Speidarrørsla

Speidarrørsla er ei barne- og ungdomsrørsle som har som mal a fostre borna til gode, sjølvstendige og sterke samfunnsborgarar. Metodikken byggjer pa opplevingsbasert læring, samarbeid i sma grupper ( patruljar ), positive ideal i form av ein speidarlov, og opplevinga og eventyr i naturen.

Rørsla vart starta av Robert Baden-Powell i 1907 . Tre ar seinare, i 1910 , hjelpte søstera Agnes Baden-Powell han med a grunnleggja jentespeidarrørsla.

Historie [ endre | endre wikiteksten ]

Tanken om speidarrørsla byrja under boarkrigen i Sør-Afrika pa byrjinga av 1900-talet . Robert Baden-Powell var den kommanderande offiseren i den vesle byen Mafeking som blei truga av ein boarhær mykje større enn dei britiske styrkane i byen. Frivillige gutar avlasta soldatane ved a ta meldingar fram og tilbake, og dei britiske styrkane klarte a forsvara byen. Seinare blei gutane dekorerte med eit merke, ei fransk lilje , som Baden-Powell seinare skulle ta i bruk for speidarrørsla.

Da Robert Baden-Powell kom attende til England i 1903 oppdaga han at dei engelske gutane i byane trengde noko a gjere i fritida si. Sa i ar 1907 arrangerte Baden-Powell ein prøveleir pa Brownsea Island . Deltakarene pa leiren var 20 gutar fra ulike samfunnsklassar, desse gutane var dei fyrste speidarane i verda. Etter leiren skreiv Baden-Powell boka Scouting for boys . Aret 1908 opna dei fyrste speidargruppene. Ideen med speiding spreidde seg utover heile England og snart hadde ein starta ei heil rørsle. I ar 1910 starta systera til Robert, Agnes Baden-Powell speiding for jenter.

I 1920 vart verdas fyrste store internasjonale speidarleir arrangert, Jamboree i London . Der utropa ein Lord Robert Baden-Powell til verdas fyrste og einaste verdsspeidarsjef.