Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Avhengighet
er i medisinsk forstand et
syndrom
. Det beskriver en tilstand som er preget av visse
fysiologiske
,
kognitive
og adferdsmessige fenomener der bruken av en
substans
, en klasse av substanser eller en
adferd
, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av annen adferd som hen tidligere syntes hadde stor verdi.
[1]
I
ICD-10
skal diagnosen avhengighetssyndrom bare stilles dersom minst tre av følgende kriterier er oppfylt:
- Sterk
lyst
, eller følelse av
tvang
, til a innta substansen.
- Problemer med a kontrollere inntaket av substansen nar det gjelder bade a starte inntaket, a avslutte inntaket eller a begrense mengden som inntas.
- Fysiologisk
abstinens
-tilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinensyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for a lindre eller unnga abstinenssymptomer.
- Toleranseutvikling
, slik at større doser ma til for a gi samme effekt som tidligere.
- Økende
likegyldighet
i forhold til andre
gleder
og interesser. Økende tid brukt pa a skaffe seg substansen, pa a bruke den, eller pa a komme seg i form etter bruken av den.
- Adferden og bruken fortsettes selv om det tilkommer apenbare tegn pa skadelige konsekvenser.