Ana Kansky
(født 20. juni 1895 i Lo?e, døde 3. november 1962 i Podgrad) var en slovensk
kjemiker
og kjemiingeniør kjent for a være den første personen som oppnadde en
doktorgrad
ved universitetet i Ljubljana og en av de første kvinnelige forskerne fra
Slovenia
.
[4]
[5]
Hun ble født Ana Mayer i en familie av en grunneier Karl Mayer fra Vipava og Ana Dejak fra Seno?e?e. Hun gikk pa barneskolen i Vipava, deretter et
lyceum
for jenter i
Ljubljana
, og fullførte sin grunnleggende utdannelse ved Ljubljana Classical Gymnasium i 1914 som en av de første jentene som fikk lov til a delta pa denne institusjonen. Utmerket i
naturfag
, ønsket hun a fortsette studiene ved
Universitetet i Wien
, men faren hennes hadde lovet moren pa dødsleiet at han ikke vil sende Ana til universitet. For a omga dette løftet, foreslo han Ana a skaffe seg skolepenger selv, noe Ana gjorde ved a organisere plukking og salg av
aprikos
fra familieplantasjen. Hun gikk dermed til a studere
kjemi
som hovedfag og
fysikk
som sidefag ved det filosofiske fakultetet i Wien (1914?1918).
[6]
I Wien levde Mayer beskjedent, med hyppig matmangel pa grunn av krigen. Hun ble innlosjert av en østerriksk baronesse som likevel ga henne rikelig med frihet, sa leiligheten ble en møteplass for slovenske studenter pa den tiden. De ble støttet av familien til litteraturhistorikeren Ivan Prijatelj som bodde i Wien, og etter en stund oppsto det en sosial krets med blant annet Mayer, Marij Kogoj, Sre?ko Brodar, Milko Kos og andre. Hun møtte ogsa en representant for
Kustenland
som arrangerte besøkendes tilgang til det østerrikske parlamentet, slik at hun ofte lyttet til taler og var til stede ved kunngjøringen av Mai-erklæringen (1917) som ba om større autonomi for sør-slaviske nasjoner i
Østerrike-Ungarn
, sa vel som andre begivenheter som signaliserer oppløsningen av monarkiet.
[6]
Pa grunn av omstendigheter som forutslo statens oppløsning etter
første verdenskrig
vedtok Universitetet i Wien et dekret som avskjediget slaviske studenter i 1918, sa hun matte avbryte studiene og returnere til Ljubljana. Neste ar gjenopptok hun studien under professor Maks Samec ved det nyopprettede universitetet i Ljubljana, og 15. juli 1920 forsvarte hun doktorgradsavhandlingen sin (O u?inkovanju formalina na ?krob - Om effekten av formalin pa stivelse) for a bli den første innehaveren av doktorgrad ved det universitetet.
[6]
Ifølge en studie fra 1978 publisert av
Universitetet i Padova
, var hun den 72. kvinnen i verden for a oppna doktorgrad.
[7]
Resultatene av doktorgradsforskningen hennes ble publisert i det tyske tidsskriftet Kolloidchemische Beihefte med Samec som medforfatter.
[4]
Hennes nøye eksperimenter kaster lys over et varmt spørsmal pa den tiden - om
formalin
kan oppløse
stivelse
eller ikke. Hun beviste at formalin ikke kunne det, men
maursyre
som en vanlig urenhet kunne.
[8]
Kansky ble det første kvinnelige medlemmet av det akademiske personalet ved universitetet, først som forskningsassistent noen maneder før hun oppnadde doktorgraden, og fortsatte deretter med forskning ved universitetets institutt for kjemi. Fire ytterligere vitenskapelige artikler med forfatterskapet hennes ble publisert de neste to arene. I 1921 giftet hun seg med Evgen Kansky, professor ved det medisinske fakultetet, paret hadde tre barn: Aleksej, Evgen og Nu?a. Hun gikk av i 1922 av uklare grunner - enten pa grunn av mangel pa midler, ekteskapet eller hennes første graviditet.
[6]
[8]
I 1922 apnet paret den første jugoslaviske fabrikken som produserte dietyleter og andre kjemiske produkter i Podgrad nær Ljubljana.
[6]
Hun ledet selskapet som Dr. A. Kansky selv mens mannen hennes holdt et kjemikalielaboratorium.
[9]
I 1929 kjøpte de det forlatte anleggene til den tidligere fabrikken Osterberger Olfabrik bei Laibach i Podgrad og renoverte det, samt
ruiner
av en nærliggende festning der de bygde en hytte. De elektrifiserte begge.
[6]
[10]
Snart begynte de a produsere komplekse organiske forbindelser fra innenlandske ravarer, for det meste forskjellige
estere
for
løsemidler
.
[6]
Familien holdt ogsa et hus pa Krek Square i Ljubljana hvor de hadde kontorer og et laboratorium, samt en butikk. Deres satsing endte under
andre verdenskrig
da nazimyndighetene beslagla fabrikken, hvorpa den ble nasjonalisert av den jugoslaviske regjeringen og fortsatte driften under navnet Tovarna kemi?nih izdelkov Arbo.
[4]
[6]
Mannen hennes ble tvunget til a pensjonere seg, mens Ana Kansky tilbrakte de resterende arene av karrieren som kjemilærer.
[8]
- ^
a
b
c
Primorski slovenski biografski leksikon
, oppført som
Kansky, Ana (1895?1962)
,
www.slovenska-biografija.si
, besøkt 5. mai 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Primorski slovenski biografski leksikon
,
www.slovenska-biografija.si
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.slovenska-biografija.si
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
Benedeti?, Anka.
Primorski slovenski biografski leksikon: 19. snopi? Dodatek B - L, 4. knjiga
. Gori?ka Mohorjeva dru?ba.
- ^
≪STA: First doctorate awarded in Ljubljana 100 years ago≫
.
english.sta.si
. Besøkt 13. mars 2021
.
- ^
a
b
c
d
e
f
g
h
Pozabljena polovica : portreti ?ensk 19. in 20. stoletja na Slovenskem
(1. izd utg.). Ljubljana: Tuma. 2007. s. 303?307.
ISBN
978-961-6682-01-5
.
OCLC
449282634
.
- ^
Mladinska knjiga, Ljubljana 1987-2002
. Enciklopedija Slovenije.
- ^
a
b
c
Senica, Sa?a (15.07.2020).
≪Kemi?arka, ki je povezala dva svetova≫
.
www.delo.si
(slovensk)
. Besøkt 13. mars 2021
.
- ^
≪Do izobrazbe s prodajo marelic≫
.
www.delo.si
(slovensk)
. Besøkt 13. mars 2021
.
- ^
≪Osterber?ka oljarica in tovarna ARBO≫
.
Podgrad pri Ljubljani
(engelsk)
. Besøkt 13. mars 2021
.