Alexander Graham Bell
(1847?1922) var en skotsk-amerikansk
oppfinner
, vitenskapsmann, ingeniør og innovatør. Bell var opprinnelig døvelærer og
fysiolog
. Han blir ofte feilaktig kreditert for a ha oppfunnet
telefonen
,
[18]
som han søkte om
patent
pa den 14. februar 1876 og demonstrerte første gang den 25. juni samme ar pa en
messe
for hundrearsjubileet for USAs uavhengighet. Den 25. september 2002 ble han fratatt anerkjennelsen som oppfinner av telefonen av den amerikanske kongressen, som ga den til
Antonio Meucci
.
[18]
Han grunnla
Bell Telephone Company
i juli 1877, som senere ble til
American Telephone and Telegraph Company
. Ingeniører fra Bell Telephone Laboratory hadde under arbeidet definerte en ≪transmission unit≫, som er en standard for a beregne forholdet mellom effektnivaer. I aret etter Bells død omdøpte de enheten til
bel
(symbolet
B
). Av praktiske grunner anvendes enheten
desibel
(dB), som er en tiendedels bel.
Bell var forfekter av
oralisme
(undervisning av tunghørte og døve via talemetoden) og motstander av
tegnsprak
.
[19]
Han var ogsa en tidlig støttespiller av
arvehygiene
.
[19]
I 1874 steg trafikken i telegrafbeskjeder mye, og ble beskrevet som ≪nervesystemet for handel≫ i ord av
Western Union
-presidenten William Orton. Orton hadde kontakt med oppfinnerne
Thomas Edison
og
Elisha Gray
, for a prøve a finne en mate for a sende mangfoldige telegrafbeskjeder pa hver telegrafsamtale og samtidig unnga a lage nye linjer. Da Bell nevnte til Hubbard og Thomas Sanders, foreldre til to av Bells studenter, at han arbeidet med en metode for a sende mangfoldige toner pa en telegrafledning ved a bruke en multirør-enhet, begynte Hubbard og Sanders a støtte Bells eksperimenter finansielt. Hubbards patentkontor Anthony Pollok skulle skaffe patent pa telefonen.
Bell klarte a ansette en assistent ved navn
Thomas A. Watson
som var en erfaren elektrisk og mekanisk designer. Bell og Watson eksperimenterte med
akustisk
telegrafi i 1874 og 1875. 2. juni 1875, plukka uheldigvis Watson opp en av røra og Bell pa mottaker-enden hørte harmonien i røra, harmonien skulle ikke nødvendigvis høres, for den skulle sende tale. Videre utover dette klarte de 1. juli a sende stemmeaktige lyder, men ikke klar tale.
Imens holdt ogsa
Elisha Gray
pa a eksperimentere med akustisk telegrafi og fant ut en mate a sende tale, ved a bruke vannsendere. Mandag 14. februar 1876, framsatte Elisha Gray et forslag ved USAs patentkontor, en telefon som brukte vannsendere. To timer før, mandag 14. februar 1876, framsatte Bells advokat en søknad ved patentkontoret for den samme telefonen.
[
trenger referanse
]
Det er en debatt om hvem som kom først.
Bell og partnerne Hubbard og Sanders tilbød seg a selge patentet til ≪Western Union≫ for 100 000 dollar, men presidenten deres sa nei ? han trodde det bare var et leketøy. To ar senere tilbød han 25 millioner dollar, men Bells firma ville ikke lenger selge.
Bells telefonfirma ble opprettet i 1877, og i løpet av 1886 eide over 150 000 personer i USA en telefon. Bell og investorene hans ble millionærer. Bells firmaingeniører gjorde mange andre forbedringer pa telefonen. Dette gjorde at telefonen har utviklet seg til a være et av de mest vellykkede produktene gjennom historien.
En artikkel i Scientific American-artikkelen i 1906 av William E. Meacham forklarte det grunnleggende prinsippet for hydrofoiler. Bell fant artikkelen sa interessant at han begynte a eksperimentere med hydrofoilbat sammen med
Frederick W. Baldwin
i 1908. De studerte arbeidet til den italienske oppfinneren
Enrico Forlanini
og utviklet et fartøy de kalte HD-4.
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Proleksis Encyclopedia
, Proleksis enciklopedija-ID
11685
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Roglo
, Roglo person ID
p=alexander+graham;n=bell
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
e
f
g
www.biography.com
, besøkt 19. juli 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
GeneaStar
, GeneaStar person-ID
bella
[Hentet fra Wikidata]
- ^
archive.nytimes.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Dictionary of Canadian Biography
, Dictionary of Canadian Biography ID
hubbard_mabel_gardiner_15
, besøkt 11. februar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Geni.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Notable Names Database
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.ieee.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.fi.edu
, arkiv-URL
web.archive.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
Awards For Scientific Research.
≫, hefte
40369
, side(r)
5
, publisert i
The Times
, utgitt 14. november 1913
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.thersa.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.smenet.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Parcs Canada
,
www.pc.gc.ca
[Hentet fra Wikidata]
- ^
https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/learning/general/onthisday/bday/0303.html
.
- ^
a
b
Bell did not invent telephone, US rules'
, The Guardian.
- ^
a
b
≪Through Deaf Eyes . Deaf Life . Signing, Alexander Graham Bell and the NAD | PBS≫
.
www.pbs.org
. Besøkt 12. juni 2020
.