Norges Kommunistiske Parti
NKP blei danna
4. november
1923
av det mindretalet pa landsmøtet i
Det norske Arbeidarpartiet
DNA som framleis ville vere medlemmer i den kommunistiske
Tredje Internasjonalen
.
Kommunistane
[1]
var i mindretal i
arbeidarrørsla
, men var til a begynne med eit betydeleg mindretal, med større oppslutning enn Ap til dømes i Bergen. Den leiande politikaren i NKP pa
1920-talet
var den moderate
Olav Scheflo
.
Da
Josef Stalin
hadde tatt all makt i
det sovjetiske kommunistpartiet
, slo det inn pa ein ekstrem "venstre"-kurs pa slutten av 1920-talet, blant anna med den berykta "sosialfascisme"-tesen der andre
sosialistar
blei gjorde til hovudfiende, og parole om a bekjempe "reformistiske" fagforeiningar. Dette førte til minka oppslutning om NKP, og til at fleire av partiet sine leiande politikarar, mellom dei Olav Scheflo, gjekk ut av partiet og inn i Ap. Pa
1930-talet
hadde NKP nesten inga oppslutning i val, men spelte ei viss rolle i konkrete saker som solidaritetskampanjen for
Spania
under
den spanske borgarkrigen
.
Under okkupasjonen
1940
-
1945
gjekk NKP under leiing av
Peder Furubotn
inn for aktiv væpna motstand mot okkupasjonsmakta og
NS
-styret. NKP-medlemmene
Ragnar Solli
og
Asbjørn Sunde
og deira "gjengar" var blant dei fremste sabotørane i heile den norske motstandsrørsla. NKP leid store tap, bade i kamp og ved at mange leiande kommunistar blei torturerte i hel eller avretta av
nazistane
.
Denne innsatsen for
Noregs
fridom førte til sterkt auka støtte for partiet. Ved valet i 1945 fekk NKP over 11 % av stemmene.
Men under
den kalde krigen
minka oppslutninga igjen, bade fordi partiet insisterte pa sitt nære samband med
Det sovjetiske kommunistpartiet
, og pa grunn av eit veldig press fra styresmaktene og heile det etablerte Noreg mot dei, der dei blei skulda for a førebu landssvik i tilfelle konflikt med
Sovjetunionen
. Det er no kjent at i denne perioden hadde ulovleg overvaking og ulovleg samband mellom dei hemmelege tenestene og regjeringspartiet Ap eit relativt stort omfang (jf.
Lund-kommisjonen
).
I
1949
blei NKP ogsa splitta, da Furubotn og tilhengarane hans blei ekskluderte (utestengde) fra partiet, skulda for a vere "
titoistar
".
Under leiing av
Reidar T. Larsen
begynte NKP pa slutten av
1960-talet
a frigjere seg fra bindinga til Sovjetunionen, og tok til dømes klart avstand fra invasjonen i
Tsjekkoslovakia
i
1968
. Men berre eit mindretal i partiet følgde Larsen inn i
Sosialistisk Venstreparti
da det blei danna som eit
sosialistisk
samlingsparti i
1975
.
Etter den tid har NKP gatt tilbake til ein tradisjonell, nostalgisk
kommunisme
, og partiet er lite og ubetydeleg, bortsett fra i eit par kommunar der dei spelar ei lokal rolle. NKP gir ut avisa
Friheten
, og ungdomsforbundet heiter
Norges Kommunistiske Ungdomsforbund
(NKU).
Oppslutning ved stortingsval 1924-2005
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Arstal
|
Prosent av røystene
|
Antal stortingsrepresentantar
|
1924
|
6,1%
|
6
|
1927
|
4,0%
|
3
|
1930
|
1,7%
|
0
|
1933
|
1,8%
|
0
|
1936
|
0,3%
|
0
|
1945
|
11,9%
|
11
|
1949
|
5,9%
|
0
|
1953
|
5,1%
|
3
|
1957
|
3,4%
|
1
|
1961
|
2,9%
|
0
|
1965
|
1,4%
|
0
|
1969
|
1,0%
|
0
|
1973
|
¹
|
|
1977
|
0,4%
|
0
|
1981
|
0,3%
|
0
|
1985
|
0,2%
|
0
|
1989
|
²
|
|
1993
|
0,01%
|
|
1997
|
0,08%
|
0
|
2001
|
0,07%
|
0
|
2005
|
0,04%
|
0
|
¹ Ved dette valet stilte ikkje NKP eigne lister, men var med i
Sosialistisk Valforbund
.
² Ved dette valet stilte ikkje NKP eigne lister, men var med i
Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet
.
- ↑
Med ≪kommunistane≫ er her meint NKP, sjølv om ogsa Ap kalla seg kommunistisk fram til ca. 1927. Ungdomsorganisasjonen til Ap, Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, følgde NKP ved kløyvinga, og Ap-ungdommen kalla seg fra 1923 til 1927 Venstrekommunistisk Ungdomsfylking (no
Arbeidernes Ungdomsfylking
AUF).
|
---|
Tala i parentes er prosentvis oppslutnad ved
Stortingsvalet 2021
. Partia som ikkje har prosenttal deltok anten ikkje ved siste valet eller hadde mindre enn 0,1% oppslutnad.
|
Pa Stortinget
|
- Arbeidarpartiet
(26,3)
- Høgre
(20,4)
- Senterpartiet
(13,5)
- Framstegspartiet
(11,6)
- Sosialistisk Venstreparti
(7,6)
- Raudt
(4,7)
- Venstre
(4,6)
- Miljøpartiet Dei Grøne
(3,9)
- Kristeleg Folkeparti
(3,8)
- Pasientfokus
(0,2)
|
---|
Ikkje pa Stortinget
|
- Noregsdemokratane
(1,1)
- Pensjonistpartiet
(0,6)
- Konservativt
(0,4)
- Industri- og Næringspartiet
(0,3)
- Partiet Sentrum
(0,3)
- Helsepartiet
(0,2)
- Liberalistane
(0,2)
- Folkets parti
(0,1)
- Alliansen
(0,1)
- Innovasjon- og teknologipartiet
(0,1)
- Norges Kommunistiske Parti
- Feministisk initiativ
- Kystpartiet
- Generasjonspartiet
- Redd Naturen
- …
fleire
|
---|