The Economist
er eit britisk nyheitsmagasin som blir gitt ut kvar veke av The Economist Newspaper Limited. Journalistikken dekkjer
politikk
,
økonomi
,
vitskap
,
teknologi
, og
kultur
, med klar hovudvekt pa
politikk
,
økonomi
og
finans
. Journalistikken til
The Economist
dekkjer heile verda, men
Storbritannia
,
USA
, og
Kina
blir vigd særleg plass.
Bladet omtaler seg sjølv som ei
avis
(
newspaper
), ettersom journalistikken for det meste dekkjer
nyheiter
. Vekevis utgiving, A4-formatet og den glansa papirkvaliteten gjer det derimot lett a rekna
The Economist
som eit
tidsskrift
. Dette er ogsa fordi journalistikken er svært databasert, og vektlegg djupare analysar framfor kontinuerleg nyheitsdekking.
[2]
[3]
The Economist
driv eit eige forskings- og analysebyra med store samfunnsvitskaplege databasar under The Economist Intelligence Unit, som utarbeider datamaterialet for artiklane til magasinet.
[4]
The Economist
blei grunnlagd av den skotske økonomen og politikaren James Wilson i september 1843.
[5]
Magasinet har i dag ein sirkulasjon pa ca. 1,5 millionar kopiar i veka.
[6]
Noverande redaktør er den britiske økonomen og journalisten Zanny Minton Beddoes.
[7]
Magasinet blir trykt kvar torsdag, og blir gjeve ut i Noreg pa laurdagar.
The Economist
har kontor i
Bangkok
,
Beijing
,
Berlin
,
Brussel
,
Kairo
,
Delhi
,
Edinburgh
,
Frankfurt am Main
,
Hongkong
,
Johannesburg
,
London
,
Los Angeles
,
Mexico by
,
Moskva
,
New York City
,
Paris
,
Riga
,
San Francisco
,
Sao Paulo
,
Tokyo
og
Washington, DC
.
The Economist
har eit uttalt
liberalt
, sentrumsnært politisk grunnsyn.
The Economist
var tidleg ute med a støtta mellom anna
homofilt ekteskap
, legalisering av
prostitusjon
,
aktiv dødshjelp
, legalisering av
cannabis
, og strengare vapenlover i
USA
. Magasinet er uttalt tilhengjar av
marknadsliberalisme
,
frihandel
og internasjonalt samarbeid.
[8]
Det har strenge krav for faktasjekking, journalistisk nøytralitet og korrektur.
[9]
Ingen av artiklane i magasinet blir underskrivne av individuelle journalistar; i staden blir alle artiklar gjevne ut av
The Economist
i og for seg, slik at magasinet ≪skal tala med ei kollektiv stemme≫. Journalistar i magasinet samarbeider ofte om artiklar og rapportar, noko som ifølgje redaksjonen sikrar nøytraliteten og objektiviteten til artiklane.
[10]