Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon . Du kan forbedre denne artikkelen ved a legge inn referanser til gode kilder . Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel , men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang a markere de setningene/pastandene som trenger kildebelegg ved a tilføye {{ Trenger referanse |dato=2024-05}} etter pastanden. 2020-08

Bias har flere betydninger. Foruten bias i vitenskap og filosofi, som blir forklart nedenfor, brukes bias i teknikken noenlunde synonymt med forspenning ; en variabel som har fatt en slags startverdi med pa veien. ^{[ trenger referanse ]}

Bias (via engelsk fra gammelfransk adjektiv biais , ≪skra≫ eller ≪skrastilt≫), ^[1] ogsa omtalt som forutinntatthet, forskyvning, skjevhet, ^[2] preferanse, partiskhet, favorisering, slagside og annet pa norsk, er en forhandsholdning til fordel for en reaksjonsmate, en sak, et synspunkt, en forestilling, en ide eller et konsept . Bias kan være et metodisk og psykologisk fenomen som spiller en rolle i vitenskap , der forutinntatthet kan gi systematiske feil i innsamlingen og tolkningen av data . I vitenskapelig metodikk brukes ofte begrepet metodefeil synonymt med bias. Andre begreper i bruk er forskjellige former for vurderings-, vurderingsgrunnlags- og forventningsskjevhet . ^[3]

I gitte tekniske og statistiske sammenhenger kan det ogsa være ønskelig a innføre en viss bias for a oppna relevante resultater pa en (tids)effektiv mate. Et eksempel er rendering for a fremstille fotorealistisk grafikk, hvor en rendermotor med bias kan oppna bra resultater relativt raskt sammelignet med en statistisk og fysikalsk korrekt motor. ^{[4] [5]}

Bias omfatter alt fra sakalte observatøreffekter i studier som kan medføre feilregistreringer og feiltolkninger, til fullt forstaelige og unnskyldelige feilerindringer. Dette betyr at bias kan innbefatte alt fra bevisste feil ( fusk ) til det helt ubevisste . ^{[ trenger referanse ]}

Begrepet kom i bruk pa norsk i 1960-arene , da importert fra engelsk. ^{[ trenger referanse ]} Dog er det i dag blitt oversatt til skjevhet, blant annet av Tidsskrift for Den norske legeforening . Redaksjonen der anbefaler a skrive bias som skjevhet, da presisert til hvilken skjevhet man vil uttrykke. ^[6]

Ifølge det amerikanske nasjonalmedisinske bibliotek ( National Library of Medicine ) betyr bias følgende: ^{[ trenger referanse ]} ≪Ethvert avvik i resultat eller slutninger fra sannheten , eller prosesser som leder til slike avvik. Bias kan komme fra flere kilder: ensidige eller systematiske variasjoner i malinger fra den sanne verdi (systematiske feil); brister i studiedesign; avvik i slutninger, tolkninger, eller analyser basert pa mangelfulle, svake eller ufullkomne data eller datainnsamlinger; og sa videre.≫

Eliminasjon [ rediger | rediger kilde ]

For a unnga bias er det utviklet vitenskapelig metoder for kontroll som søker a utelukke slik pavirkning, for eksempel en metode ved utprøving av et legemiddel eller en terapi som er dobbeltblind , placebokontrollert ? i tillegg kan man ogsa legge inn omveksling (crossover) mellom gruppene i en studie for a sikre kvaliteten pa resultatene ytterligere. ^{[ trenger referanse ]}

Kognitiv bias [ rediger | rediger kilde ]

Kognitiv bias eller bekreftende bias er tendensen til a søke og tolke (ny) informasjon slik at den støtter egne synspunkter og etablerte meninger samtidig som en unngar informasjon og tolkninger som motsier eksisterende forestillinger. ^{[ trenger referanse ]}

Persepsjonell bias [ rediger | rediger kilde ]

Persepsjonell bias eller kognitivt perspektiv handler om valg av kontekst og/eller referanser og/eller resultatet av slike valg for a beskrive, kategorisere, male eller tolke erfaringsdata. ^{[ trenger referanse ]} Valg av perspektiv impliserer valg av verdisystem og henger uunngaelig sammen med tilhørende verdinormer og -symboler ? og vektleggingen av disse.

Publiseringsbias [ rediger | rediger kilde ]

Publiseringsbias er et fenomen som kan tilskrives sa vel bevisste som ubevisste valg. I utgangspunkt er det enklere, mer attraktivt, lettvint og karrierefremmende a skrive og fremme en artikkel med positive resultater i forhold til eksisterende paradigmer og etablert teori enn negative og/eller nyskapende. Det er en langt mer krevende prosess for en forsker a ga inn i kontrovers eller diskusjon, bade kollegialt og tidsmessig. ^{[ trenger referanse ]}

For en redaksjon og for en gruppe som driver fagfellevurdering / kollegialt ettersyn ( peer-review ) er det ogsa enklere a godkjenne resultater som følger gjeldende teori ( mainstream ) enn resultater som vil medføre kontrovers. ^{[ trenger referanse ]}

Statistisk bias [ rediger | rediger kilde ]

Statistisk bias (ikke-objektivitet eller upartiskhet) kan forekomme i en rekke varianter som ogsa kan kalles observasjonsbias . I kvalitative gruppeundersøkelser kan det lett oppsta intervjubias. Dette kan ha sammenheng med hvordan den ansvarlige møter gruppene, hvordan gruppene opplever intervjueren og de konsekvenser dette har for hvordan gruppene fungerer, hvordan utsagnene faller, registreres, vektlegges, bedømmes og tolkes. ^{[ trenger referanse ]}

Hukommelsesbias [ rediger | rediger kilde ]

Hukommelsesbias har sin bakgrunn i at respondenter opplever, husker og evaluerer fenomener som undersøkes forskjellig. ^{[ trenger referanse ]}

Klassifiseringsbias [ rediger | rediger kilde ]

Klassifiseringsbias oppstar nar de gruppene som er med i en undersøkelse ikke er de som er egnet til a belyse den hypotesen og de problemstillingene man har til hensikt a fa bekreftet eller avkreftet. Dette resulterer i at man far verdier som er høyere eller lavere enn de som gjelder i den virkeligheten som egentlig skulle belyses. ^{[ trenger referanse ]}

Frafallsbias [ rediger | rediger kilde ]

Frafallsbias er en konsekvens av at enkelte som i utgangspunktet er rekruttert til en studie ikke fullfører. Arsakene til bortfall kan være flere, men i undersøkelser vedrørende legemidler er det ofte opplevelsen av nulleffekt, bieffekt ? eller ogsa effekt. ^{[ trenger referanse ]}

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Metodefeil
• Feilslutning
• Tankefeil
• Fordom

Referanser [ rediger | rediger kilde ]