Al Karak
(
arabisk
: ?????), ogsa kalt
Kerak
, er en by i
Jordan
kjent for
korsfarerborgen
Kerak. Borgen er en av de tre største borgene i regionen, sammen med to i
Syria
.
[2]
Karak er det administrative senter i Karak guvernement.
Al-Karak ligger 140 kilometer sør for
Amman
pa den gamle kongeveien,
Via Regia
. Den gamle korsfarerborgen ligger pa en høyde omtrent 1000 meter over havet og er strategisk beskyttet ved a være omgitt pa tre sider av en dal. Al-Karak har utsikt over
Dødehavet
. En by har dannet seg rundt borgen som i henhold til folketellingen i 2015 hadde rundt 32 216 innbyggere.
[1]
I byen er det fortsatt bygninger fra den
osmanske perioden
pa
1800-tallet
. Byen er bygget pa et trekantet plata, med borgen pa den smale sørspissen.
[3]
Al-Karak har vært bebodd siden minst
Midtøstens
jernalderen
, og var en viktig by for
moabittene
.
[4]
I
Bibelen
kalles den
Kir
eller
Kir-haresj
(
hebraisk
: ????-????????) og var den ene av to høyborger til Moab. Den andre var Ar.
[5]
Ordet Kir henspiller pa en mur eller
festning
.
[6]
Kir er omtalt i
Kongebøkene
i
Den hebraiske Bibelen
(
Det gamle testamente
)
[7]
og i
Amos’ bok
[8]
som stedet hvor
arameerne
dro før de slo seg ned i omradene i den nordlige
Levanten
, og som stedet som
Tiglat-Pileser III
(r. 745?727 f.Kr.) sendte fangene etter erobringen av
Damaskus
. Etter erobringen av Damaskus, i noen ar senere tok Shamaili-riket makten, men det er usikkert hvor lenge. Lite er registrert om deres regjeringstid. Kir er identifisert som samme sted som dagens by Al-Karak.
[9]
I 1958 ble restene av en inskripsjon funnet i Wadi al-Karak som er datert til slutten av 900-tallet f.Kr. Det er et fragment av
basaltstein
pa 12.5 cm høy og 14 cm bred med tekst som omtaler en konge av Moab, skrevet i et moabittisk sprak, et
kanaanittiske sprak
, beslektet med hebraisk, ellers kun bevitnet fra
Mesjastelen
.
[10]
[11]
Hellenistisk til tidlig muslimsk tid
[
rediger
|
rediger kilde
]
De bratte veggene under festningsverkene
Dekorert stein i borgen
Pa 700-tallet f.Kr. ble de moabittiske byene ødelagt av den
assyriske
kongen
Asurbanipal
og ble senere gradvis bosatt av folk fra sør.
[12]
I løpet av den sene
hellenistiske
perioden ble Al-Karak en viktig by som tok navnet sitt fra det
arameiske
ordet for by, Kharkha (????).
[13]
Omradet falt til slutt under ørkenfolket
nabateernes
herredømme, et førislamsk
arabisk
stamme.
[14]
Romerriket
erobret det fra dem i 105 e.Kr. Byen var kjent i
senantikken
som Harreketh.
[15]
Al-Karak inneholder noen av de eldste
kristne
samfunnene i verden, som dateres sa tidlig som det 1. arhundre e.Kr.
[16]
Under
det bysantinske riket
var Kharkh (
gresk
: Χαραχ,
Kharkh
) eller Kharkh fra moabittene (Χαραχμωβα,
Kharakhm?ba
) stedet for et bispesete, som huset den høyt ærede kirken i
Nasaret
,
[17]
[18]
og forble overveiende kristen selv under arabisk styre. Dens biskop Demetrius deltok i radet i de tre provinsene Palaestina (
Prima, Secunda, Tertia
) i kirkemøtet som ble holdt i Jerusalem i
536
.
[19]
En annen biskop, ved navn Johannes, sies a ha levd pa 900-tallet.
[20]
[21]
Tiden under korsfarerne, ajjubidene og mamlukene
[
rediger
|
rediger kilde
]
En av
korsfarerstatene
i
Midtøsten
pa 1100-tallet var Oultrejourdain,
gammelfransk
for landene øst for elven
Jordan
og
Dødehavet
. Oultrejourdain hadde sitt opphav i festningen
Montreal
nær dagens jordanske by
Shoubak
fra 1115 og til 1140-tallet. I 1132 gjorde kong
Fulko
i
kongeriket Jerusalem
Payen le Bouteiller
til herre av Montreal og Oultrejourdain. Payen gjorde pa i 1142 al-Karak til sitt hovedkvarter og bygde borgen pa en trekantet plata pa en høyde som korsfarerne kalte for
Petra Deserti
, ≪ørkenens stein≫.
[22]
Borgen, senere utbygd og endret, dominerer byen den dag i dag. Payen selv døde en gang rundt 1149.
[23]
Den tidligere korsfarerkirken i Al Karnaks borg opplyses det ingenting om i dag (2019). Den tomme kirken med en skjør bue ser øde ut og venter pa en endelig kollaps.
[24]
Borgen var i korsfarernes hender i bare 46 ar. Den hadde blitt truet av
Saladins
muslimske
hærer flere ganger, da holdt av Reynald av Chatillon, herre av Oultrejourdain, men overga seg til slutt i
1188
, etter det knusende korsfarerens nederlag i
slaget ved Hattin
den 4. juli 1187
[25]
og en beleiring som varte i mer enn ett ar.
[26]
Saladins yngre bror, Al-Adil, var guvernør i distriktet inntil han ble hersker over Egypt og Syria i 1199.
[27]
Yaqut al-Hamawi
(1179?1229), en muslimsk lærd av gresk opphav, bemerket at ≪Al Karak er et veldig sterkt befestet borg pa grensene til Syria, mot Balka-provinsen og i fjellene. Det star pa en stein omgitt av
wadier
, bortsett fra pa siden mot forstaden.≫
[28]
Den arabiske geografen
Al-Dimashqi
(1256?1327) bemerket at Karak ≪er en uinntagelig festning, som star høyt pa toppen av et fjell. Dens vollgraver er dalene rundt den, som er veldig dype. De sier at den opprinnelig var et
kloster
i Romertiden,, og ble omgjort til en festning. Det er na et skattekammer for tyrkerne.≫
[28]
Abu’l Fida
(1273?1331), ogsa en muslimsk geograf og historiker, bemerket at Al Karak ≪er en berømt by med en veldig høy festning, en av de mest uangripelige av Syrias festninger. Omtrent en dags marsj fra den er
Mu'tah
, hvor er gravene til
Ja'far
(en fetter av
Muhammed
) er, og hans følgesvenner. Nedenfor Al Karak er en dal, der det er et termisk bad (
hamam
), og mange hager med utmerket frukt, som
aprikoser
,
pærer
,
granatepler
og andre.≫
[28]
Al-Karak var fødestedet til
Ibn al-Quff
(1233?1286), en arabisk kristen lege og kirurg, forfatter av den eldste og lengste arabiske avhandlingen middelalderen utelukkende ment for kirurger.
[29]
I 1355 besøkte den
marokkanske
reisende og skribenten
Ibn Battuta
og senere skrev at ≪Al Karak er en av de sterkeste og mest berømte festningene i Syria. Den kalles ogsa Hisn al Ghurab (Krakefestningen), og er omgitt av raviner pa hver side. Det er bare en inngang, og som gar inn via en passasje hogd som en tunnel i direkte i fjellet, hvor tunnelen danner en slags hall. Vi bodde fire dager utenfor Karak, pa et sted som heter Ath Thaniyyah.≫
[30]
Festningen spilte en viktig rolle som eksilsted og maktbase flere ganger under
Mamelukksultanatet
. Dens betydning la i dens kontroll over karavaneruten mellom Damaskus og Egypt og
pilegrimsveien
(
hajj
) mellom
Damaskus
og
Mekka
. Pa 1200-tallet brukte
mamelukkherskeren
Baibars
det som et springbrett pa sin oppstigning til makten.
[31]
[32]
I 1389 ble den egyptiske sultan
Barquq
sendt i eksil til Al-Karak, hvor han samlet sine støttespillere før han vendte tilbake til
Kairo
.
[33]
Innenfor borgen
Ørkenforholdene utenfor byen
I 1596 var Al-Karak en del av de
osmanske
defter
(
skatteregistrene
), som la i
nahiya
(underdistriktet) av Karak, en del av
sandsjak
(underavdeling av en region) av
Ajloun
. Den hadde da 78 husstander og 2 ungkarer som var muslimske, og 103 husstander og 8 ungkarer som var kristne. De betalte en fast skattesats pa 25 % pa landbruksprodukter, blant dem
hvete
,
bygg
, frukthager (oliventrær/vingarder/frukttrær),
geiter
og
bikuber
; i tillegg til sporadiske inntekter, for en
vannmølle
, og toll pa et marked. Deres totale skatt var 15 000
akce
.
[34]
Al-Karak var dominert av den jordanske innflytelsesrike familien
Al Majali
,
[35]
og familiene Tarawneh og Maaitah.
[36]
I 1844 sendte
Ibrahim Pasja
,
w?li
(osmansk guvernør) av Egypt, en militær ekspedisjon vest for Dødehavet pa jakt etter Qasim al-Ahmad, lederen av et bondeopprør i Palestina mot egyptisk styre, som flyktet til Jordan og søkte tilflukt i Al-Karak.
[37]
[38]
Ibrahim Pashas tropper forfulgte dem og beleiret Al-Karak i 17 dager. Etter at et hull ble sprengt inn i byens murer i slutten av august, ble byen lagt i ruiner og landsbygda ble herjet som straffetiltak mot innbyggerne for a ha tatt imot Qasim.
[38]
I frykt for ytterligere gjengjeldelse fra Ibrahim Pasha, overleverte Qasim utlevert til egypterne som øyeblikkelig henrettet ham.
[37]
Byen tok senere hevn over Pasjas hær og da Ibrahim Pasha senere ble drevet ut av Syria, seks ar etter beleiringen.
[38]
Mohammed Al-Majali som hadde kontroll over Al-Karak i
1868
, var involvert i hendelsene som førte til ødeleggelsen av
Mesjastelen
.
[39]
I 1869 ble stelen knust i flere fragmenter, kanskje som en trass mot de osmanske myndighetene som hadde presset beduinene til a utlevere stelen. Den franske arkeologen
Clermont-Ganneau
klarte senere a fa kontroll over fragmentene og sette dem sammen takket være de observasjonene som ble gjort før steinen ble bevisst forsøkt ødelagt.
[40]
I 1893 etablerte
Abd-ul-Hamid II
ved den osmanske
Høyporten
i Istanbul underprovinsen
Ma’an
, med en fast
mutasarif
(guvernør) i Al-Karak, under
w?li
i Syria med base i Damaskus.
[41]
I 1895 var en av de første guvernørene Hussein Helmy Bey Effendi, 40 ar gammel, tidligere generalsekretær i Damaskus, ≪en streng og troende
muhammedaner
≫.
[42]
[43]
Han styrte med en garnison pa 1200 tropper, i 3 regimenter, for det meste vernepliktige fra vest for elven Jordan som gjorde sine tre ar med militærtjeneste. Det var ogsa 200
tsjerkessiske
kavalerister
.
[44]
[45]
Noe av det han fikk til var en avvæpningen av lokalbefolkningen. Han etablerte ogsa et militærsykehus med en
jødisk
lege; handhevet reguleringen av mynter og vekter og mal; introduserte en ukentlig posttjeneste til Jerusalem, Damaskus og Ma'an; og sette opp landbruksprosjekter som planting av 5000 drueranker pa
Madeba
.
[42]
En beregning av befolkningen i byen og omradet rundt pa dette tidspunktet har et antall pa rundt regnet 10 000 innbyggere. Av disse var rundt 8000 muslimer og bortimot 2000
gresk-ortodokse kristne
hvis kirke dedikert til
sankt Georg
ble bygget i 1849. Den
katolske
misjonen ble opprettet i 1874 og i 1886 ga Al Majali tillatelse til engelsk misjon ved
Church Mission Society
til a arbeide i byen.
[46]
Byens ortodokse skole hadde 120 gutter og 60 jenter. Den samme kilden bemerker at byens
mufti
(islamsk jurist) hadde blitt utdannet i
Hebron
og ved
Al-Azhar-moskeen
i Kairo, og at det var ogsa en nybygd
moske
i byen.
[45]
Kjøpmenn fra Damaskus kom til byen to ganger hvert ar.
[47]
Karak-opprøret brøt ut den 4. desember 1910
[48]
og var et opprør mot den osmanske autoriteten. Det skjedde etter at Sami Pasha, guvernøren i Damaskus, ønsket a anvende de samme tiltakene med
verneplikt
, skattlegging og nedrustning pa innbyggerne i Al-Karak som tidligere hadde utløst
drusernes
opprør i
Hauran
i osmanske Syria i 1909-1910 med et mal a oppna uavhengighet, men resulterte i stedet i den brutale undertrykkelsen av druserne. Mange flyktet fra Syria til Sør-Amerika.
[49]
[50]
Skole i Karek
Utsyn over byen
I Al-Karak bel det hissig stemning kort tid etter at en osmasnk gruppe for folketelling ankom, det brøt raskt ut i opprør som til nabobyene Ma'an og Tafila og en rekke stasjoner langs
Hejaz-jernbanen
. Sami Pashas soldater slo ned opprøret med vanlig brutalitet med a utøve tilfeldig massakre,
[51]
hundrevis av mennesker ble fengslet, sendt til Damasus til lange straffer fra arvis ved straffearbeid til livsvarig fengsling, og ti opprørsledere ble henrettet. Den brutale undertrykkelsen av opprøret hadde i stor grad gjort innbyggerne rasende og antas a ha bidratt til deres støtte til
det store arabiske opprøret
i 1916.
[52]
Under det nevnte arabiske opprøret (1916?1918) forlot den tyrkiske hæren Al-Karak etter at Sherif Abdullah ibn Hamza ledet et angrep med 70 ryttere pa Mezraa.
[53]
Denne osmanske marinebasen ble gjort ubrukelig, etter ødeleggelsen av flotiljen som ble brukt til a transportere korn over Dødehavet, den 28. januar 1918, noe som ble omtalt av
Thomas Edward Lawrence
.
[54]
[55]
Britisk mandatet og emiratet i Transjordan
[
rediger
|
rediger kilde
]
Etter
San Remo-konferansen
i 1920 fikk
Storbritannia
et mandat til a styre omradet. Den nyutnevnte høykommissæren i Jerusalem, Herbert Samuel, sendte flere tjenestemenn øst for elven Jordan for a opprette en lokal administrasjon. Major Alec Kirkbride hadde base i Al-Karak med en liten avdeling av politimenn. Han etablerte det han kalte The National Government of Moab med seg selv som president. I januar 1921 begynte emir
Abdullah Hussein
a samle en hær i Ma'an og kunngjorde sin intensjon om a angripe franskmennene i Syria. Etter en kort konsultasjon med hans overordnede ønsket Kirkbrides regjering velkommen til emiren. Pa Kairo-konferansen, mars 1921,
[56]
ble Abdullah anerkjent av britene som hersker over emiratet
Transjordan
.
[57]
Pa 1920-tallet hadde Al-Karak en befolkning pa rundt 8000 innbyggere og hadde den tredje største urbane befolkningen (etter
Amman
og
As-Salt
med rundt 20 000 hver) i Transjordan.
[58]
Kvinner i Al-Karak
Etter traktaten i London 1946 ble landet anerkjent som en uavhengig stat og den 25. mai 1946 ble
Jordan
erklært av
Abdullah Hussein
som et uavhengig kongedømme. Al-Karak ble en del av Kordan. I 1961 var befolkningen i Al-Karak pa 7 422 innbyggere,
[59]
hvorav 1 622 var kristne.
[60]
I august 1996 var det matopptøyer i byen etter at regjeringen økte prisen pa brød.
[61]
Byen og den gamle borgen var asted for et væpnet angrep den 18. desember 2016 der minst 19 mennesker ble drept; 13 jordanske sivile og sikkerhetsstyrker, en
kanadisk
turist, og alle 5 angriperne. 27 mennesker ble saret, flere alvorlig.
[62]
Al-Karaks befolkning ble estimert til a være rundt 18 633 i 1914, og 32 216 innbyggere ved folketellingen i 2015.
[1]
Al-Karak er kjent for sin tradisjonelle jordanske lammerett kalt
mansaf
.
[63]
Al-Karak har følgende
vennskapsbyer
:
-
En gate i Karak
-
En annen gate
-
Byens moske
-
En heltestatue av
Saladin
i sentrum av byen
- ^
a
b
c
≪Al-Karak, Jodan≫
,
City Population
- ^
≪Al Karak City≫
,
Welcome Jordan
- ^
Milwright, Marcus:
≪The Architecture of Karak: Town and Castle≫
, Karnak Resources Project
- ^
≪Karak≫
,
Umayyad Route
- ^
Nettbibelen:
Fjerde Mosebok 21:15
. Sitat: ≪...som strekker seg ned mot Ar og støter mot grensen til Moab.≫
- ^
Easton, Matthew George (1897):
≪Kir≫
,
Easton's Bible Dictionary
(New and revised ed.). T. Nelson and Sons.
- ^
Nettbibelen:
Andre Kongebok 16:9
. Sitat: ≪Og assyrerkongen gjorde som han ba om. Han dro opp mot Damaskus og inntok byen. Befolkningen førte han bort til Kir...≫
- ^
Nettbibelen:
Amos 1:5
. Sitat: ≪Arams folk skal i eksil til Kir.≫ Og i
Amos 9:7
. Sitat: ≪...og arameerne fra Kir.≫
- ^
Easton, Matthew George (1897):
≪Kir-haraseth≫
,
Easton's Bible Dictionary
(New and revised ed.). T. Nelson and Sons.
- ^
El-Kerak Inscription
,
West Semitic Research Project
, USCDornsife
- ^
Reed, William L.; Winnett, Fred V. (desember 1963):
≪A Fragment of an Early Moabite Inscription from Kerak≫
,
Bulletin of the American Schools of Oriental Research
172
, s. 1-9
- ^
≪Al-Karak≫
,
Jordan Travel
- ^
Hitti (1970), s. 641.
- ^
Catherwood, Christopher (2011):
A Brief History of the Middle East
. Little, Brown Book Group.
ISBN 9781849018074
.
- ^
≪Karnak≫
,
History of Jordan
- ^
Moujaes, Anthony (29. april 2015):
≪Four refugee families living in Jordan share their stories with Mid-East delegation≫
,
United Church of Christ
. Arkivert fra
originalen
den 24. september 2016.
- ^
Bishara.org
- ^
Nazareth Parish - Church of the Annunciation
,
Latin Patriarchate of Jerusalem
- ^
Millar, Fergus (2008): ≪Rome, Constantinople and the Near Eastern Church under Justinian: Two Synods of CE 536≫,
The Journal of Roman Studies
.
98
, s. 62?82.
- ^
Lequien, Michel (1740):
Oriens christianus in quatuor Patriarchatus digestus
, Paris , Vol. III, coll. 729-734
- ^
Gams, Pius Bonifacius (1931):
Series episcoporum Ecclesiae Catholicae
, Leipzig, s. 454
- ^
Runciman (1951), s. 230
- ^
Barber, Malcolm (2012):
The Crusader States
. Yale University Press.
ISBN 978-0-300-11312-9
; s. 106.
- ^
Bellusci, David (19. juni 2019):
≪Silence of Al Karal≫
,
Catholic Pilgrim
- ^
The Knights Templar and the Battle of Hattin 1187
,
Defender of Jerusalem
- ^
Runciman (1951), s. 468
- ^
Hitti (1970), s. 652
- ^
a
b
c
Le Strange (1890),
s. 479
- ^
Pormann, Peter E., Savage-Smith, Emilie (2007):
Medieval Islamic Medicine, Edinburgh University Press.
ISBN 978-0-7486-2066-1
; s. 61.
- ^
Le Strange (1890), s.
479
?
[1]
- ^
Baibars II
,
Encyclopaedia of Islam, First Edition (1913-1936)
, BRILL
- ^
'Amr, Abdel-Jalil (1989):
≪A New Ayyubid Inscription from al-Karak, Jordan≫
,
Zeitschrift des Deutschen Palastina-Vereins
.
105
, s. 166-172
- ^
Holt (1986), s. 86, 128
- ^
Hutteroth & Abdulfattah (1977), s. 171
- ^
Bliss (1895),
s. 217
- ^
Palestine Exploration Fund (1869):
Quarterly statement
, s.
328
,
329
- ^
a
b
Doumani, B. (1995):
Rediscovering Palestine: Merchants and Peasants in Jabal Nablus, 1700-1900
. University of California Press.
ISBN 9780520203709
;
s. 46
- ^
a
b
c
Rogan, Eugene L. (4. november 2002):
Frontiers of the State in the Late Ottoman Empire: Transjordan, 1850?1921
. Cambridge, UK; New York: Cambridge University Press.
ISBN 0521892236
;
s. 31-32
.
- ^
Doughtey (1921),
s. 26
- ^
David, Ariel (13. september 2018):
≪When God Wasn't So Great: What Yahweh's First Appearance Tells About Early Judaism≫
, Archaeology,
Haaretz.com
- ^
Bliss (1895),
s. 203
- ^
a
b
Kerak in 1896
(PDF), Palestine Exploration Quarterly, Routledge, s. 320
- ^
Bliss, Frederick Jones:
Narrative of an Expedition to Moab and Gilead in March, 1895
(PDF), Palestine Exploration Quarterly, Routledge, s. 217
- ^
Bliss (1895),
s. 220
- ^
a
b
Dowling (1896),
s. 329
- ^
Hill (1896),
s. 24
- ^
Hill (1896),
s. 24
. Som ogsa bemerker at det i 1896 bodde tre jøder i byen.
- ^
Fischbach, Michael R. (2000):
State, Society, and Land in Jordan
. BRILL.
ISBN 9004119124
.
- ^
Landsberg, Grace (26. desember 2022):
≪Yerba Mate in the Middle East≫
,
Al Fusaic
- ^
Heydemann, Steven; Joint Committee on the Near and Middle East (2000):
War, Institutions, and Social Change in the Middle East
. University of California Press.
ISBN 9780520224223
.
- ^
Salibi, Kamal S. (1998):
The Modern History of Jordan
, IB.Tauris.
ISBN 9781860643316
; s. 40.
- ^
Shoup, John A. (2007):
Culture and Customs of Jordan
. Greenwood Publishing Group.
ISBN 9780313059803
; s. 18.
- ^
≪Mezra, Al Karak, Jordan≫
,
VYMaps
- ^
Lawrence, T.E. (1935):
Seven Pillars of Wisdom
. Garden City: Doubleday, Doran & Company, Inc.
s. 484
- ^
Faulkner, Neil (2016):
Lawrence of Arabia's War: The Arabs, the British and the Remaking of the Middle East in WWI
. New Haven: Yale University Press.
ISBN 9780300226393
; s. 377.
- ^
≪Cairo Conference - 1921 - and T.E. Lawrence≫
,
Clio, VIsualizing History
- ^
Sykes (1965), s. 52, 53
- ^
Encyclopædia Britannica
(1929), bind 22, s. 414.
- ^
Government of Jordan, Department of Statistics, 1964,
s. 6
(PDF)
- ^
Government of Jordan, Department of Statistics, 1964,
s. 115-116
(PDF)
- ^
Mannheim, Ivan (2000):
Jordan Handbook
. Footprint Handbooks.
ISBN 1-900949-69-5
; s. 227.
- ^
≪Jordan attack: Canadian among seven dead in Karak shooting≫
,
BBC News
. 18. desember 2016
- ^
≪Mansaf Making (and Eating!) in Al-Karak≫
,
Viavii.com
- ^
Birmingham Sister Cities
,
BhamWiki
- ^
Guffey, Summer (20. mars 2022):
How Birmingham Sister Cities connects us globally + their partnership with The World Games
,
Bham Now
- Bliss, F.J.
(1895).
≪Narrative of an Expedition to Moab and Gilead in March, 1895≫
.
Quarterly Statement - Palestine Exploration Fund
. 27:
203
?235.
- Doughtey, C.M. (1921).
Travels in Arabia Deserta
. London: P.L. Warner.
- Dowling, T.E.
(1896).
≪Kerak in 1896≫
.
Quarterly Statement - Palestine Exploration Fund
. 28:
327
?332.
- Government of Jordan, Department of Statistics (1964).
First Census of Population and Housing. Volume I: Final Tables; General Characteristics of the Population
(PDF)
.
- Gubser, Peter (1973).
Politics & Change in Al-Karak, Jordan, A Study of a Small Arab Town & Its District
.
ISBN
0-19-215805-8
.
- Hill, G.
(1896).
≪A journey east of the Jordan and the Dead Sea, 1895≫
.
Quarterly Statement - Palestine Exploration Fund
. 28:
24
?47.
- Hitti, P.K. (1970).
History of the Arabs
. Macmillan.
ISBN
0-333-09871-4
.
- Holt, P.M. (1986).
The Age of the Crusades. The Near East from the Eleventh century to 1517
. Longman.
ISBN
0-582-49302-1
.
- Hutteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977).
Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria in the Late 16th Century
. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Germany: Vorstand der Frankischen Geographischen Gesellschaft.
ISBN
3-920405-41-2
.
- Irby, C.L.; Mangles, J. (1823).
Travels in Egypt and Nubia, Syria, and Asia Minor; during the years 1817 & 1818
. London: Printed for Private Distribution by T. White & Co.
(s.
361
,
444
,
456
)
- Le Strange, G. (1890).
Palestine Under the Moslems: A Description of Syria and the Holy Land from A.D. 650 to 1500
. Committee of the
Palestine Exploration Fund
.
- Pringle, D. (1993).
The Churches of the Crusader Kingdom of Jerusalem: A-K (excluding Acre and Jerusalem)
. I.
Cambridge University Press
.
ISBN
0-521-39036-2
.
(s.
286
?
295
)
- Pringle, D. (1997).
Secular buildings in the Crusader Kingdom of Jerusalem: an archaeological Gazetteer
.
Cambridge University Press
.
ISBN
0521-46010-7
.
(s.
59
?
60
)
- Runciman, S. (1951).
A history of the Crusades. Volume II. The Kingdom of Jerusalem and the Frankish East. 1100-1187
. Cambridge University Press.
ISBN
0-521-06162-8
.
- Saulcy, L.F. de (1854).
Narrative of a journey round the Dead Sea, and in the Bible lands, in 1850 and 1851
. 1, new edition. London: R. Bentley.
(s.
368
ff)
- Sykes, C. (1965).
Cross Roads to Israel: Palestine from Balfour to Bevin
. New English Library Edition (pb) 1967.
- Tristram, H.B. (1873).
The land of Moab; travels and discoveries on the east side of the Dead sea and the Jordan
. New York: Harper and brothers.