Massemedium eller berre medium er alle typar kommunikasjon som vert brukte for a na ei stor mengd menneske, typisk innbyggjarane i eit land. Omgrepet vart til pa engelsk pa 1920-talet, og viser derfor til mange nye eller vidareutvikla former for medium som samfunnet fekk pa denne tida. Aviser , blad , radio , fjernsyn og kinofilm er døme pa desse, medan andre former som Internett er komne til i nyare tid.

Utvikling [ endre | endre wikiteksten ]

Utvikling av nye former for medium, som film , og nye kopieringsmatar ved byrjinga av 1900-talet førte til ein stor auke i det som blei gjeve ut, og maten det blei utgjeve pa.

Pa same tid som medium og medieomgrepet utvikla seg, sag ein det store potensialet massemedium hadde til a paverka massane. Dei kunne brukast til propaganda og reklame , men og til a kritisera det som var feil i samfunnet. Med eit større nedslagsfelt fekk media større gjennomslagskraft.

Massemedium er blitt kalla den fjerde statsmakta ettersom dei kan paverka opinionen ut fra kva dei skriv om. Ved a vera kritiske skal dei kunna fella regjeringer , og ved a lovprisa skal dei kunna støtta dei. Ei fri og kritisk presse vert derfor rekna som svært viktig i eit verkeleg demokrati . Den uavhengige pressa kan verta truga av sensur bade fra myndigheitene si side og fra sterke eigarinteressar eller annonsørar.

Sja og [ endre | endre wikiteksten ]

• Kategori:Aviser
• Kategori:Radio
• Kategori:Fjernsyn

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]