Auguste Comte
(fullt navn
Isidore Marie Auguste Francois Xavier Comte
; født
19. januar
1798
, død
5. september
1857
) var en
fransk
filosof og
positivistisk
tenker. Han regnes som
sosiologiens
grunnlegger.
Comte ble født i
Montpellier
. Etter endt skolegang ble han opptatt som student ved
Ecole polytechnique
i Paris, et lærested tro mot de franske republikanske idealer. I 1816 ble imidlertid Ecole stengt pa grunn av reorganisering og studentene ble bedt om a søke igjen om opptak senere. Comte ble dermed nødt til a forlate Ecole for en tid og han fortsatte studiene ved den medisinske skolen i Montpellier. Da Ecole omsider apnet igjen, lot Comte være a søke om gjenopptak.
Hjemme i Montpellier kom han imidlertid pa kant med sin katolske og kongevennlige familie. Han forlot igjen hjembyen for Paris hvor han tjente penger pa strøjobber. Omsider begynte han igjen a studere og jobbe som assistent for
Claude Henri de Rouvroy, greve av Saint-Simon
som bragte ham inn i den franske intellektuelle sosieteten. Men ogsa dette tok en slutt pa grunn av uoverensstemmelser med Greven, og han forlot Saint-Simon. Men na visste han hva han virkelig ville gjøre i livet, nemlig a jobbe med de filosofiske ideene innen
positivismen
. Hans plan for dette ble publisert i 1822 under tittelen
Plan de traveaux scientifiques necessaires pour reorganiser la societe
, men han mislyktes i a fa en akademisk stilling pa dette grunnlaget og matte leve pa hjelp og gaver fra venner og kjente.
Han giftet seg med Caroline Massin, men de ble skilt i 1842. Comte var kjent som en arrogant, voldelig og utrivelig person. I 1826 ble han innlagt pa et mentalsykehus, men skrev seg ut før han var kurert for a fortsette a jobbe med planen sin. I tiden mellom dette og skilsmissen utga han 6 bind av verket
Cours de philosophie positive
.
Fra 1844 var Comte i et kjærlighetsforhold med Clotilde de Vaux, et forhold som forble
platonisk
. Etter hennes død i 1846 ble kjærligheten overfor henne kvasi-religiøs, og Comte sa etter hvert pa seg selv som grunnlegger og profet i en ny religion,
religion for humanisme
. Han publiserte fire bind av
Systeme de politique positive
(1851?1854).
Auguste Comte døde i Paris den 5. september 1857.
En universell lov som Comte mente a gjenkjenne i alle vitenskaper var den han kalte
loven om 3 faser
. Det er for denne loven han kanskje er mest kjent i dag, nemlig at samfunnet har gjennomgatt 3 faser: teologisk, metafysisk og vitenskapelig. Han stemplet den siste av disse fasene som
positiv
.
Dette var en av de første teoriene innen sosial evolusjon og
sosialdarwinisme
: At menneskets sosiale utvikling fra en
teologisk
fase, der naturen var
mytologisk
oppfattet, og mennesket søkte forklaringer pa naturfenomener i overnaturlige vesener, gjennom den
metafysiske
fasen der naturen ble oppfattet som et resultat av obskure abstrakte krefter, og mennesket søkte forklaringer pa naturen gjennom disse, til den siste
positive
fasen, der alle abstrakte og obskure krefter forkastes, og naturens fenomener forklares gjennom et konstant og gjensidig sammenhengsforhold. Denne utviklingen sa han pa som uunngaelig og en konsekvens av utviklingen i menneskets tanker og stadig mer utstrakt bruk av logisk fornuft i forstaelsen av verden.
En annen universell lov kalte han den
ensyklopediske lov
. Ved a kombinere lovene utviklet Comte en systematisk og hierarkisk klassifisering av alle vitenskaper, inkludert
fysikk
,
astronomi
,
kjemi
og
biologi
, men ogsa
physique sociale
senere døpt
sosiologi
.
Ideen om en spesiell vitenskap for det sosiale var populær pa 1800-tallet og ikke unik for Comte, men det var maten Comte gikk inn for og beskrev dette pa som var spesiell. Han sa pa sosiologien som den siste og største av alle vitenskaper, en som ville romme alle andre vitenskaper og integrere og relatere disse inn i en altomfattende enhet.
Comte navnga ogsa begrepet
altruisme
for a referere til det han mente var en moralsk forpliktelse mennesket hadde til a tjene andre og plassere deres interesser foran ens egne.
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Auguste-Comte
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Archive of Fine Arts
,
cs.isabart.org
, abART person-ID
151677
, besøkt 1. april 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 10. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Конт Огюст
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 30. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
sabix.revues.org
[Hentet fra Wikidata]