Blasenborg
Blasenborg, med Pedersgaten sett fra øst mot vest. Petrikirken sentralt i bildet.
Beliggenhet
Blasenborg 58°58′12″N 5°44′27″Ø

Blasenborg er et omrade i Storhaug bydel Stavanger . Blasenborg er omradet fra Nytorget og til Sankt Hansvollen .

Ofte deles omradet opp i Øvre- og Nedre Blasenborg. Skillet er omtrent fra Pedersgata og ned mot Verksgata som er Nedre Blasenborg. Den øvre delen er Øvre Blasenborg. En regner Blasenborg fra Langgata og nesten til Sankt Hansgata.

Hva som er arsaken til navnet Blasenborg er uvisst, men det kan være at det har vært en bygdeborg fra eldre jernalder eller at fjellskrente har minnet om en borg. Ordet blasen kan vise til a blase. Ingen fornminner er registrert herfra.

Blasenborg var tidligere en del av Hetland prestegard . Dette omradet av Stavanger ble utbygd mellom 1820 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og Langgata ble bygd mellom 1820 og 1860.

Blasenborg skole var den første faste skolen i Hetland herred da den ble opprettet i 1834. Det var 70 elever i to avdelinger. Ved byutvidelen i 1848 ble dette en del av Stavanger.

I omradet bodde det stort sett fattigfolk og arbeidsfolk. Det gjenspeiles i mange sma hus. Omkring 1850 var det ikke uvanlig at det bodde 20 til 25 mennesker i hvert hus, som i snitt hadde fire kvadratmeter til disposisjon. ^[1]

Bebyggelsen bestar stort sett av sammensatt smahusbebyggelse i to til tre etasjer. Unntaket er den store høyblokken pa Blasenborg som ble oppført pa 1960-tallet pa den gamle tomten til Blasenborg skole. Høyblokka pa Blasenborg med bensinstasjon i kjelleren har siden vært et evig diskusjonstema. Framtida skulle ligge i høyblokker, men det ble bare med denne ene. Høyblokka i Pedersgata 17 bestar av 60 leiligheter fra 40 til 52 kvadratmeter. For de minste leilighetene var det opprinnelig innskuddet 18.100 kroner, og husleien 240 kroner i maneden.

Det var planer om a bygge flere høyblokker pa 1960-tallet, men det ble med den ene. ^[2] Pedersgata 13 og deler av nummer 11 brant ned omkring 1970. Nummer 11 ble staende i flere ar brannskadd og ubebodd før det ble revet. Eieren ønsket a bruke eiendommene som grunnlag for et nytt høybygg, men fikk det ikke godkjent. I dag er det fortsatt hull i husrekken, og tomtene blir brukt som parkeringsplasser.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

• Bjørnar Tuftedal: Almueskolen i Stavanger , Stavanger Aftenblad, 23. juni 1975.
• Annalisa Thelin Knutsen : Pedersgaten pa langs. Velkommen til en rusletur gjennom Pedersgaten i Stavanger. ? http://pedersgaten.org/
• Arne Kvitrud: Var det et benediktinerkloster øst for middelalderbyen i Stavanger? Ætt og heim, 2015.
• Hakon Omgard: I morgen bør forbudet mot bygging forlenges, Rogalands avis, 8. mai 1974. Om brannen i Pedersgata 11 og 13.
• Stavanger Aftenblad: Innskudd og husleie opp i Pedersgaten 19. Høyblokken betydelig dyrere enn antatt, mai 1971.

Noter [ rediger | rediger kilde ]