Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Ortodoks kristendom
er det vanlege samleomgrepet for dei tradisjonelle
kristne
kyrkjene
som følgjer austlege tradisjonar ? ≪austkyrkja≫ ? og soleis har vore atskilde fra ≪vestkyrkja≫ ?
den romersk-katolske kyrkja
og dei
protestantiske
avleggjarane ? i kring tusen ar. Dei ortodokse kyrkjene reknar seg og som
katolske
, med tydinga 'universelle'.
Det er vanleg a dela ortodoks kristendom i to grupper: a)
Den austlege ortodokse kyrkja
, der me til dømes finn
den russiske
og
greske
, og b)
orientalske ortodokse kyrkjer
, der somme er i
kommunion
med den romersk-katolske, og som mellom anna omfattar
den koptiske
og
den syriske
kyrkja. Det er gjerne den førstnemnde retninga me meiner nar me snakkar om den ortodokse kyrkja.
Ortodoksi
er og bruka som nemning pa ei strøyming innan
den evangelisk-lutherske kyrkja
med sterkt fokus pa rett tru og lære. Denne ortodoksien var dominerande pa
1600-talet
.
Den ortodokse kyrkja, sett ifra eigen stastad, er Kyrkja som vernar om den opphavlege, apostoliske
overleveringa
(m.a.o.
tradisjonen
) fra Kristi tid fram til no. Det vil ikkje seia at kyrkja ikkje har utvikla seg, men at all utvikling skal ha hendt innanfor ramma av overleveringa og i trad med ho. Den ortodokse kyrkja godtok, godtek enno og skal i prinsippet fylgja vedtektene som vart vedteke under dei 7 økumeniske kyrkjemøta fra før den store splittinga omkring aret 1054 e.Kr. Det var da Kyrkja som heilskap vart delt i det som i dag er kjend som austkyrkja (den ortodokse) og vestkyrkja (den katolske, under Roma).
Splittinga har ei meir innvikla historie enn er mogeleg a oppteikna her, men eit nøkkelord her er ≪styreform≫. Prinsippet er slik: Dersom noko skulle koma med i
kyrkjelovsboka
(samling av alle vedtektene fra dei 7
økumeniske
kyrkjemøta
) matte det bli godkjend av heile Kyrkja, dermed ordet
økumenisk
. Sett ifra aust, gjekk
patriarken i Roma
sine eigne vegar og tok til a endra pa overleveringa og kyrkjelovsboka utan godkjenning av eller radslaing hja dei andre patriarkane. Fleire gonger før splittinga vart patriarken av Roma refsa for desse innovasjonane og brott pa dei opphavlege kyrkjereglene. Han valde heller a framheva sin eigen rett til dette pa grunn av stillinga han si som den fyrste (
primus
). Men uttrykket var heller ≪den fyrste mellom likemenn≫. Den ortodokse lyrkja har ingen pave. Ingen biskop, erkebiskop eller patriark kan endra pa regler eller tradisjonar pa eiga hand. Dermed er det heller ikkje nokon av dei som er ufeilbarlege. Pa grunn av administrasjonsforma og konsensusprinsippet i endring av praksis i den ortodokse kyrkja har ho forholdsvis utvikla seg sakte. Dette ser dei fleste ortodokse pa som styrkja i den ortodokse kyrkja.
I
Noreg
er det ortodokse kyrkjelydar bade under
Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel
og
Moskvas og heile Russlands patriarkat
samd
det serbiske patriarkatet
og nokre andre. Det var i 2008 9 ortodokse
prestar
og ein
diakon
som budde fast i Noreg.