Berlingske
(uttale: trykk pa første e i
Berlingske
, fra 1749
Kjøbenhavnske Danske Post-Tidender
, fra 1831
Berlingske politiske og Avertissements-Tidende
,
[2]
[3]
fra 1916
Berlingske Tidende
) er
Danmarks
eldste eksisterende
avis
. Den kom ut første gang
3. januar
1749
. I begynnelsen kom avisen to ganger i uken. Først fra
1841
kom den daglig.
Berlingske
regnes tradisjonelt for a være en
borgerlig
(
konservativ
) avis.
I juni 2022 annonserte avisen at den blir rent digital og ikke lenger utgis som papiravis.
[4]
Berlingske
kan betraktes som en fortsettelse av de
Extraordinaire Relationer,
som
boktrykkeren
Joachim Wielandt
[5]
ga ut fra begynnelsen av
1721
. Ved hans død gikk
privilegiet
over til hans enke, som imidlertid ikke var i besittelse av samme forretningsdyktighet som sin avdøde mann. Hun solgte derfor privilegiet til den innvandrede
mecklenburgeren
, boktrykkeren
Ernst Henrich Berling
, i
1748
.
Fra 1749 fikk denne tillatelse til a trykke ≪
de Aviser, danske, tyske, franske og lærde og dertil hørende Notifikationer
≫, som fru Wielandt tidligere hadde utgitt, ≪
dog skal han være tilforbunden ej at lade noget usømmeligt i Saadanne Aviser indflyde, men saaledes indrette dem, som han det agter at forsvare
≫.
[6]
Hovedavisen bar tittelen
Kjøbenhavnske Danske Post-Tidender
, som var anbragt over det danske vapen, omgitt av
laurbær
- og palmegrener. Den kom ut to ganger ukentlig i oktav-format, men allerede pafølgende ar sa utgiveren seg nødt til a forstørre den av hensyn til alle annonsene, slik at den fra da av og inntil
1808
ble utgitt i kvart-format.
Den første danske
Berlingske Tidende
betegner et vendepunkt i den danske presses historie, for med den begynte først en regelmessig avisutgivelse, dessuten var den redigert etter de prinsipper som fremdeles følges. Forskjellige typer ble benyttet slik at det var mulig a orientere seg raskt i stoffet og spaltede sider sees for første gang. Avisens første del var som den dag i dag viet den utenlandske politiske korrespondanse, deretter fulgte innenlandske provinsetterretninger med den
helsingørske
sundliste. Endelig kom en fast artikkel som vedrørte
hovedstaden
og dens liv.
Ifølge Kantar Gallup la
Berlingskes
lesertall pa 299.000 i andre halvar av 2020 til første halvar av 2021.
[7]
Det Berlingske Officin
som utgir
Berlingske
, ble i
2000
kjøpt av det norske konsernet
Orkla Media
. Avisen hadde da dokumentert at
skipsreder
A.P. Møller
, som stod bak Danmarks største konsern og var noe av et dansk ikon, under
andre verdenskrig
eide en dominerende aksjepost i Riffelsyndikatet,
[8]
som produserte vapen for den tyske okkupasjonsmakten, og etter krigen ble bøtelagt for dette.
[9]
Statens egen vapenprodusent, Hærens Vaabenarsenal, var for øvrig ogsa involvert. Avsløringene fikk A.P. Møllers sønn,
Mærsk Mc-Kinney Møller
, til a selge aksjemajoriteten sin i
Berlingske Tidende
til Orkla Media.
[10]
Hendelsen vakte sterke reaksjoner, og fikk daværende
statsminister
Poul Nyrup Rasmussen
til a ta initiativet til opprettelsen av et fond pa 25 millioner kroner for a sikre kritisk historieforskning.
[11]
I juni
2006
ble Orkla Medias aktiviteter i blant annet Danmark solgt til britiske Mecom Group, som heretter eier
Berlingske
.
- ^
https://portal.issn.org/resource/ISSN/0106-4223
.
- ^
Jan Møller:
Borger i voldenes København
(s. 90), Sesam forlag,
ISBN 87-7324-413-9
- ^
Foto av avisens forside
- ^
Ganderup, Mads Bager (22. juni 2022).
≪Nu sker det ? B.T. lukker printavisen≫
.
Berlingske.dk
(dansk)
. Besøkt 22. juni 2022
.
- ^
Nielsen, Lauritz: ≪Joachim Wielandt≫ i
Dansk Biografisk Leksikon
pa lex.dk. Hentet 14. november 2022 fra
[1]
- ^
Jette D. Søllinge & Niels Thomsen,
De danske aviser
, bind 1, Odense Universitetsforlag, 1988.
ISBN 87-7492-664-0
. s. 98-106.
- ^
Berlingskes
lesertall
- ^
Riffelsyndikatet ? rederen og besættelsen
- ^
Riffelsyndikatets synder
- ^
Claus Bryld: Krig og okkupasjon i natidens speil,
Danske tilstander, norske tilstander 1940-45
(s. 423), forlaget Press, Oslo 2010,
ISBN 978-82-7547-401-6
- ^
Sjokkert over historieforskning