17. mai
er
Norges
grunnlovsdag
[1]
[2]
og feires som
nasjonaldag
; begge betegnelser brukes om dagen.
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
Dagen er blitt feiret siden 1820-arene,
[9]
og fra 1823 ble datoen i avisene omtalt som ≪grunnlovsdagen≫. Den første offisielle feiringen var i 1827. Dagen ble feiret fullt ut etter kong Karl Johans død i 1844.
[10]
Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 1. og 17. mai er nasjonale høytidsdager.
[11]
[12]
Pa denne dagen i
1814
ble
Norges Grunnlov
datert og undertegnet av presidentskapet i
Riksforsamlingen
pa
Eidsvoll
. Forsamlingen valgte deretter enstemmig
regenten
, prins
Christian Frederik
, til konge av et uavhengig Norge. Senere samme dag mottok han en deputasjon av representanter, ledet av president
Georg Sverdrup
, som meddelte ham valget og overrakte ham et renskrevet eksemplar av Grunnloven.
De øvrige representantene underskrev og beseglet Grunnloven 18. mai. 19. mai møtte Christian Frederik i Rikssalen og bekreftet at han mottok kongevalget som en gave fra folket, og han sverget a regjere i overensstemmelse med Grunnloven.
Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en
kortvarig krig
med
Sverige
matte innga vapenhvile gjennom
Mossekonvensjonen
. Denne avtalen innebar at Norge godtok en
personalunion med Sverige
, men beholdt Grunnloven med de endringer som unionsinngaelsen gjorde nødvendige. Det medførte blant annet at ordet ≪uafhængigt≫ i § 1 i den reviderte Grunnloven av
4. november
1814 ble erstattet med ordet ≪selvstændigt≫. Innenfor unionen beholdt Norge selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten.
Fra
1947
er 17. mai en
offisiell flaggdag
og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge.
[13]
Barn og voksne har siden slutten av
1800-tallet
feiret dagen blant annet med barnetog.
[8]
Feiringen av 17. mai i Norge er en av de mest populære nasjonaldagsfeiringene i Europa. Spørreundersøkelser rundt ar 2000 tyder pa at 70 til 80 % av alle innbyggerne deltar i feiringen.
[10]
[14]
Den norske nasjonaldagen har langt mer folkelig oppslutning enn de tilsvarende i Sverige og Danmark.
[3]
Man regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, aret da
Stortinget
feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i
Trondheim
i 1815 med den dansk-trønderske
Matthias Conrad Peterson
som initiativtager. Peterson ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag.
[15]
I 1824 skrev han i
Adresseavisen
: ≪Hvor viktig maa ikke Anledningen til saadan en aarlig Fest blive for den tilvoxende Ungdom!≫
[15]
I 1826 gikk tusenvis i tog fra
Ilevollen
i Trondheim, og toget var ogsa et høydepunkt i feiringen i 1827.
[15]
Grunnloven ble ogsa feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiarsjubileet i 1824.
Kronprins Oscar
, som var pa besøk i byen da, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Karl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot a feire 17. mai.
[15]
Men søndag 17. mai 1829 anløp tilfeldigvis dampskipet
≪Constitutionen≫
Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert pa
Stortorvet
.
[16]
Myndighetene reagerte senere pa kvelden mot dette spontane folkemøtet ved a la borgermesteren lese ≪opprørsloven≫. Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten, baron
Ferdinand Wedel-Jarlsberg
, en avdeling kavaleri inn for a spre folkemengden. De slo løs pa folk med flatsiden av sablene. Dette utløste motstand, og Torvet ble ikke ryddet før ogsa en avdeling infanterister ankom og brukte geværkolbene med stor brutalitet.
Henrik Wergeland
var bare tilskuer til
Torvslaget
, men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I
1833
holdt Henrik Wergeland
den første offisielle 17. mai-talen
i Christiania da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren
Christian Krohg
.
[15]
Først da kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen
Oscar I
overtok, kunne dagen feires fritt.
I Stavanger ble det tidlig i 1830-arene skutt salutt med kanonene pa
Skansen
17. mai.
[17]
Norske
elever
og
studenter
ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i
Oslo
i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen
Bjørnstjerne Bjørnson
. Ideen tilhørte skolebestyrer
Peter Qvam
, som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Pikene fikk være med fra 1889. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien statt pa
Slottsverandaen
og hilst osloskolenes elever, bortsett fra i 1910, da kong
Edward VII
,
dronning Mauds
far, ble begravet, og i krigsarene 1940 ? 45.
Russefeiringen
blant avgangselevene ved
gymnasiene
bygger pa danske studenttradisjoner. Den naværende norske russefeiringen skriver seg fra
1905
, da
røde
russeluer første gang ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de
bla
russeluene første gang brukt av russ ved
Oslo handelsgymnasium
.
17. mai er fridag pa linje med søndager etter at
Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager
ble vedtatt 26. april 1947.
[18]
|
Den norske feiringen er i dag sterkt preget av
tradisjoner
og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med
demokratiske
rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av
bunader
(og i varierende grad ogsa andre nasjonaldrakter) gjør ogsa 17. mai-feiringen til en markering av nasjonal enhet. Hovedarrangementene organiseres ofte av 17. mai-komiteer som oppnevnes i hver kommune.
I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog der
musikkorps
og skolebarn marsjerer sammen. Det er ogsa vanlig a arrangere leker for barna pa skolene etter toget, og gi dem
iskrem
,
pølser
og annet godt a spise. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange ≪barnas dag≫. Dagen er ellers en folkelig festdag med
norske flagg
og festkledte gamle og unge, svært mange kledd i
bunad
. De samles utendørs i godt eller darlig varvær, særlig for a se pa formiddagens barnetog. 17. mai preges ogsa av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av rangler, leketrompeter, gassdrevne bilhorn,
marsjer
og
korpsmusikk
.
Russefeiringen
har hatt en plass i 17. mai-feiringen siden tidlig i det 20. arhundre, og protester mot russens ≪tøylesløse≫ feiring er nesten like gamle. I senere ar er grunnlovsdagens (og -nattens) lydbilde i økende grad preget av høy musikk fra forsterkeranlegg pa busser og lastebiler fulle av feststemt russ.
Barnetog pa 17. mai er lokale
parader
av marsjerende musikkorps og festkledte skolebarn med handholdte norske flagg. Slike parader eller prosesjoner arrangeres i dag i alle norske
kommuner
og ogsa i enkelte norske miljøer i utlandet. Togene varierer i størrelse fra noen titalls personer i bygdene til flere titalls tusen deltakere i
Oslo
. Barnetoget i Oslo gar blant annet forbi
Det kongelige slott
, hvor store deler av kongefamilien star og vinker fra slottsbalkongen. Oslotoget blir anført av
Forsvarets Stabsmusikkorps
. I alt 69 000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps over hele Norge spiller 17. mai.
Marsjen følger bestemte ruter i sentrale
tettsteder
og er organisert slik at barna gar klassevis bak sin
skolefane
. Mange klasser har ogsa egne, mer hjemmelagde
faner
. Tidligere var deltakelse i toget obligatorisk for elever og klassestyrere i
grunnskolen
. Na er deltakelse frivillig, og foreldre har delvis overtatt lærernes vaktrolle. Flere steder er ogsa
barnehager
med i toget. Det samme gjelder enkelte elever fra
videregaende skoler
, deriblant russ. Ellers deltar musikkorps,
kommunestyrer
,
speidere
, gjerne med flaggborg, og andre. Toget avsluttes ved at barn og voksne samles pa en større plass der det er taler for dagen. Mange slutter seg til toget bakerst pa vei til samlingsplassen. Flere steder er det ogsa egne borgertog eller folketog der alle kan delta.
Det største 17. mai-toget i utlandet, med flere tusen deltagere hvert ar, finner sted i
København
, hvor det organiseres av den norske Sjømannskirken.
Det har i flere perioder vært sterk strid rundt 17. mai-feiringen i Norge. De politiske motsetningene mellom venstrebevegelsen og de konservative satte sitt preg pa feiringen fra omkring 1870. I 1872 sto konservative samfunnsstøtter i
Kristiania
bak en endring av borgertogets marsjrute sa det omgikk
Stortinget
(som var dominert av
Venstre
og
bondepolitikere
) pa avstand. Dette ble oppfattet som sjikanering av Stortinget og førte blant annet til en større oppvask i
Det Norske Studentersamfund
.
17. mai 1881, da
Bjørnstjerne Bjørnson
skulle innvie
Wergelandsstatuen
i
Studenterlunden
, ble striden enda sterkere, og to konservative medlemmer av innsamlingskomiteen for statuen gikk av i protest.
Morgenbladet
startet en massiv protest mot Bjørnson, og ≪det toneangivende Kristiania≫ boikottet folketoget. Samtidig ble det mobilisert mange tusen bønder, som under ledelse av bondehøvdingene
Ole Møystad
og
Helge Væringsasen
reiste inn til Oslo for a delta i toget det aret. Med 10 000 deltagere ble dette det største landet inntil da hadde sett. Utover i 1880-arene opprettet Venstre sitt eget tog i Kristiania, i protest mot byens konservative krefter. Etter hvert fikk toget et stadig mer politisk preg, og i Kristiania ble 17. mai i økende grad brukt som anledning for a markere protest fra den fremvoksende
arbeiderbevegelsen
,
kvinnebevegelsen
,
avholdsbevegelsen
og senere
malfolket
.
Mange andre steder i landet hadde Venstre nærmest monopol pa 17. mai-feiringen. I 1890-arene ble
flaggstriden
det dominerende temaet, og Venstre tok i bruk det ≪rene≫ flagg (ikke det offisielle unionsflagget med ≪
sildesalaten
≫). Først i arene etter
unionsoppløsningen
i 1905 la stridighetene seg en stund, selv om deler av arbeiderbevegelsen i mange ar forholdt seg skeptiske til feiringen.
[19]
I 1940 bestemte
Administrasjonsradet
at nasjonaldagensferingen ble avlyst i den tyskokkuperte delen av Norge og at dagen skulle anses som en vanlig arbeidsdag.
[20]
Under
Andre verdenskrig
ble 17. mai-feiringen forbudt av okkupasjonsmakten, men det ble likevel gjennomført forskjellige former for markering av dagen i protest. I 1941 ble det for eksempel lagt blomster pa Wergelandsstatuen hele dagen, til tross for massiv tilstedeværelse av
hird
og politistyrker og gjentatte arrestasjoner. Det ble ogsa hengt blomster i Wergelandsveien pa skiltene som bar veiens navn. Disse hadde hirden ikke fantasi til a gjennomskue protesten i.
[21]
Ogsa etter krigen har det i perioder statt strid om 17. mai-feiringen. I 1970-arene ble den angrepet av de mer radikale delene av venstrefløyen. Siden 1980-arene har stridighetene etter hvert kommet til a dreie seg mest om de
tradisjoner
som
etniske
minoriteter
og personer med
innvandrerbakgrunn
har i Norge. Enkelte kommuner har for eksempel nedlagt forbud mot bruk av ikke-norske flagg. I
Sandefjord
forsøkte
demokratenes
bystyrerepresentant a nedlegge forbud mot bruk av indisk
fest-sari
i 17. mai-komiteenes tradisjonelt bunadskledte gruppe i 2006. Etter heftige diskusjoner ble det tillatt a bruke
samiske flagg
i barnetoget i Oslo i 2007. Ogsa i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget i Oslo.
Varen 2015 var trusselberedskapen i Norge hevet, hvilket innebar at uniformert politi matte bære ladd vapen til enhver tid. Under feiringen i 2015 var derfor politiet for første gang i fredstid bevæpnet under paradene. Ogsa dette skapte negative reaksjoner.
Det er flere tradisjonsrike sanger som synges 17. mai, og som spilles av landets orkestre og musikkorps. Blant disse er Norges nasjonalsang fra 1864,
Ja, vi elsker dette landet
, og det som for mange er den uoffisielle nasjonalsang nummer to,
Norge i rødt, hvitt og blatt
, med to vers skrevet i 1941 og sluttverset tilføyd i 1945.
Etter barnetoget, ofte tidlig pa ettermiddag, arrangeres det leker pa de lokale skolene der barn og foresatte samles ute i varværet. Foreldrene er som regel de ansvarlige gjennom deltakelse i de kommunale 17. mai-komiteene og
FAU
(Foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene). Aktivitetene omfatter
sekkeløp
,
potetløp
, trehjulsykling, ballkast og annet. Ofte er det gratis smagevinster, for eksempel billige plastleker og reklamemateriell, til alle som deltar. Det er samtidig salg av is, pølser og kaker pa skoleomradet. Det er vanlig a pynte skolegarder og anlegg med
bjørkeris
, faner og norske flagg.
17. mai blir ofte forbundet med pølser, brus og is. Rundt omkring i landet er det etablerte skikker for hva man gjerne spiser denne dagen. Oftest samles man til middag etter de offentlige seremoniene er vel overstatt, dvs at middagen nytes ganske sent pa dagen. Hva man spiser, avhenger av hvor i landet man befinner seg; i nærheten av sjø og elver er
laks
eller
ørret
en slager. Men i innlandet og i fjellbygdene er det
rømmegrøt
og
spekemat
som er gjengangeren. Til fisken serveres gjerne agurksalat, rømme og nykokte poteter. Fisken serveres gjerne avkokt, dvs at den er
posjert
dagen i forveien og serveres kald.
Grunnlovsdessert
er en dessert som er i ferd med a ga i glemmeboka.
Eggedosis
er (var) et fast innslag pa 17. mai, de voksne fikk gjerne en skvett
cognac
i sin.
[22]
- Se utdypende artikkel om
russefeiring
I alt omkring 42 000 avgangselever ved
videregaende skoler
kalles russ og kan markere det ved a ga med russeluer og følge andre tradisjoner, særlig om varen. Tradisjonelt begynte russetiden 17. mai og varte til
Sankthans
, men omkring 1980 ble det vanlig a begynne russetiden
1. mai
og avslutte 17. mai. Mange er slitne etter festing i dagevis pa forhand og særlig kvelden før, og de tar det derfor roligere pa nasjonaldagen. Likevel er dagen preget av feststemte rød- eller blakledte russ, russerop, russebusser, russeaviser og russekort. Flere deltar ogsa i barnetoget. Mange steder arrangeres det om ettermiddagen egne russetog, det vil si uhøytidelige parader av russ. Uker med russefeiring avsluttes gjerne etter 17. mai.
- I
Bergen
er
buekorpsene
et viktig lokalt element under 17. mai-feiringen. Dagen starter med salutt 07.00 og morgenprosesjonen som gar gjennom byen. I den deltar 17. mai-komiteen, borgere, musikkorps og russ. Flaggtoget og hovedprosesjonen gar samtidig mot hverandre, pa hver side av gaten. Flaggtoget er et barnetog med skoler, musikkorps, speidere og buekorps. I hovedprosesjonen gar borgere, noen militære, veteraner, idrettslag, studenter og deres organisasjoner, bondeungdomslag, etc., og det avsluttes med russ. Sentralt i feiringen er et pyntet Vikingskip pa Festplassen, der taler for dagen avholdes. Dagen avsluttes med fakkeltog og festfyrverkeri.
- I Stavanger starter dagen med salutt klokka 7, senere er det barnetog, russetog og til slutt folketog. Den britiske skolen har siden 1970-arene, senere ogsa den nederlandske, den amerikanske og na den internasjonale skolen, gatt med flagg i barnetoget fra en rekke land i verden. Det arrangeres ogsa internasjonal festdag i Bjerkstedparken hver 17. mai.
Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske røtter feirer Norges grunnlovsdag ogsa der. Flere steder markeres dagen med barne- eller flaggtog om ettermiddagen eller andre større eller mindre arrangementer, ofte for den norske befolkningen i enkelte byer. Arrangørerer er særlig
de norske ambassadene
,
sjømannskirker
, studentorganisasjoner og andre norske
institusjoner
i utlandet.
- I
Sverige
har det i mange ar vært tradisjonell norsk 17. mai-feiring i
Stockholm
. 17. mai-toget i Stockholm starter fra
Engelbrektplan
og gar gjennom Stockholms gater før det ender opp pa
Skansen
, der det er taler og feiring med over ti tusen nordmenn og svensker. Det er ofte ogsa 17. mai-program i andre svenske byer, deriblant
Goteborg
,
Lulea
og
Lund
.
- I
New York
feires 17. mai den nærmest pafølgende søndag med parader gjennom det tradisjonelt
norsk-amerikanske
omradet
Bay Ridge
i
Brooklyn
. Det er vanlig med hornprydete
vikinghjelmer
,
cowboyhatter
med norske flagg,
lusekofter
og hjemmelagde bunader.
[23]
- I bydelen Ballard i
Seattle
feires 17. mai med et stort 17. mai-tog hvert ar. Nordmenn har feiret 17. mai i Seattle siden 1889. I 2008 var
Hanne Krogh
≪Grand Marshal≫ i toget.
- Ogsa i
Singapore
blir 17. mai feiret hvert ar.
- I den norske paviljongen i
Epcot
, Florida, feirer mange norsk-amerikanere og de norske ungdommene 17. mai.
- I
Brisbane
i Australia markeres dagen stort ved
Queensland University of Technology
med politieskortert parade gjennom byens gater før paraden returnerer til universitetet. Der er det underholdning for store og sma, med god mat og drikke. Dagen arrangeres av Norsk studentorganisajosn ved universitetet. Folk kommer fra forskjellige nærliggende byer for a ta del i feiringen.
[24]
- I
Riga
i Latvia blir dagen markert med tog i gamlebyen og en sammenkomst mellom
NCCL
, Den norske ambassaden, og
Association of Norwegian Students Abroad
.
- I
Toulouse
i Frankrike organiseres tradisjonelt 17. mai-feiringen av
ANSA
med flaggheising ved universitetet
INSA Toulouse
, mottakelse ved radhuset, tog og norsk lunsj. Arrangementet er apent for alle og mange studenter og andre deltar.
[25]
- Se ogsa
17. mai
for historiske hendelser denne datoen, med fyldigere internasjonalt innhold pa tilsvarende wikipediasider pa andre sprak
- ^
Thuesen, Nils Petter (2000).
Fakta om Norge
. Oslo: Orion.
ISBN
8245804274
.
- ^
Jubileums- og minnedager 2001
. [Oslo] NRK, Biblioteket. 2000.
ISBN
8270222526
.
- ^
a
b
Tønnesson, Johan Laurits; Sivesind, Kirsten (3. mars 2016).
≪The Rhetoric of the Norwegian Constitution Day: A Topos Analysis of Young Norwegian Students’ May 17 Speeches, 2011 and 2012≫
.
Scandinavian Journal of Educational Research
. 2. 60: 201?218.
ISSN
0031-3831
.
doi
:
10.1080/00313831.2015.1017837
. Besøkt 3. mai 2021
.
- ^
Damm, Arne (1949).
Look at Norway
. Oslo: Damm.
- ^
Jakten pa det norske: perspektiver pa utviklingen av en norsk nasjonal identitet pa 1800-tallet
. Oslo: Ad notam Gyldendal. 1998.
ISBN
8241709528
.
- ^
Facts about Norway
. Oslo: Schibsted. 1996.
ISBN
8251616174
.
- ^
Kulturdepartementet (22. april 2021).
≪Nasjonaldagsfeiringen 17. mai 2021≫
.
Regjeringen.no
(norsk)
. Besøkt 3. mai 2021
.
- ^
a
b
Blehr, Barbro (1999).
≪Sacred Unity, Sacred Similarity: Norwegian Constitution Day Parades≫
.
Ethnology
. 2. 38: 175?189.
ISSN
0014-1828
.
doi
:
10.2307/3773982
. Besøkt 3. mai 2021
.
- ^
Bull, Edvard (1964).
Norge 1814: grunnloven og folkestyret : til 150 ars jubileet for Norges grunnlov
. Oslo: Kirke- og undervisningsdepartementet.
- ^
a
b
Elgenius, Gabriella (2009).
≪Successful Nation-Building and Ceremonial Triumph: Constitution Day in Norway≫
. I McCrone, David.
National Days: Constructing and Mobilising National Identity
(engelsk)
. Palgrave Macmillan UK. s. 105?120.
ISBN
978-0-230-25117-5
.
doi
:
10.1057/9780230251175_8
. Besøkt 3. mai 2021
.
- ^
≪Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager - Lovdata≫
.
lovdata.no
. Besøkt 3. mai 2021
.
- ^
Davidsen, Knut.
≪Den samiske nasjonaldagen 6. februar - Lovdata≫
.
lovdata.no
(norsk)
. Besøkt 3. mai 2021
.
- ^
Lov om 1 og 17 mai
- ^
Botvar, Pal Ketil (18. mars 2021).
≪Civil Religion or Nationalism? The National Day Celebrations in Norway≫
.
Religions
. 3
(engelsk)
. 12: 206.
doi
:
10.3390/rel12030206
. Besøkt 3. mai 2021
.
- ^
a
b
c
d
e
≪Kampen om toget≫
. Aftenposten. 16. mai 2008
. Besøkt 28. april 2010
.
- ^
Myhre, Jan Eivind (2019).
≪Thorbjorn Nilsson: Torgslaget 1829. Myter och minnen om ett norsk-svensk drama≫
.
Historisk tidsskrift
. 01
(norsk)
. 98: 99?101.
ISSN
1504-2944
.
doi
:
10.18261/issn.1504-2944-2019-01-08
. Besøkt 3. mai 2021
. ≪En hyllende folkemengde mottok skipet og beveget seg til Stortorget, dels under hurrarop (som ble betraktet som suspekte). Da folk ikke gikk hjem, ble opprørsloven lest, uten resultat, og en gruppe militære til hest og til fots angrep, under ledelse av kommandanten pa Akershus festning, baron Ferdinand Wedel Jarlsberg.≫
- ^
Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 8.
- ^
≪LOV 1947-04-26 nr 01: Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager≫
.
Lovdata
. 26. april 1947
. Besøkt 28. april 2010
.
- ^
Sanness, John:
Syttende mai i strid og fest fra 1814 til i dag.
I:
17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag
, Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.35-38.
- ^
Avlyst og alvorstung nasjonaldag i Arendal 17. mai 1940
,
avtrykk.no
, 17.05.2020
- ^
Arnesen, Bjarne (psevdonym for Axel Sandemose): "Nasjonal varfest." I:
17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag
, Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.55-56.
- ^
Solstad, Janne Hvitsand & Sundby, Sissel Kvistad. "Matskikker og Arstidene, oppskrifter og historie". Yrkeslitteratur, Oslo 2008
- ^
Mediafolk: Irina Lees absurde 17. mai i Brooklyn
Arkivert
5. mai 2014 hos
Wayback Machine
., Norsk Journalistlag.
- ^
≪
1000 Norwegians invade CBD 16 May 2013 Brisbane's CBD and QUT's Gardens Point campus will host the biggest celebration of Norway Day in the southern hemisphere on Friday (May 17).
≫
.
Queensland University of Technology
(QUT)
. Besøkt 19. mai 2013
.
- ^
≪Fetes nationales des pays scandinaves≫
.
Association Midi-Scandinavie
(fransk)
. 2. februar 2018
. Besøkt 30. april 2020
.
- ^
≪Markeringsdag mot homofobi (pa engelsk)≫
. Arkivert fra
originalen
21. mai 2008
. Besøkt 17. mai 2007
.
- ^
FNs internasjonale telekommunikasjonsdag
Arkivert
14. juni 2006 hos
Wayback Machine
.
|
---|
Faste datoer
| | |
---|
Bevegelige datoer
| |
---|
|
---|
Paragrafer
| | |
---|
Historisk
| |
---|
Bakgrunn
| |
---|