Berlevag
(
nordsamisk
:
Bearalvahki
,
kvensk
:
Paarlyvooki
,
pomor-russisk
: "Berdion")
[4]
er en kommune som ligger pa den nordvestlige delen av
Varangerhalvøya
i
Finnmark
. Kommunen grenser til
Tana
i sør og
Batsfjord
i øst, og møter
Vadsø
i ett punkt i sørøst.
De meste av bosetningen i kommunen er konsentrert til fiskerihavnen og kommunesenteret
Berlevag
og i fiskeværet
Kongsfjord
.
Tettstedet Berlevag
har 868 innbyggere per 1. januar 2023
[5]
og er
det nordligste tettstedet
pa
fastlandet
i Norge.
De viktigste næringsveier er fiske,
fiskeforedling
, handel, samt offentlig og privat service.
Stedet anløpes av
Hurtigruten
.
Berlevag lufthavn
har daglige avganger til
Hammerfest
og
Tromsø
, samt
Vadsø
,
Kirkenes
,
Batsfjord
og
Vardø
.
Kommunevapenet (ogsa kalt
landskapsvapen
) ble godkjent i 1988 og har en deling av gull og blatt ved flammesnitt. Dette skal symbolisere kommunens avhengighet av havet. Selve motivet viser havet og bølger mot stranden. De fem bølgene skal symbolisere de fem stedene som det til forskjellige tider har hatt faste bosetninger innad i kommunen. Disse stedene er Berlevag,
Kongsfjord
,
Gulgo
, Kvitnes og
Store Molvik
.
I kommunen er det to elver som er lakseførende. Storelva ligger i Berlevag og har hovedsakelig oppgang av
sjørøye
. Kongsfjordelva har en 12 km lakseførende strekning og har ogsa oppgang av sjørøye. Elva forpaktes av
Berlevag Jeger og Fiskeforening
.
Berlevag ble egen kommune i 1914, da den ble skilt ut fra
Tana
.
Fra
1913
til
1975
ble det bygget hele fire
moloer
for a beskytte havna mot bølgene fra
Nordishavet
. Etter en storstorm i
1959
som raserte halvparten av
Svartoksenmoloen
ble det tatt i bruk
tetrapoder
som ytterdekke pa de to ytterste lange moloene.
400 mennesker ble husløse da 50?60 hus brant ned 27. juni 1928.
[6]
[7]
Under
andre verdenskrig
ble det anlagt et tysk kystbatteri i Berlevag. Batteriet,
Heeres Kusten Batterie Berlevaag 3/480
, ble oppsatt med fem 14,5 cm kanoner med skuddvidde 19 000 m, i mai 1942.
[8]
Da tyskerne trakk seg tilbake pa slutten av
andre verdenskrig
(fra september 1944 til februar 1945) brukte de
den brente jords taktikk
og all bebyggelse i Berlevag ble
brent ned
.
Da det gikk opp for tyskerne at
Den røde arme
var pa vei mot Norge, iverksatte de tvangsevakuering av innbyggerne og tok i bruk brent jords taktikk.
Berlevag var det første stedet i Finnmark hvor tyskerne benyttet seg av denne taktikken og dermed tok de seg veldig god tid og gjorde en grundig jobb. Etter nedbrenningen var det meget fa bygninger som stod igjen. Sa a si alt som fantes av hus, fjøs og laver, fiskebruk, kaianlegg og andre bygninger ble satt i brann av tyskere pa retrett.
Tvangsevakueringen førte til at mange berlevaginger ble sendt bort i fra Berlevag med bat, men det var mange som klarte a stikke seg unna og holde seg skjult for tyskerne. Etter at nedbrenningen var et faktum og tyskerne hadde dratt, kom de fleste ut fra sine huler og andre gjemmesteder i blant annet Storelvdalen. Synet som møtte dem var grusomt, nedbrente ruiner og knapt et eneste sted de kunne søke ly. Et alternativ mange benyttet seg av var a snu bater, som ikke var blitt brent, opp ned og bruke disse som et provisorisk krypinn.
|
- Varnesmoloen ble bygd mellom 1910 og 1926.
- Svartoksmoloen ble bygd mellom 1920 og 1963.
- Revnesmoloen ble bygd mellom 1964 og 1974.
- Varnesmoloen stod ferdig i 1970.
- Dampskipskaia stod ogsa ferdig i 1974.
Det første forsamlingshus i Berlevag var et
bedehus
. 12. september 1868 ble det pa
Stortingets budsjett
for 1869 ført opp en bevilgning pa 1200
spesidaler
til bygging av bedehus i Berlevag. 19. september 1877 ble det fattet et enstemmig vedtak i
Tana
herredstyre om a søke om a fa omdannet Berlevag bedehus til
Berlevag kirke
. Det første initiativet til a fa kirke i Berlevag var kommet fra noen av stedets innbyggere. Sokneprest Solem anbefalte saken. Han kunne opplyse at de 240 faste innbyggerne i Berlevag hadde en lang lang og besværlig reise med dampskip til
Vardø kirke
.
Restaureringen av den andre kirken ble pabegynt i juli 1939 av byggmester I. M. Sandmo. Innvielsen av den nye kirken fant sted 7. april 1940 og ble foretatt av biskop
Wollert Krohn Hansen
. Med bakgrunn i det som skjedde under andre verdenskrig, ble det 28. mai 1955 gitt løyve til bygging av en ny Berlevag kirke etter tegninger av arkitekt Hans Magnus. Den nye kirken var kostnadsberegnet til ca. en halv million kroner. Den fikk sin plassering pa Granbakken, like ved kirkegarden og pa samme sted som det etter krigen ble reist et stolpetarn for en midlertidig
kirkeklokke
.
Sivilforsvaret
ble palagt a innrede et større tilfluktsrom i kjelleren. Like før jul i 1960 stod den nye kirken ferdig til vigsling, noe som ble foretatt av biskop
Wiig
11. desember samme ar. Den nye, hvitkalkete kirken var en vanlig langkirke med ca. 300 sitteplasser og et orgelgalleri med plass for sangkoret. Tarnet med kirkespiret er ca. 10 meter høyt, hovedinngangen er i østre røstvegg som sammen med tarnet danner fasaden mot den øvrige bebyggelsen og havnen.
Berlevag ble landskjent da filmen
Heftig og begeistret
som handler om
Berlevag mannssangforening
, fikk stor suksess i
2001
. Berlevag er ogsa kjent fra
Karen Blixens
roman
Babettes gjestebud
.
Kommunens
tusenarssted
er en park ved
bautaen
over
falne under krigen
.
Sangkraft Berlevag
(Arctic Centre of Music Theatre)(tidl. Sangfest Berlevag) er en stiftelse som har vokst fram de siste par arene og har som mal a sette Berlevag pa kartet og skape økt vokal aktivitet i landsdelen. Etablering av operakor, formidling av konserter og opplæring til sangere og dirigenter er noen av malsettingene.
Stiftelsen har et eget styre, en daglig leder, et kunstnerisk rad (for a ivareta musikkfaglig kvalitet) og en overordnet styringsgruppe (for a sikre at stiftelsen drives i overensstemmelse med etiske prinsipper og stiftelsesloven). De har knyttet til seg lokale, nasjonale og internasjonale krefter, bl.a.
Ragnar Rasmussen
og
Sergej Osadchuk
Tema for kommunens kulturminneløype 2009 var moloutbygginga som foregikk i Berlevag i perioden mellom 1913 og 1974. Sommeren 2010 ble det satt opp skilt i terrenget med bilder og fortellinger fra den lange perioden med havneutbygging. Ansvarlig for kulturminneløypa er
Berlevag Havnemuseum
.
I 2010 var temaet hvordan ulike forretningsbygg har forskjellig driftsgrunnlag siden gjenreisningen.
Film- og TV-produksjoner som enten er filmet i eller pa annet vis har tilknytning til Berlevag:
- ^
a
b
≪09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og ar≫
.
Statistisk sentralbyra
. 1. januar 2020.
- ^
≪Arealstatistikk for Norge≫
.
Kartverket
. 1. januar 2020.
- ^
≪07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023≫
. Statistisk sentralbyra. 21. februar 2023.
- ^
≪Arkeologi i nord: Pomorenes Finnmark≫
.
Arkeologi i nord
. 2. oktober 2015
. Besøkt 24. august 2021
.
- ^
≪Tettsteders befolkning og areal≫
. Statistisk sentralbyra. 12. desember 2023
. Besøkt 12. desember 2023
.
- ^
Aftenposten
, 28. juni 1928, side 1.
- ^
Aftenposten
, 29. juni 1928, side 1.
- ^
Fjørtoft, Jan Egil (1983).
Tyske kystfort i Norge
. Arendal: Agder presse.
ISBN
8299087813
.
- ^
valgresultat.no
- ^
≪Kommunestyremøte 12. oktober 2023, kl. 1800≫
. Berlevag kommune.