Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Benadning
er fullstendig eller delvis ettergivelse av straff etter falt
dom
.
[1]
I Norge gis benadning etter
Grunnloven
§ 20 (≪Kongen har rett til i statsradet a benade forbrytere etter at dom er falt.≫) av
Kongen
.
[1]
Sakene forberedes av
Justisdepartementet
og fremmes i
Statsrad
. Departmentet har fatt delegert fullmakt til a avsla benadning, men anledningen til a gi benadning tilligger Kongen, det vil si
Kongen i statsrad
etter konstitusjonell statsrett.
Benadningsinstituttet fikk fornyet oppmerksomhet høsten 2005 da det ble hevdet at kriminelle hadde kjøpt legeerklæringer for a fa benadning.
[2]
I Norge var frem til 2010 benadningen unntatt offentligheten, og per oktober 2017 er saksdokumentene i en benadningssak hemmelige.
[3]
Hverken avslag eller benadning begrunnes.
[3]
Benadning kan innebære at straffen ettergis i sin helhet eller at den blir gjort betinget med 2 ars prøvetid.
[1]
I USA har det vist seg at
hvite
har en fire ganger større sjanse for a bli benadet enn etniske minoriteter.
[4]