Berlevag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Berlevag
Berlevag sentrum med kaianlegg, moloer og kirke

Våpen

Land Norges flagg  Norge
Fylke Finnmark
Status kommune
Innbyggernavn berlevaging
Grunnlagt 1. januar 1914
Adm. senter Berlevag
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 121,78 km² [2]
1 082,77 km² [1]
39,01 km² [1]
Befolkning 908 [3] (2023)
Bef.tetthet 0,84 innb. / km²
Antall husholdninger 496
Kommunenr. 5630
Nettside nettside
Politikk
Ordfører Rolf Laupstad ( Ap ) (2015, 2019,2023)
Kart
Berlevag
70°51′25″N 29°05′35″Ø

Berlevag ( nordsamisk : Bearalvahki , kvensk : Paarlyvooki , pomor-russisk : "Berdion") [4] er en kommune som ligger pa den nordvestlige delen av Varangerhalvøya i Finnmark . Kommunen grenser til Tana i sør og Batsfjord i øst, og møter Vadsø i ett punkt i sørøst.

De meste av bosetningen i kommunen er konsentrert til fiskerihavnen og kommunesenteret Berlevag og i fiskeværet Kongsfjord . Tettstedet Berlevag har 868 innbyggere per 1. januar 2023 [5] og er det nordligste tettstedet pa fastlandet i Norge.

Samfunn [ rediger | rediger kilde ]

De viktigste næringsveier er fiske, fiskeforedling , handel, samt offentlig og privat service.

Kommunikasjoner [ rediger | rediger kilde ]

Stedet anløpes av Hurtigruten .

Berlevag lufthavn har daglige avganger til Hammerfest og Tromsø , samt Vadsø , Kirkenes , Batsfjord og Vardø .

Kommunevapen [ rediger | rediger kilde ]

Kommunevapenet (ogsa kalt landskapsvapen ) ble godkjent i 1988 og har en deling av gull og blatt ved flammesnitt. Dette skal symbolisere kommunens avhengighet av havet. Selve motivet viser havet og bølger mot stranden. De fem bølgene skal symbolisere de fem stedene som det til forskjellige tider har hatt faste bosetninger innad i kommunen. Disse stedene er Berlevag, Kongsfjord , Gulgo , Kvitnes og Store Molvik .

Naturforhold [ rediger | rediger kilde ]

I kommunen er det to elver som er lakseførende. Storelva ligger i Berlevag og har hovedsakelig oppgang av sjørøye . Kongsfjordelva har en 12 km lakseførende strekning og har ogsa oppgang av sjørøye. Elva forpaktes av Berlevag Jeger og Fiskeforening .

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Berlevag ble egen kommune i 1914, da den ble skilt ut fra Tana .

Fra 1913 til 1975 ble det bygget hele fire moloer for a beskytte havna mot bølgene fra Nordishavet . Etter en storstorm i 1959 som raserte halvparten av Svartoksenmoloen ble det tatt i bruk tetrapoder som ytterdekke pa de to ytterste lange moloene.

400 mennesker ble husløse da 50?60 hus brant ned 27. juni 1928. [6] [7]

Under andre verdenskrig ble det anlagt et tysk kystbatteri i Berlevag. Batteriet, Heeres Kusten Batterie Berlevaag 3/480 , ble oppsatt med fem 14,5 cm kanoner med skuddvidde 19 000 m, i mai 1942. [8]

Da tyskerne trakk seg tilbake pa slutten av andre verdenskrig (fra september 1944 til februar 1945) brukte de den brente jords taktikk og all bebyggelse i Berlevag ble brent ned .

Den brente jords taktikk [ rediger | rediger kilde ]

Tyske soldater i Berlevag 1942 .
Fra Berlevag havn 1942.

Da det gikk opp for tyskerne at Den røde arme var pa vei mot Norge, iverksatte de tvangsevakuering av innbyggerne og tok i bruk brent jords taktikk. Berlevag var det første stedet i Finnmark hvor tyskerne benyttet seg av denne taktikken og dermed tok de seg veldig god tid og gjorde en grundig jobb. Etter nedbrenningen var det meget fa bygninger som stod igjen. Sa a si alt som fantes av hus, fjøs og laver, fiskebruk, kaianlegg og andre bygninger ble satt i brann av tyskere pa retrett.

Tvangsevakueringen førte til at mange berlevaginger ble sendt bort i fra Berlevag med bat, men det var mange som klarte a stikke seg unna og holde seg skjult for tyskerne. Etter at nedbrenningen var et faktum og tyskerne hadde dratt, kom de fleste ut fra sine huler og andre gjemmesteder i blant annet Storelvdalen. Synet som møtte dem var grusomt, nedbrente ruiner og knapt et eneste sted de kunne søke ly. Et alternativ mange benyttet seg av var a snu bater, som ikke var blitt brent, opp ned og bruke disse som et provisorisk krypinn.

Berlevag under andre verdenskrig før tyskernes nedbrenning av bebyggelsen.
Panorama over Berlevag 2007

Moloutbygging [ rediger | rediger kilde ]

  • Varnesmoloen ble bygd mellom 1910 og 1926.
  • Svartoksmoloen ble bygd mellom 1920 og 1963.
  • Revnesmoloen ble bygd mellom 1964 og 1974.
  • Varnesmoloen stod ferdig i 1970.
  • Dampskipskaia stod ogsa ferdig i 1974.

Berlevag kirke [ rediger | rediger kilde ]

Berlevag i 1928 . Gamlekirken ligger til høyre for midten av fotografiet. Som sa mange andre bygg i Finnmark ble den ødelagt under andre verdenskrig.

Det første forsamlingshus i Berlevag var et bedehus . 12. september 1868 ble det pa Stortingets budsjett for 1869 ført opp en bevilgning pa 1200 spesidaler til bygging av bedehus i Berlevag. 19. september 1877 ble det fattet et enstemmig vedtak i Tana herredstyre om a søke om a fa omdannet Berlevag bedehus til Berlevag kirke . Det første initiativet til a fa kirke i Berlevag var kommet fra noen av stedets innbyggere. Sokneprest Solem anbefalte saken. Han kunne opplyse at de 240 faste innbyggerne i Berlevag hadde en lang lang og besværlig reise med dampskip til Vardø kirke .

Restaureringen av den andre kirken ble pabegynt i juli 1939 av byggmester I. M. Sandmo. Innvielsen av den nye kirken fant sted 7. april 1940 og ble foretatt av biskop Wollert Krohn Hansen . Med bakgrunn i det som skjedde under andre verdenskrig, ble det 28. mai 1955 gitt løyve til bygging av en ny Berlevag kirke etter tegninger av arkitekt Hans Magnus. Den nye kirken var kostnadsberegnet til ca. en halv million kroner. Den fikk sin plassering pa Granbakken, like ved kirkegarden og pa samme sted som det etter krigen ble reist et stolpetarn for en midlertidig kirkeklokke .

Sivilforsvaret ble palagt a innrede et større tilfluktsrom i kjelleren. Like før jul i 1960 stod den nye kirken ferdig til vigsling, noe som ble foretatt av biskop Wiig 11. desember samme ar. Den nye, hvitkalkete kirken var en vanlig langkirke med ca. 300 sitteplasser og et orgelgalleri med plass for sangkoret. Tarnet med kirkespiret er ca. 10 meter høyt, hovedinngangen er i østre røstvegg som sammen med tarnet danner fasaden mot den øvrige bebyggelsen og havnen.

Kultur [ rediger | rediger kilde ]

Berlevag Havnemuseums mange røde bygninger sett mot sørøst. I bakgrunnen Løkvikfjellet der det ble tatt ut stein til bygging av moloer.

Berlevag ble landskjent da filmen Heftig og begeistret som handler om Berlevag mannssangforening , fikk stor suksess i 2001 . Berlevag er ogsa kjent fra Karen Blixens roman Babettes gjestebud .

Tusenarssted [ rediger | rediger kilde ]

Kommunens tusenarssted er en park ved bautaen over falne under krigen .

Sangkraft Berlevag [ rediger | rediger kilde ]

Sangkraft Berlevag (Arctic Centre of Music Theatre)(tidl. Sangfest Berlevag) er en stiftelse som har vokst fram de siste par arene og har som mal a sette Berlevag pa kartet og skape økt vokal aktivitet i landsdelen. Etablering av operakor, formidling av konserter og opplæring til sangere og dirigenter er noen av malsettingene.

Stiftelsen har et eget styre, en daglig leder, et kunstnerisk rad (for a ivareta musikkfaglig kvalitet) og en overordnet styringsgruppe (for a sikre at stiftelsen drives i overensstemmelse med etiske prinsipper og stiftelsesloven). De har knyttet til seg lokale, nasjonale og internasjonale krefter, bl.a. Ragnar Rasmussen og Sergej Osadchuk

Kulturminneløype [ rediger | rediger kilde ]

Tema for kommunens kulturminneløype 2009 var moloutbygginga som foregikk i Berlevag i perioden mellom 1913 og 1974. Sommeren 2010 ble det satt opp skilt i terrenget med bilder og fortellinger fra den lange perioden med havneutbygging. Ansvarlig for kulturminneløypa er Berlevag Havnemuseum .

I 2010 var temaet hvordan ulike forretningsbygg har forskjellig driftsgrunnlag siden gjenreisningen.

Film- og TV-produksjoner [ rediger | rediger kilde ]

Film- og TV-produksjoner som enten er filmet i eller pa annet vis har tilknytning til Berlevag:

Kjente berlevaginger [ rediger | rediger kilde ]

Politikk [ rediger | rediger kilde ]

Kommunestyrevalget 2023 [ rediger | rediger kilde ]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 57,9 +9,8 274 +14 8 +2 3
Sosialistisk Venstreparti 42,1 +19,9 199 +79 5 +2 2
Andre ?29,7 ?161 ?4
Valgdeltakelse/Total 67,0 % 541 13 5
Ordfører : Rolf Laupstad (Ap) Varaordfører: Merete Ann Jensen (Ap)
Merknader: Kilde: [9] [10]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b ≪09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og ar≫ . Statistisk sentralbyra . 1. januar 2020.  
  2. ^ ≪Arealstatistikk for Norge≫ . Kartverket . 1. januar 2020.  
  3. ^ ≪07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023≫ . Statistisk sentralbyra. 21. februar 2023.  
  4. ^ ≪Arkeologi i nord: Pomorenes Finnmark≫ . Arkeologi i nord . 2. oktober 2015 . Besøkt 24. august 2021 .  
  5. ^ ≪Tettsteders befolkning og areal≫ . Statistisk sentralbyra. 12. desember 2023 . Besøkt 12. desember 2023 .  
  6. ^ Aftenposten , 28. juni 1928, side 1.
  7. ^ Aftenposten , 29. juni 1928, side 1.
  8. ^ Fjørtoft, Jan Egil (1983). Tyske kystfort i Norge . Arendal: Agder presse. ISBN   8299087813 .  
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ ≪Kommunestyremøte 12. oktober 2023, kl. 1800≫ . Berlevag kommune.  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]