Karađorđe Petrovi?
(
serbisk
:
Кара?ор?е Петрови?
) (født
đorđe Petrovi?
;
3. november
1768
, død
13. juli
1817
) var grunnleggeren av
Karađorđevi?-familien
. Han er kjent for sin ledelse av Serbia under
det første serbiske opprøret
, da han refererte til seg selv som ≪høyeste kommandør i Serbia≫.
[3]
Han ble født 15. november 1752 i landsbyen
Vi?njevac
, da Serbia var en del av
Det osmanske riket
. Serbere brukte da, som andre folkeslag pa Balkan,
patronymikon
og ikke etternavn. Hans fødenavn var derfor đorđe Petrovi?, siden hans foreldre var Petar og Marica ?ivkovi?. Slekten skal ha opprinnelig ha kommet fra
Montenegro
. Etter en forholdsvis anonym oppvekst giftet han seg med Jelena Jovanovi? fra landsbyen Maslo?evo i 1786. Sammen fikk de syv barn: Sava, Sara, Poleksija, Stamenka, Sima (døde under fødselen), Aleksa og
Aleksandar
. Senere flyttet Karađorđe til
Srem
i
Vojvodina
og deltok i
den russisk-tyrkiske krigen av 1787 – 1792
som medlem av det østerrikske frikorpset Mihaljevi? under kommando av Radi? Petrovi?. I løpet av krigen fikk han medalje og ble forfremmet til underoffiser.
Da han kom tilbake til Serbia etter krigen, slo han seg sammen med motstandsbevegelsen mot det osmanske herredømmet. Medlemmene ble kalt
hajduker
og ble sett pa som lokale varianter av
Robin Hood
.
[
trenger referanse
]
Han var først med i hajduk-gruppen til Lazar Dobri? og Stanoje Glava?, før han senere ble leder av sin egen gruppe.
Den osmanske undertrykkelsen nadde et høydepunkt i begynnelsen av 1800-tallet og kulminerte i januar 1804 da
janitsjarene
samlet og henrettet alle ledere, prester, opprørsmenn og rike handelsmenn. Karađorđe var blant mennene som skulle henrettes, men unnslapp fordi han var blitt advart pa forhand og drepte mennene som kom for a hente ham.
[
trenger referanse
]
Etter dette samlet serbere seg i
Ora?ac
14. februar 1804, og der ble Karađorđe valgt til leder for opprøret, senere kjent som
det første serbiske opprøret
. Karađorđe og hans menn klarte fort a egge serberne til a gjøre opprør, i utgangspunktet fordi det ville frigjøre dem fra janitsjarenes voldsbruk.
I 1805 utviklet opprøret seg til en kamp for a gjøre slutt pa Det osmanske herredømmet. Karađorđe og hans tropper vant flere viktige slag, bl.a.
slaget ved Ivankovac
i 1805 og
slaget ved Mi?ar
,
Deligrad
og
Beograd
i 1806. Etter seieren i Beograd inngikk partene en fredsavtale, og Karađorđe opprettet en regjering i Beograd. I 1807 brøt imidlertid Karađorđe avtalen ved a gi støtte til
Russlands
krig mot Det osmanske riket.
Truet av invasjon fra
Napoleons
franske hær var Russland nødt til a avslutte krigen mot osmanene og
sluttet derfor fred i 1812
. Dermed stod Serbia alene tilbake mot Det osmanske riket, som i 1813 satte igang et stort angrep pa Serbia. Karađorđe og flere ledere matte flykte til
Østerrike
21. september 1813. Deretter flyktet de til
Bessarabia
og traff der flere medlemmer av
Filiki Eteria
, en hemmelig gresk forening som planla frigjøring av alle kristne fra osmanene. Godt hjulpet av denne foreningen kom Karađorđe tilbake til Serbia med et falskt pass den 28. juni 1817.
Da de osmanske styresmaktene ble oppmerksomme pa Karađorđes nærvær i Serbia, beordret de sin leder i Serbia,
Milo? Obrenovi? I
, til a drepe ham. Han ble drept med øks av sin gudsønn Vujica Vuli?evi? mens han sov. Hans hode ble sendt til sultan
Mahmud II
som bevis pa at jobben var gjort. Obrenovi? ble veldig upopulære i Serbia pa grunn av dette drapet, men forsvarte handlingen med at Serbia ikke hadde rad til en ny krig mot Det osmanske riket og ikke ville tale konsekvensene.
[
trenger referanse
]
Vuli?evi? bygget senere en kirke av tre (kjent som
manastir Pokajnica
) pa grunn av sin store skyldfølelse.
[
trenger referanse
]
Kirken er na et kloster og blir ofte besøkt av turister. I 1930 ble det ogsa kirken
Zahvalnica Crkva
(Takknemlighetens kirke) oppført i Radovanjski Lug, pa stedet hvor han ble drept.
Det er flere teorier om hvordan đorđe Petrovi? fikk tilnavnet Karađorđe. Det kommer av det tyrkiske ordet
kara
som betyr svart. Det er en generell oppfatning at dette skyldtes hans mørke har og øyne, men det er ogsa grunn til a tro at det kommer av et osmansk system.
[
trenger referanse
]
Adelige var ≪hvite≫ (
ak
), og vanlige folk var ≪svarte≫ (
kara
).
[
trenger referanse
]