Beinbrudd ( latin : fractura ) eller beinfraktur oppstar nar en knokkel i kroppen blir brutt og mister sin kontinuerlige overflate. De fleste knoklene i kroppen kan fa brudd, men noen vanlige bruddskader er larhalsbrudd ( Fractura Colli Femoris ≪brudd hals larbein≫) og handleddsbrudd . For a skille beinbrudd og forstuelse er det av og til nødvendig med røntgenundersøkelse .

Arsaker [ rediger | rediger kilde ]

Brudd vil oftest være forarsaket av plutselig øket belastning pa et ben, for eksempel pa grunn av fall. Ved osteopeni og osteoporose , (beinsvekkelse/beinskjørhet), som er tilstander med redusert beinmasse i skjelettet, kan et brudd oppsta ved svært moderate belastninger. Et vanlig brudd ved osteoporose er kompresjonsfraktur av rygghvirvlene. Da trykkes ryggvirvlene flatere, oftest flatest i forkant, slik at ryggen blir krummere.

Ved patologiske brudd (brudd som oppstar pa grunn av en sykdom i beinet), kan et brudd oppsta ved en liten belastning dersom kalken i beinet er borte fra et omrade, for eksempel der en kreftsvulst har tatt plassen til beinet.

Typer brudd [ rediger | rediger kilde ]

En skiller mellom apne og lukkede brudd. Et apent brudd er kjennetegnet ved at bein stikker ut gjennom et sar i huden ? og risikoen for pafølgende infeksjon er meget stor. Lukkede brudd har intakt overflate pa huden over bruddstedet. ^[1]

Brudd kan grovt skilles i tre typer:

Type A ? Lukket brudd

Type B ? Apent brudd

Type C ? Apent brudd med overriving av kar og/eller nerver

Behandling og forløp [ rediger | rediger kilde ]

Etter beinbrudd er grunnprinsippet for behandling stabilisering av bruddsonen. Dersom et brudd gror uten at beinendene er i ro, kan det dannes varig myk brusk i bruddspalten, og det oppstar en pseudartrose, et ≪unaturlig ledd≫.

Vanligvis gror et beinbrudd i løpet av noen uker. Ofte ma det legges gips slik at det ikke er bevegelse i leddene pa begge ender av beinet som er brukket. Ved noen brudd kan det være hensiktsmessig a stabilisere bruddet med en eller flere plater langs beinet, med skruer som fester delene av beinet til platene.

En annen mate a stabilisere et brudd pa er a bruke en margnagle som er en metallstang som legges inn i hulrommet inne i beinet. Margnagling brukes f. eks ved fraktur i larskaft. Ved fraktur i larhalsen (collum femoris) brukes halvproteser (ogsa kalt semiproteser), eller totalproteser. Totalproteser benyttes nar ogsa hofteskalen ma erstattes, og nar det er overhengende og sannsynlig at pasienten vil fa avaskulær nekrose (celledød pa grunn av manglende blodforsyning) i leddhodet, pa larbeinet.

En av de eldste metodene ved bruddbehandling er a bruke strekk slik at beinet holdes rett ved at det strekkes i to retninger, gjerne med tunge lodd festet i senga.

Det kan ogsa benyttes Hoffmann fiksasjon der flere lange skruer festes i beinbitene igjennom huden. Disse skruene festes i stenger og beslag som sørger for at beinbitene holdes i riktig stilling.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Ola-Lars Hammer, Per-Henrik Randsborg Brudd- og skadebehandling - En metodebok , Universitetsforlaget 2014 ISBN 9788215020112

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Lær mer om førstehjelp ved beinbrudd