Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Den eritreiske selvstendighetskrigen
var en konflikt som ble utkjempet mellom den
etiopiske
regjeringa, først
Haile Selassies
keiserrike og deretter det sovjetstøttede
marxistisk-leninistiske
militærregimet til
Mengistu Haile Mariam
, og
eritreiske
separatister, bade før og under
den etiopiske borgerkrigen
. Bakgrunnen for krigen var at
FN
i 1950 besluttet at den tidligere
italienske
kolonien Eritrea skulle innga i en
føderasjon
med Etiopia, og senere
annekterte
Etiopia landet og gjorde det til en etiopisk provins.
Uavhengighetskrigen varte i 30 ar, fra 1. september 1961, da
Hamid Idris Awate
fyrte av de første skuddene mot de okkuperende etiopiske styrkene, til 29. mai 1991. Den eritreiske motstanden var fokusert pa to opprørsgrupper. Den ene var den nasjonalistiske
den eritreiske frigjøringsfront
, opprinnelig en hovedsakelig
muhammedansk
bevegelse i et land hvor den
ortodokse
kristendommen
, ved siden av islam, var den dominerende religionen, men de kristne fikk stadig større innflytelse i gruppa. Den andre var
det eritreiske folks frigjøringsfront
som var en
venstrefløysgruppe
som brøt med frigjøringsfronten i 1970. Disse to gruppene kjempet mot hverandre i det som har blitt kjent som
de eritreiske borgerkrigene
fra 1974 til 1981. Det eritreiske folks frigjøringsfront gikk seirende ut av denne konflikten og i 1991 beseiret den de etiopiske styrkene i Eritrea og tok kontroll over landet. Under navnet
folkefronten for demokrati og rettferdighet
styrer de fortsatt Eritrea med
Isaias Afewerki
som president. Samme ar gikk Mengistu-regimet i Etiopia til grunne etter en langvarig
borgerkrig
.
I mai 1993 var det en etiopiskstøttet folkeavstemning hvor det eritreiske folket nesten enstemmig stemte for uavhengighet (99,79 %). Eritrea ble formelt internasjonalt anerkjent senere samme ar.
Arsaken til den eritreiske seieren var at bade
Cuba
og
Sovjetunionen
stoppet sin støtte til Etiopia i slutten av 1980-arene i forbindelse med at de sovjetvennlige regjeringene i Europa falt. Dette førte til at den etiopiske moralen stupte. Videre vant eritreerne en viktig seier over større etiopiske og sovjetiske styrker i
slaget ved Afabet
i 1988, som førte til at Etiopia matte trekke seg ut fra Nordøst-Eritrea. Gjennom konflikten hadde etiopierne brukt bade gass og
napalm
mot de eritreiske geriljaene.