Aarhus
(offisielt stavet
Arhus
fra 1948 til 2010) er en by i
Aarhus kommune
pa
Jylland
i
Danmark
med 290 598 innbyggere (2023).
Byen har siden 1. januar 2007 ligget i den nydannede
Region Midtjylland
og er denne regionens økonomiske sentrum. Byens innbyggere kalles arhusianere. Før 1. januar 2007 var byen ogsa
administrasjonssenter
for det na oppløste
Arhus amt
.
1. januar
2011
skiftet byen ved kommunalt vedtak navn fra Arhus til Aarhus.
[2]
Dansk Sprognævn
opplyser imidlertid at skrivematen med A fortsatt er korrekt rettskrivning.
[3]
Byen ble i
middelalderen
, i
Kong Valdemars Jordebog
, kalt Arus, i islandske kilder Aros (etter oldnordisk
ar-os
= ≪aens munning≫), senere forekommer det i sammentrukket form Aars. Først i
1406
finner man formen Aarhus, som i løpet av
1700-tallet
blir den alminnelige. Byen blir første gang nevnt i
948
, hvor
Adam av Bremen
nevner at ≪Reginbrand, biskop av kirken i Arhus
(Harusam)
≫, deltar i et kirkemøte i byen Ingelham i
Tyskland
.
Arhus fikk
kjøpstadsrettigheter
i
1441
.
De eldste funn av hus er de sakalte
grophusene
som var halvt nedgravd. Disse ble brukt bade som boliger og som verksteder. I husene og de tilhørende lag har man funnet kammer, smykker og andre gjenstander som tyder pa at bebyggelsen er fra omkring ar
900
.
Man antar at det tidlig har ligget en liten trekirke rett utenfor bebyggelsen, omkring der hvor klosterkirken i dag ligger.
Funn av seks
runesteiner
i og omkring Arhus tyder pa at den i omkring ar
1000
hadde stor betydning, ettersom runesteiner kun ble reist for stormenn.
Omkring
1040
foregikk det møter i Arhus, først av
Hardeknud
og senere av
Magnus den gode
.
Funn tyder pa at det foregikk en del handverk, blant annet kammer og treskjæringsarbeider, men ogsa utenlandske varer forteller om handel: Vektlodd og kvernsteiner fra Rhinomradet, klebersteinsvarer fra Nordskandinavia og keramikk fra Østersjøomradet.
Arhus var i
vikingtiden
omgitt av en halvsirkelformet forsvarsvoll, som i hovedsak fulgte gatene med navn som stammer derfra: Graven, Volden, Borgporten, helt til havet og langs med elven. Langs med yttersiden var det vært senkninger i terrenget, der man mener det har vært vate vollgraver.
Hvor og nar vollen er anlagt vet man ikke nøyaktig, men det har sannsynligvis foregatt noen ar etter de første bosettelsene, tidlig pa
900-tallet
.
Den er senere i flere omganger blitt forsterket og bygget høyere, sannsynligvis over fire meter.
Omkring ar
1300
skjedde det en stor utbygging av byen. Det eldste radhuset, foran
domkirken
, en stor bispegard ved Rosengade nord for kirken og et kapitelhus til kirkens administrasjon pa Bispetorv, samt at flere kannikboliger ble bygget.
Videre ble det anlagt en bro over elven ved Immervad og et Helligandshospital ved Lilletorv.
Ahavnen far ogsa pa
1300-tallet
økt betydning og de eldste rester av bolverk pa den sørlige siden av elven er blitt datert til slutten av arhundret.
I
1477
gav kong
Christian I
lov til a anlegge et vollanlegg. Byen hadde mistet sin militære betydning, det matte bebygges og nye gater, Volden og Graven, oppstod.
Pa Brobjerg ble et karmeliter-
kloster
med kirke bygget og pa hjørnet av Vestergade og Grønnegade ble Sct. Karensgarden bygget for a huse
pestrammede
innbyggere fra byen.
Domkirken ble modernisert i
gotisk stil
og fikk tilføyd det høye tarnet hvor spiret dengang hadde en annen utforming.
I
1600-tallets
kriger led byen mye og de keiserlige troppers angrep i perioden
1627
?
29
huskes enna Wallensteins skanse sør for byen. I
1644
brannskattet
svenskene Arhus og i perioden
1657
?
59
ble byen gjentatte ganger beleiret. Tross disse og andre ulykker som
pest
og store bybranner var Arhus gjennom
1600-
og
1700-tallet
en ganske betydelig handelsby. Foruten i
Danmark
og
Norge
, drev byen stor handel med
Lubeck
,
Amsterdam
,
England
,
Frankrike
og
Spania
. Midt pa 1600-tallet var handelsflaten pa om lag 100 skip og kornutførselen til Norge og utlandet var arlig pa cirka 20 000 tønner. Pa begynnelsen av 1700-tallet var utførselen steget til rundt 36 000 tønner. Deretter begynte nedgangstiden i hele Danmark. I
1735
ble det enna bare drevet en liten handel med Lubeck og Norge og handelsflaten var kun halvparten sa stor som den hadde vært, havnen begynte a bli tilsandet og i
1768
var det bare 31 skip igjen.
I
1769
var det ca. 3500 innbyggere i Arhus.
Pa
1800-tallet
kom fremgangen, da hadde byen frigjort seg fra hovedstadens og den slesvigske (
Hamburgs
) dominans. Mens byen i
1800
var
Jyllands
tredje største by, hadde byen i
1840
tatt igjen
Randers
og i
1850
ogsa
Alborg
. Deretter har den materielle fremgang vært stadig voksende blant annet ved utvidelsen av byens havn og det voksende jernbanenettet. Ogsa kulturelt hadde byen hevet sitt ry som ≪Jyllands hovedstad≫ med dens mange institusjoner som
Statsbiblioteket
, mange høyere læresteder, de utmerkede sykehusene, teatret med mer. I begge de slesvigske krigene var byen omringet av fienden.
31. mai
1849
stod det utenfor byen, for danskene, en heldig trefning mellom prøyssiske husarer og danske dragoner.
Aarhus domkirke
,
Aarhus radhus
,
Aarhus Universitet
,
Statsbiblioteket
,
Den Gamle By
,
Botanisk Have
,
Tivoli Friheden
,
Arhus kunstbygning
,
Marselisborg slott
,
Dokk1
,
ARoS
,
|
---|
≪City of Culture≫
1985–1999
| | |
---|
Milleniumsaret
| |
---|
≪Capital of Culture≫
2001–
| |
---|
|