Aarhus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aarhus

Våpen

Land Danmarks flagg  Danmark
Region Region Midtjylland
Kommune Aarhus kommune
Ligger ved Kattegat
Grunnlagt 8. arhundre (Julian)
Tidssone CET
Postnummer 8000
Retningsnummer 8
Areal 91 km²
Befolkning 290 598 (2023 [1] )
Bef.tetthet 3 193,38 innb. / km²
Høyde o.h. 6 meter
Nettside aarhus .dk
Kart
Aarhus
56°09′23″N 10°12′35″Ø
Aarhus pa Commons

Aarhus (offisielt stavet Arhus fra 1948 til 2010) er en by i Aarhus kommune pa Jylland i Danmark med 290 598 innbyggere (2023).

Byen har siden 1. januar 2007 ligget i den nydannede Region Midtjylland og er denne regionens økonomiske sentrum. Byens innbyggere kalles arhusianere. Før 1. januar 2007 var byen ogsa administrasjonssenter for det na oppløste Arhus amt .

1. januar 2011 skiftet byen ved kommunalt vedtak navn fra Arhus til Aarhus. [2] Dansk Sprognævn opplyser imidlertid at skrivematen med A fortsatt er korrekt rettskrivning. [3]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Aarhus sett fra havnen. Domkirkens spir bakerst, i midten Katedralskolen og i forgrunnen Toldboden.
Arhus domkirke
Arhus teater

Navnet [ rediger | rediger kilde ]

Byen ble i middelalderen , i Kong Valdemars Jordebog , kalt Arus, i islandske kilder Aros (etter oldnordisk ar-os = ≪aens munning≫), senere forekommer det i sammentrukket form Aars. Først i 1406 finner man formen Aarhus, som i løpet av 1700-tallet blir den alminnelige. Byen blir første gang nevnt i 948 , hvor Adam av Bremen nevner at ≪Reginbrand, biskop av kirken i Arhus (Harusam) ≫, deltar i et kirkemøte i byen Ingelham i Tyskland .

Arhus fikk kjøpstadsrettigheter i 1441 .

Vikingbyen [ rediger | rediger kilde ]

De eldste funn av hus er de sakalte grophusene som var halvt nedgravd. Disse ble brukt bade som boliger og som verksteder. I husene og de tilhørende lag har man funnet kammer, smykker og andre gjenstander som tyder pa at bebyggelsen er fra omkring ar 900 .

Man antar at det tidlig har ligget en liten trekirke rett utenfor bebyggelsen, omkring der hvor klosterkirken i dag ligger.

Funn av seks runesteiner i og omkring Arhus tyder pa at den i omkring ar 1000 hadde stor betydning, ettersom runesteiner kun ble reist for stormenn.

Omkring 1040 foregikk det møter i Arhus, først av Hardeknud og senere av Magnus den gode .

Funn tyder pa at det foregikk en del handverk, blant annet kammer og treskjæringsarbeider, men ogsa utenlandske varer forteller om handel: Vektlodd og kvernsteiner fra Rhinomradet, klebersteinsvarer fra Nordskandinavia og keramikk fra Østersjøomradet.

Vollen [ rediger | rediger kilde ]

Arhus var i vikingtiden omgitt av en halvsirkelformet forsvarsvoll, som i hovedsak fulgte gatene med navn som stammer derfra: Graven, Volden, Borgporten, helt til havet og langs med elven. Langs med yttersiden var det vært senkninger i terrenget, der man mener det har vært vate vollgraver. Hvor og nar vollen er anlagt vet man ikke nøyaktig, men det har sannsynligvis foregatt noen ar etter de første bosettelsene, tidlig pa 900-tallet . Den er senere i flere omganger blitt forsterket og bygget høyere, sannsynligvis over fire meter.

Omkring ar 1300 skjedde det en stor utbygging av byen. Det eldste radhuset, foran domkirken , en stor bispegard ved Rosengade nord for kirken og et kapitelhus til kirkens administrasjon pa Bispetorv, samt at flere kannikboliger ble bygget. Videre ble det anlagt en bro over elven ved Immervad og et Helligandshospital ved Lilletorv. Ahavnen far ogsa pa 1300-tallet økt betydning og de eldste rester av bolverk pa den sørlige siden av elven er blitt datert til slutten av arhundret.

I 1477 gav kong Christian I lov til a anlegge et vollanlegg. Byen hadde mistet sin militære betydning, det matte bebygges og nye gater, Volden og Graven, oppstod. Pa Brobjerg ble et karmeliter- kloster med kirke bygget og pa hjørnet av Vestergade og Grønnegade ble Sct. Karensgarden bygget for a huse pestrammede innbyggere fra byen. Domkirken ble modernisert i gotisk stil og fikk tilføyd det høye tarnet hvor spiret dengang hadde en annen utforming.

16-1700-tallet [ rediger | rediger kilde ]

I 1600-tallets kriger led byen mye og de keiserlige troppers angrep i perioden 1627 ? 29 huskes enna Wallensteins skanse sør for byen. I 1644 brannskattet svenskene Arhus og i perioden 1657 ? 59 ble byen gjentatte ganger beleiret. Tross disse og andre ulykker som pest og store bybranner var Arhus gjennom 1600- og 1700-tallet en ganske betydelig handelsby. Foruten i Danmark og Norge , drev byen stor handel med Lubeck , Amsterdam , England , Frankrike og Spania . Midt pa 1600-tallet var handelsflaten pa om lag 100 skip og kornutførselen til Norge og utlandet var arlig pa cirka 20 000 tønner. Pa begynnelsen av 1700-tallet var utførselen steget til rundt 36 000 tønner. Deretter begynte nedgangstiden i hele Danmark. I 1735 ble det enna bare drevet en liten handel med Lubeck og Norge og handelsflaten var kun halvparten sa stor som den hadde vært, havnen begynte a bli tilsandet og i 1768 var det bare 31 skip igjen. I 1769 var det ca. 3500 innbyggere i Arhus.

1800-tallet [ rediger | rediger kilde ]

Pa 1800-tallet kom fremgangen, da hadde byen frigjort seg fra hovedstadens og den slesvigske ( Hamburgs ) dominans. Mens byen i 1800 var Jyllands tredje største by, hadde byen i 1840 tatt igjen Randers og i 1850 ogsa Alborg . Deretter har den materielle fremgang vært stadig voksende blant annet ved utvidelsen av byens havn og det voksende jernbanenettet. Ogsa kulturelt hadde byen hevet sitt ry som ≪Jyllands hovedstad≫ med dens mange institusjoner som Statsbiblioteket , mange høyere læresteder, de utmerkede sykehusene, teatret med mer. I begge de slesvigske krigene var byen omringet av fienden. 31. mai 1849 stod det utenfor byen, for danskene, en heldig trefning mellom prøyssiske husarer og danske dragoner.

Attraksjoner [ rediger | rediger kilde ]

Aarhus domkirke , Aarhus radhus , Aarhus Universitet , Statsbiblioteket , Den Gamle By , Botanisk Have , Tivoli Friheden , Arhus kunstbygning , Marselisborg slott , Dokk1 , ARoS ,

Museer i Aarhus [ rediger | rediger kilde ]

Forsteder [ rediger | rediger kilde ]

Vennskapsbyer [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪BY1: Folketal 1. januar efter byomrader, landdistrikter, alder og køn≫ (dansk) . Danmarks Statistik . Besøkt 2. mai 2024 .  
  2. ^ ≪Arhus skifter navn til Aarhus≫ Aftenposten 27. oktober 2010, besøkt 27. oktober 2010.
  3. ^ Dansk Sprognævn: ≪Arhus eller Aarhus?≫ ; besøkt 21. februar 2011.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aarhus&oldid=24432398 ≫