Bishweshwar Prasad Koirala
Født		8. sep. 1914 [1] [2] Varanasi
Død		21. juli 1982 [1] [3] [2] (67 ar) Katmandu
Beskjeftigelse		Politiker , skribent
Utdannet ved		Scottish Church College Universitetet i Calcutta Banaras Hindu University Harish Chandra Postgraduate College
Ektefelle		Sushila Koirala ( 1936 ?) [4]
Far		Krishna Prasad Koirala
Mor		Divya Kumari Koirala
Søsken		Matrika Prasad Koirala Girija Prasad Koirala
Barn		Prakash Koirala Shashanka Koirala Dr. Shree Harsh Koirala Chetana Koirala
Parti		Nepals Kongressparti
Nasjonalitet		Nepal
Signatur
Bishweshwar Prasad Koirala pa Commons

Bishweshwar Prasad Koirala (?????????? ?????? ???????, Vi?ve?vara Pras?da Ko?r?l? ) (født 8. september 1914 i Varanasi , India , død 21. juli 1982 i Katmandu ) ofte kalt B.P. Koirala eller bare BP, var Nepals viktigste ikke-adelige politiker i det forrige arhundret.

Han grunnla Nepals største og viktigste parlamentariske parti, Nepals Kongressparti (Nepali Congress (NC)) og opprørsleder i den demokratiske revolusjonen i 1950 til 1951 .

Han var statsminister fra 27. mai 1959 til 15. desember 1960 .

To av hans brødre i Koirala-familien blei ogsa statsministre. Den yngste av dem, G.P. Koirala , er fortsatt leder for Kongresspartiet og statsminister i Nepal.

Barndom og ungdom [ rediger | rediger kilde ]

B.P. Koirala levde sine første ar i Biratnagar i Tarai , der hans far Krishna Prasad Koirala var en velstaende forretningsmann. Men som tre-aring matte han følge familien i eksil til India da faren falt i unade og formuen hans blei konfiskert av statsminister Chandra Shamsher Rana .

Han studerte først ved Banaras Hindu University , tok eksamen i juss ved Calcutta University i 1937 , og praktiserte etter dette flere ar som jurist i Darjeeling . Pa 1930-tallet begynte han ogsa a skrive skjønnlitteratur, noe han fortsatte med hele livet.

Ved universitetet i Banares var han medlem av en kommunistisk studentorganisasjon. I 1934 meldte han seg inn i Congress Socialist Party , den radikale fløya i det indiske Kongresspartiet. Under den andre verdenskrigen var han internert av britene i Dhanbad fra 1942 til 1944 .

Leder av Nepals Kongressparti [ rediger | rediger kilde ]

Da han kom ut begynte han a engasjere seg i politikk i Nepal. I 1947 stifta han i India partiet Nepali National Congress , som gjennom sammenslaing med et annet parti blei til Nepali National Congress (NC) i 1950 . Partiet hadde en klarere sosialistisk profil enn sitt indiske forbilde, og sto bl.a. for jordreform .

Etter at han vendte tilbake til Biratnagar for a hjelpe sin bror Girija Prasad Koirala med a lede en streik blant jute-arbeidere, blei han fengsla i 1947 til 1948. Et ar seinere blei han fengsla igjen, men slapp ut etter store massedemonsgtrasjoner, en 27-dagers sultestreik, og protester bl.a. fra Indias statsminister Jawarharlal Nehru .

Han leda det væpna opprøret som bidro til a styrte Rana-dynastiet , gjeninnsette Shah-dynastiet ved makta og apne for større demokratiske rettigheter i 1951 . Han var innenriksminister i den første overgangsregjeringa under kong Tribhuvan , og som det ansvarlig for a kalle inn indiske styrker for a undertrykke opprørere fra hans eget parti som nekta a legge ned vapnene.

Den siste Rana-statsministeren gikk av høsten 1951 etter press fra B. P. Koirala, men kongen og hans indiske allierte ville ikke godta at BP blei ny statsminister. Isteden var hans eldre halvbror og mer konservative rival Matrika Prasad Koirala den første ikke-Rana som blei statsminister i Nepal pa 105 ar.

Forholdet mellom de to brødrene var na svært darlig. BP Koirala antydet seinere at han mente at Marika Prasad Koirala hadde vurdert a fa ham likvidert.

B. P. Koirala blei i løpet av denne prosessen skuffa over sine venner i Indias Kongressparti og regjering, inklusive Nehru. Han oppfatta de indiske politikerne som arrogante, og kom til at de ikke ønska et sterkt og sjølstendig Nepal. Han var misfornøyd med at de tvang Nepali Congress til a ga med pa kompromisser med Rana-rebimet, og at kongen skyntet seg langsomt med a oppfylle løftene om demokratisering.

B. P. Koiralas regjering 1959 til 1960 [ rediger | rediger kilde ]

1950-tallet var en periode med politisk tautrekking mellom partiene og Shah-dynastiet om hvor langt demokratiet skulle fa utvikle seg. Kong Tribhuvans opprinnelige løfte om en grunnlovsgivende forsamling og en grunnlov blei ikke innfridd. Hans sønn Kong Mahendra , som blei innsatt i 1956 , gikk etter omfattende press med pa a godta det første frie parlamentsvalget i 1959 . B.P. Koiralas DC blei valgvinner, med over 2/3 av plassene i underhuset. Etter flere ukers nøling henvendte kongen seg til ham, og ba ham danne regjering.

B.P. Koiralas statsministerperiode blei problematisk. Jordreformen regjeringa foreslo førte til raseri hos de store jordeierne, det sentrale byrakratiet frykta reformer i statsadministrasjonen, og kongehuset sa sin absolutte makt smuldre opp.

Slutten blei at kong Mahendra la seg pa en apent antidemokratisk linje. Den 15. desember 1960 oppløste han parlamentet, avsatte regjeringa og innførte direkte kongestyre. Det kongelige diktaturet kom til a vare helt fram til 1990 . Koirala og hans nærmeste medarbeidere i regjeringa blei fengsla. Mange slapp ut etter noen maneder, men BP blei sittende i fengsel uten dom fram til 1968 , til tross for at han led av strupekreft.

Fengsel, eksil og siste ar [ rediger | rediger kilde ]

I 1961 prøvde Kongresspartiet a starte væpna kamp mot kongemakta. I starten hadde opprørsforsøket støtte av India, men da India kom i krig med Kina i 1962 ønska Delhi a unnga ekstra komplikasjoner med Nepal, og trakk tilbake all støtte til opprørerne.

Koirala slapp ut av fengselet i 1968, og tidlig i 1969 dro han i eksil til Banaras.

I India forsøkte B.P. a lansere et nytt opprørsforsøk mot kongen, denne gange uten støtte fra India. Han tok bl.a. initiativ til ei flykapring og et mislykka attentat mot Birendra Shah. Kongen fikk ham dømt til døden in absentia, og India greip inn og stoppa forsøk pa a invadere Nepal. En del av vapnene Koirala samla til opprørsforsøket, overførte han seinere, pa oppfordring fra den indiske regjeringa, til opprørerne i det daværende Øst-Pakistan som ikke lenge etter blei til Bangladesh .

I 1973 gjemmomførte B.P.s tilhengere ei flykapring i India, og i 1974 sto de bak et mislykka attentat mot kong Birendra.

Da Koirala vendte tilbake fra India i 1976 , blei han straks arrestert, stilt for retten og anklaga for a ha forsøkt a starte væpna revolusjon. Kraftig internasjonalt press gjorde at han blei løslatt og fikk reise til USA for a fa medisinsk behandling. Han blei arrestert igjen da han kom tilbake fra New York i 1977 . I mars 1978 blei han frikjent for alle anklager om landsforræderi og undergraving.

Kongresspartiet sprakk pa slutten av 1970-tallet i praksis i to, en fløy leda av B. P. Koirala og en annen, mer moderat fløy leda av Bakhan Sing Gurung .

B. P. blei internert under studentdemonstrasjonene i 1979 . Kong Birendra reagerte pa demonstrasjonene med a arrangere ei folkeavstemning om det monarkistiske, partiløse Panchayat-systemet i 1980 . Kongens side fikk 55% av stemmene, men blei anklaga for valgfusk. Sjøl om Koirala personlig var innstilt pa a godta resultatet av avstemninga, insisterte partiet hans pa valgboykott, og B.P. Koirala oppfordra derfor ogsa til boikott av parlamentsvalget i 1981 .

I januar 1982 talte B.P. til et stort folkemøte i Ratna Park i Katmandu. Da han døde i juli samme ar fulgte en halv million ham til grava.

Arven etter BP og Koirala-familien [ rediger | rediger kilde ]

B. P. Koirala reknes ogsa som en av Nepals beste forfattere i det forrige arhundre. Særlig de sjølbiografiske arbeidene hans har fatt stralende kritikker.

Arven etter B.P. Koirala fortsetter a dominere Kongresspartiet i Nepal. Etter demokratiopprøret i 1990 , som gjorde NC til parlamentets største parti i valga i 1991 og 1999 , er hans yngre bror og nære medarbeider Girija Prasad Koirala partileder. Mange medlemmer av Koirala-familien er viktige i ledelsen for Kongresspartiet.

B.P.s sønn, Prakash Koirala (født 1948 ), var parlamentsmedlem, men blei ekskludert fra NC i 2005 fordi han gikk inn som minister i kuppregjeringa til kong Gyanendra . Han er far til Manisha (se nedafor).

B.P.s sønnedatter, filmskuespilleren og danseren Manisha Prasad Koirala , blei pa 1990-tallet en berømt stjerne i Bollywood .

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Koirala-familien
• Nepals Kongressparti
• Nepal - liste over statsministre
• Nepal - liste over konger av Shah-dynastiet

Referanser [ rediger | rediger kilde ]