde, W.D. Jones og Bonnie ute og kjørte bil, men de oversa noen skilt om pagaende veiarbeid, og bilen deres falt ned i en grøft. Bilen veltet og tok fyr og ble liggende pa taket med Bonnie fastklemt i passasjersetet. Det førte til at batterisyre rant ut pa bena hennes, og brannen i bilen paførte henne en alvorlig brannskade pa venstre ben. Selv om Bonnie var alvorlig skadd var Clydes første tanke a komme seg vekk fra plassen ettersom ulykken hadde vakt en del oppmerksomhet. Da de til slutt hadde kommet seg avgarde og sluppet fri sitt siste gissel, krevde Clyde at Bonnie skulle fa ro for a komme seg til hektene igjen. Etter at de var blitt gjenforent med Blanche og Buck Barrow, gikk de i dekning et sted der de oppholdt seg til Buck en dag slurvet under et ran sammen med W.D. Jones. Resultatet av slurvingen var at en politimann ble drept. Gjengen flyttet flere ganger inntil de til slutt leide to hytter nær
Platte City
i
Missouri
om kvelden
18. juli
1933
. Eieren fattet mistanke til gruppen da Blanche betalte middagregningen med sølv istedenfor penger.
Etter episodene i Joplin hadde flere delstater spredt oppslag der folk ble bedt om a holde øynene apne etter ukjente personer som kjøpte medisiner og andre apotekvarer. En apoteker i Platte City ringte politiet da en fremmed (sannsynligvis Blanche, selv om hennes forklaring peker pa at det var Clyde og W.D.) kjøpte sanitetsartikler til Bonnie
19. juli
1933
. Etter at han ogsa hadde fatt andre rapporter om mistenkelig oppførsel var sheriffen sikker pa at han var pa sporet av Barrow-gjengen. Han kalte sammen en stor styrke og en armert bil og gikk til angrep samme natt. Men det ble en relativ lett affære for Barrow-gjengen som nylig hadde ranet en vapenbutikk og derfor disponerte en betydelig ildkraft. Gjengen unnslapp nok en gang, men prisen var høy: Buck Barrow ble skutt i hodet, og Blanche ble nesten blindet av glass-splinter i øynene. Mulighetene til a klare seg pa flukt ble mindre, og
24. juli
1933
ble Barrow-gjengen overrasket i et bakhold i en øde park nær
Dexter
i
Iowa
. Buck ble truffet flere ganger, og han og Blanche ble tatt. Clyde, Bonnie og W.D. flyktet til fots. Fem dager senere døde Buck pa et sykehus i
Perry
,
Iowa
.
22. november
1933
gikk Bonnie og Clyde igjen inn i et bakhold da de møtte slektninger nær
Sowers
i
Texas
, men nok en gang klarte de a flykte.
I januar 1934 utførte Bonnie, Clyde, Floyd Hamilton (broren til Raymond Hamilton) og
Jimmy Mullens
et vellykket raid mot Eastham fengsel og fikk satt Raymond Hamilton, Joe Palmer, Henry Methvin og
Hilton Bybee
fri. Joe Palmer drepte en vakt og skadet en annen.
Clyde Barrow og Henry Methvin drepte to unge trafikkbetjenter nær
Grapevine
i
Texas
1. april
1934
og en politimann fem dager senere nær
Commerce
i
Oklahoma
.
Bonnie og Clyde ble overfalt i et bakhold og drept
23. mai
1934
pa en øde veistrekning nær skjulestedet sitt ved
Bienville Parish
i
Louisiana
. De ble skutt av en politistyrke pa fire menn fra Texas og to fra Louisiana. (De to fra Louisiana var der av juridiske grunner, et utslag av det amerikanske rettssystemet før FBI ble etablert og som Clyde hadde utnyttet fullt ut da han valgte plasser a rane og gjemme seg pa.) Styrken ble ledet av den tidligere
Texas Ranger
-kapteinen
Frank Hamer
, som aldri før hadde møtt verken Bonnie eller Clyde. Han begynte jobben med a spore opp paret 10. februar 1934 og i løpet av en maned eller to hadde han truffet en representant for Henry Methvins foreldre i Bienville Parish.
21. mai
1934
befant styrken seg pa fire i
Shreveport
i
Louisiana
da de fikk greie pa at Bonnie og Clyde skulle komme dit i løpet av kvelden sammen med Henry Methvin. Clyde hadde besluttet at foreldrehjemmet til Methvin i Bienville Parish skulle være møtested hvis de kom fra hverandre. Methvin, som na samarbeidet med politiet, etterlot Bonnie og Clyde i Shreveport, og hele styrken, inkludert de to fra Louisiana, la seg i bakhold ved veien nær møtestedet, pa Highway 154 mellom Gibsland og Sailes i Louisiana. De var pa plass fra klokken ni pa kvelden og ventet til neste dag,
22. mai
, men Bonnie og Clyde dukket ikke opp.
Da klokken var ti over ni om morgenen den 23. mai var styrken, som hadde ligget gjemt i buskene hele natten, pa vei til a gi opp da de plutselig hørte Clydes stjalne
Ford
V-8 nærme seg. Da han stoppet for a snakke med faren til Henry Methvin som var utplassert der med sin lastebil denne morgenen for a distrahere Clyde og tvinge han over pa den siden av veien som la nærmest politistyrken, apnet politimennene ild med
automatvapen
. De tømte flere magasiner i bilen, og Bonnie og Clyde ble skutt og drept. Det ble aldri ropt noen advarsel eller oppfordring til de ettersøkte om a overgi seg. Clyde døde momentant av skuddet gjennom hodet, avfyrt med en lant
Remington
≪modell 8≫ av
Prentis Oakley
. Bonnie døde ikke like raskt. I ettertid har de som var med, fortalt at de hørte hennes siste lange skremte skrik mens kulene slo inn i bilen.
Pa spørsmal etterpa om hvorfor de drepte Bonnie, svarte Hamer: ≪Jeg hater a blase hodet av en kvinne, særlig nar hun sitter, men hadde det ikke blitt henne, sa hadde det blitt oss≫. Oakley fortalte etterpa at tankene omkring episoden forfulgte ham resten av livet. Det er usikkert om det fantes juridiske grunner til a drepe Bonnie Parker, som sannsynligvis ikke hadde drept noen, men Hamer var klar pa det punktet, og han hadde til hensikt a drepe henne. Han hadde ry pa seg for a ikke være sa nøye med juridiske detaljer. Etter drapet pa Bonnie og Clyde tok en del av medlemmene i politistyrken, deriblant Frank Hamer, de stjalne vapnene i dødsbilen og beholdt dem med godkjennelse av
Lee Simmons
, ≪Special Escape Investigator for the Texas Prison System≫. Personlige eiendeler, som Bonnies klær og
saksofon
, ble ogsa tatt, og da Parker-familien ville ha dem tilbake, nektet Hamer. Gjenstandene ble senere solgt som suvenirer. Pa grunn av et økende hylekor over Bonnie og Clydes fremferd og politiets gjentatte mislykkede forsøk pa a stoppe dem, hadde politimennene fra Louisiana fatt frie tøyler til a stoppe dem.
Bonnie og Clyde hadde ønske om a bli gravlagt sammen side ved side, men familien Parker gikk ikke med pa det. Bonnies mor ville innfri sin datters siste ønske, som var a bringe henne hjem, men det var ikke mulig pa grunn av den store folkemassen som samlet seg rundt familiens hus. Over 20 000 møtte opp til Bonnies begravelse, hvilket gjorde at Parker hadde problemer med a komme frem til graven.
Clyde Barrow ble gravlagt pa Western Heights Cemetery og Bonnie Parker i Crown Hill Memorial Park, begge i Dallas i Texas.
Pa plassen der Bonnie og Clydes ble drept, som ligger ganske avsides til langs Highway 154 i
Bienville Parish
, Louisiana, er det to minnesmerker, et av stein (som nesten er helt ødelagt av suvenir-jegere) og en nyere av metall. Hvert ar holdes det en ≪Bonnie og Clyde-festival≫ i byen
Gibsland
i
Louisiana
.
Tre ar etter deres død ble den første filmen om Bonnie og Clyde spilt inn;
You Only Live Once
med
Henry Fonda
og
Sylvia Sydney
.
Bonnie og Clyde var blant de første kjendisskurkene i moderne tid. Det pastas at Clyde skrev et brev til
Ford Motor Company
der han lovpriset deres ≪dandy car≫. Det er imidlertid aldri fastslatt om det var hans handskrift. Ford skal ogsa ha fatt et lignende brev fra en som utga seg for a være
John Dillinger
. Begge brevene ble brukt i markedsføringen. Bonnies dikt
≪The Story of Bonnie and Clyde≫
ble publisert i flere aviser.
I 1967 kom
Bonnie and Clyde
,
en romantisk filmversjon av historien med
Faye Dunaway
og
Warren Beatty
i hovedrollene.
Det amerikanske filminstituttet
har karet filmparet til
filmhistoriens 32. beste skurkeskikkelser
.
[1]
Sangeren Georgie Fame hadde pa den samme tiden ogsa en viss platesuksess med sangen ≪The Ballad of Bonnie and Clyde≫.