Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alpinklatring
er en betegnelse pa
klatring
i
alpint terreng
. Alpinklatring innebærer et mer allsidig sikrings- og bevegelsesteknisk kunnskapsregister enn andre former for klatring, idet man vil bevege seg over et variert terreng bestaende av bade klippe, snø og is.
Ofte vil vær og føreforhold representere en like stor vanskelighet under alpinklatring, som brattheten eller tilgangen pa formasjoner og tak i fjellet. Alpinklatring krever kunnskap og erfaring i a vurdere terrengets skiftende karakter,
skredfare
etc. Det a bevege seg hurtig og med lite utstyr over krevende passasjer, regnes som en grunnleggende forutsetning for a minimere risikoen forbundet med denne formen for klatring.
Ved
teknisk klatring
brukes tekniske hjelpemidler til a komme seg opp, mens ved
friklatring
brukes utstyret bare til sikkerhet. Teknisk klatring er mye mer tidkrevende enn friklatring. Teknisk klatring regnes ikke som mindre elegant og mindre etisk holdbart enn friklatring.
[1]
Alpin stil er en variant av bestigning av høye fjell, som skiller seg fra ekspedisjonsklatringen ved at man reduserer det logistiske apparatet rundt bestigningen betraktelig. Ulikt ekspedisjonsklatringen, vil man ved en alpin bestigning ikke benytte seg av bærere som etablerer leirer og legger opp tau opp fjellet. En alpin bestigning innebærer minimal bruk av utstyr, et fatall klatrere og rask bevegelse blant annet med mulighet til a returnere raskt dersom været blir darlig.
[1]
[2]
Ved alpin stil i høye fjell flyttes telt og utstyr med etterhvert som man avanserer, mens man med store ekspedisjoner gar opp og ned flere ganger og etablerer leirer og legger ut utstyr.
[3]
Alpin stil er forbeholdt erfarne klatrere, og blir betraktet som vesentlig bedre stil enn ekspedisjonsmetoden.
[
trenger referanse
]
Alpinisme som immateriell kulturarv
[
rediger
|
rediger kilde
]
Alpinisme i
Frankrike
,
Italia
og
Sveits
ble i 2019 ført opp pa
UNESCOs
liste over immateriell verdensarv
. Med alpinisme menes i denne sammenheng klatring pa fjelltopper og fjellvegger i høye fjell, i alle sesonger og i steinete eller isete terreng.
[4]