Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Pietro Longhi
, opphavleg
Pietro Falca
, (
5. november
1702
–
8. mai
1785
) var ein malar fra
Venezia
som var aktiv under den venetianske
rokokkoen
. Han mala
freskar
, altarbilete, portrett samt sjangerscener fra det samtidige Venezia.
Nasehornet Clara under karnevalet i Venezia
, 1751
Longhi gjekk fyrst i lære hos Antonio Balestra, ein malar fra
Verona
som hadde arbeidd i lag med Carlo Maratta i
Roma
. Longhis tidlege maleri, som altarbiletet i San Pellegrino-kyrkja ved Verona, var paverka av den
seinbarokke
stilen som læremeistrane hans nytta. Sameleis er det med hans fyrste større oppdrag for ein kar som høyrde til den venetianske adelen; freskoen i Palazzo Sagredo over temaet kjempers fall. Dei mektigaste familiane i Venezia var seinare hans viktigaste oppdragsgjevarar. Longhi tok sitt nye etternamn da han i 1733 vart medlem av malarlauget i Venezia.
Seinare fekk han bolognesaren Giuseppe Maria Crespi til læremeister, noko som hadde varande verknad pa Longhi. Crespi hadde frigjort seg fra den akademiske tradisjonen, Longhi gjekk da sjølv i gang med nye maleteknikkar og tema. Religiøse tema forma han som sjangermaleri, til dømes
Dei sju sakramenta
. Sjangerbileta, med sine nøyaktige, av og til humoristiske eller lett ironiske skildringar av det venetianske selskapslivet, er ikkje berre fyrsterangs kjelder til den lokale kulturhistoria, men framhevar seg ogsa med særleg delikate fargar. Longhi sine sma maleri var populære i samtida.
I tillegg mala Longhi talrike gruppe- og einskildportrett pa oppdrag av og for den venetianske adelen. Fra 1756 til 1780 underviste han ved 'Accademia di pittura e scultura' i Venezia, han var leiar for skulen fra 1763.
