Alexander Graham Bell
Født		3. mars 1847 [1] [2] [3] [4] Edinburgh [5]
Død		2. aug. 1922 [2] [3] [4] [6] (75 ar) Beinn Bhreagh [7]
Beskjeftigelse		Fysiker , elektroingeniør, ingeniør , forretningsdrivende , oppfinner , professor
Embete		Professor styremedlem ( Smithsonian Institution , 1898–1922)
Akademisk grad		Doktor nauk
Utdannet ved		University of Edinburgh [5] University College London Royal High School, Bath [5] Royal High School
Ektefelle		Mabel Gardiner Hubbard ( 1877 ? 1922 ) [8] [5]
Far		Alexander Melville Bell [5]
Mor		Eliza Bell
Barn		Elsie May Grosvenor [9] Marian Fairchild
Nasjonalitet		USA ( 1882 ? 1922 ) [5] Det forente kongerike Storbritannia og Irland ( 1847 ? 1882 ) [5]
Gravlagt		Beinn Bhreagh
Medlem av		6 oppføringer National Academy of Sciences [10] American Academy of Arts and Sciences Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Phi Beta Kappa American Philosophical Society Literary Society of Washington
Utmerkelser		11 oppføringer Edison-medaljen ( 1914 ) [11] Elliott Cresson-medaljen ( 1912 ) [12] Hughesmedaljen ( 1913 ) (for: oppfinnelse av telefonen) [13] National Aviation Hall of Fame National Inventors Hall of Fame ( 1974 ) Albert-medaljen ( 1902 ) [14] Canada’s Walk of Fame ( 2001 ) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Member of the National Academy of Sciences of the United States ( 1883 ) John Fritz-medaljen ( 1907 ) [15] Person of National Historic Significance ( 1977 ) [16]
Arbeidssted		Smithsonian Institution
Fagfelt		Logopedi , telefoni [17]
Kjent for		Oppfinnelse av telefonen
Signatur
Alexander Graham Bell pa Commons

Alexander Graham Bell (1847?1922) var en skotsk-amerikansk oppfinner , vitenskapsmann, ingeniør og innovatør. Bell var opprinnelig døvelærer og fysiolog . Han blir ofte feilaktig kreditert for a ha oppfunnet telefonen , ^[18] som han søkte om patent pa den 14. februar 1876 og demonstrerte første gang den 25. juni samme ar pa en messe for hundrearsjubileet for USAs uavhengighet. Den 25. september 2002 ble han fratatt anerkjennelsen som oppfinner av telefonen av den amerikanske kongressen, som ga den til Antonio Meucci . ^[18]

Han grunnla Bell Telephone Company i juli 1877, som senere ble til American Telephone and Telegraph Company . Ingeniører fra Bell Telephone Laboratory hadde under arbeidet definerte en ≪transmission unit≫, som er en standard for a beregne forholdet mellom effektnivaer. I aret etter Bells død omdøpte de enheten til bel (symbolet B ). Av praktiske grunner anvendes enheten desibel (dB), som er en tiendedels bel.

Bell var forfekter av oralisme (undervisning av tunghørte og døve via talemetoden) og motstander av tegnsprak . ^[19] Han var ogsa en tidlig støttespiller av arvehygiene . ^[19]

Oppfinnelsen av telefonen [ rediger | rediger kilde ]

I 1874 steg trafikken i telegrafbeskjeder mye, og ble beskrevet som ≪nervesystemet for handel≫ i ord av Western Union -presidenten William Orton. Orton hadde kontakt med oppfinnerne Thomas Edison og Elisha Gray , for a prøve a finne en mate for a sende mangfoldige telegrafbeskjeder pa hver telegrafsamtale og samtidig unnga a lage nye linjer. Da Bell nevnte til Hubbard og Thomas Sanders, foreldre til to av Bells studenter, at han arbeidet med en metode for a sende mangfoldige toner pa en telegrafledning ved a bruke en multirør-enhet, begynte Hubbard og Sanders a støtte Bells eksperimenter finansielt. Hubbards patentkontor Anthony Pollok skulle skaffe patent pa telefonen.

Bell klarte a ansette en assistent ved navn Thomas A. Watson som var en erfaren elektrisk og mekanisk designer. Bell og Watson eksperimenterte med akustisk telegrafi i 1874 og 1875. 2. juni 1875, plukka uheldigvis Watson opp en av røra og Bell pa mottaker-enden hørte harmonien i røra, harmonien skulle ikke nødvendigvis høres, for den skulle sende tale. Videre utover dette klarte de 1. juli a sende stemmeaktige lyder, men ikke klar tale.

Imens holdt ogsa Elisha Gray pa a eksperimentere med akustisk telegrafi og fant ut en mate a sende tale, ved a bruke vannsendere. Mandag 14. februar 1876, framsatte Elisha Gray et forslag ved USAs patentkontor, en telefon som brukte vannsendere. To timer før, mandag 14. februar 1876, framsatte Bells advokat en søknad ved patentkontoret for den samme telefonen. ^{[ trenger referanse ]} Det er en debatt om hvem som kom først.

Bell og partnerne Hubbard og Sanders tilbød seg a selge patentet til ≪Western Union≫ for 100 000 dollar, men presidenten deres sa nei ? han trodde det bare var et leketøy. To ar senere tilbød han 25 millioner dollar, men Bells firma ville ikke lenger selge.

Bells telefonfirma ble opprettet i 1877, og i løpet av 1886 eide over 150 000 personer i USA en telefon. Bell og investorene hans ble millionærer. Bells firmaingeniører gjorde mange andre forbedringer pa telefonen. Dette gjorde at telefonen har utviklet seg til a være et av de mest vellykkede produktene gjennom historien.

Hydrofoil [ rediger | rediger kilde ]

En artikkel i Scientific American-artikkelen i 1906 av William E. Meacham forklarte det grunnleggende prinsippet for hydrofoiler. Bell fant artikkelen sa interessant at han begynte a eksperimentere med hydrofoilbat sammen med Frederick W. Baldwin i 1908. De studerte arbeidet til den italienske oppfinneren Enrico Forlanini og utviklet et fartøy de kalte HD-4.

Priser (utvalg) [ rediger | rediger kilde ]

• 1913 ? Hughesmedaljen

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Alexander Graham Bell ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Alexander Graham Bell ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Alexander Graham Bell pa Internet Movie Database
• (en) Alexander Graham Bell hos American National Biography