Marinbiologi
er studiet av
alger
,
dyr
og andre
organismar
i
havet
og tilknytte
saltvassomrade
, og av det
økologiske
samspelet mellom desse. Det vert rekna som ein eigen grein av
biologien
pa grunn av den enorme kompleksiteten i dei marine
økosystema
.
Livet i havet disponerer enorme ressursar, særleg som
mat
men og som
medisin
og ramateriale. Fordi ressursane i havet er sa viktige for
menneske
, vert marinbiologisk forsking prioritert relativt høgt.
Folk som har marinbiologi som hovudfagfelt vert kalla
marinbiologar
.
Sidan marinbiologien tek for seg sa mange forskjellige organismar, vert ofte
økosystema
organismane lever i nytta til a systematisera faget. Ein kan t.d. snakka om
korallrevs
- eller
djuphavsartar
. Dei viktigaste omgrepa ein nyttar for a skildra levestaden til ein marin organisme er
pelagisk
(som lever i dei frie vassmassane) og
bentisk
(som lever pa eller i umiddelbar nærleik av botnen).
- Hovudartikkel:
Korallrev
Korallreva er dei omrada i havet med størst biologisk mangfald. Berre av
fisk
er over 4000
artar
direkte avhengige av dei for a overleva. Best kjend er nok dei fargesprakande korallreva i tropane, men det finst og
kaldtvasskorallrev
med heilt andre artar pa djupt vatn i tempererte og kalde strok. Rev er bygd opp av
kalkskjeletta
til mange hundre generasjonar av sma
koralldyr
, som regel over steinbotn.
- Hovudartikkel:
Pelagisk sone
Mellom kontinenta og dei undersjøiske fjella ligg det store omrade med lite anna enn vatn. Her gar det an a finna store mengder liv, men dei fleste artane er der berre pa veg fra ein stad til ein annan. Til dei fastbuande høyrer likevel fleire av dei største dyra pa kloten, m.a.
kval
.
Dyr som lever pelagisk har som ein av dei største utfordringane sine problemet med mangel pa gøymeplassar. Dei vert difor sterkt utsette for
predasjon
, og treng saleis eigne tilpassingar for a unnga dette. Artane her er difor særs ofte kamuflasjefarga (som regel lyse pa undersida og mørke pa oversida), og lever ved somme høve i stim.
- Hovudartikkel:
Tareskog
Tareskogen veks i temperert eller kaldt vatn pa hardbotn ned til om lag 20 m djupn, avhengig av kor klart vatnet er. Her er det stort artsmangfald og mange økonomisk viktige artar, m.a.
torsk
,
hummar
og
taskekrabbe
. Grunnelementet i økosystemet er
tare
; makroskopiske
brunalger
i ordenen
Laminariales
.
I grenselandet mellom havet og landjorda ligg tidevassona eller
littoralsona
, omrade som star under vatn berre delar av døgeret. Tilhøva her er utfordrande for mange organismar, sidan dei bade ma tola periodar under vatn og periodar med uttørking. Likevel finn ein her eit breitt spekter av liv, bade
dyr
,
alger
og
plantar
. Særleg i den nedre littoralsona kan mangfaldet vera særs rikt.
Djuphavet er, reint geografisk, den delen av kloten me veit minst om. Den djupaste djupna som er registrert er i den sakalla
Marianergropa
, 10924 m under havoverflata. Her er
trykket
enormt, men det finst framleis høgarestaande liv her. Det vart observert bade
flyndrer
og
reker
under
Trieste
-ekspedisjonen i
1960
.
Djuphavet vert definert som omradet fra den
afotiske sona
, det vil seie fra punktet der ikkje sollyset nar lenger, og nedover til botnen. Saleis varierer storleiken pa sona etter tilhøva lenger oppe i vatnet. Mykje av livet i djuphavet sentrerer rundt undersjøiske fjell og -
vulkanar
; der det vert danna økosystem med
kjemoautotrofe bakteriar
som hovudprodusentar av næring.
Det mikroskopiske livet i havet er særs mangfaldig og framleis særs darleg forstatt. Kva slags rolle t.d.
virus
spelar i marine
økosystem
er enno nesten uutforska.
Derimot veit me ganske mykje om
planteplankton
, pa grunn av rolla det spelar som produsentar av næringsstoff og oksygen. I tillegg til
alger
og
cyanobakteriar
finst det m.a.
diatomear
,
dinoflagellatar
og
silicoflagellatar
.
Dyreplankton
er som regel større enn planteplankton, og lever av dette og/eller kvarandre. Mange
protistar
er dyreplankton, i tillegg til sma
nesledyr
,
ribbemanetar
,
leddmark
,
blautdyr
og
leddyr
. Mange marine
virvellause dyr
startar i tillegg livet sitt som dyreplankton, m.a.
krepsdyra
.
I marine økosystem er skiljet mellom produsentar og konsumentar ofte meir utydeleg enn pa land. Somme artar dinoflagellatar kan t.d. vera bade
heterotrofe
og
autotrofe
, avhengig av miljøtilhøva.
Plantelivet i havet er avgrensa til særs grunt vatn, kor t.d.
alegras
finst. Eit stykke opp i
fjæra
er det og mogleg a finna einskilde arter og slekter; ei form for litteralsone vanleg i tropane er t.d.
mangroveskog
. Elles er det makroskopiske
alger
av typen
tang
og
tare
som dominerer og tek opp dei
økologiske nisjane
som normalt ville vera besett av plantar pa land. Desse algane kan danna store
skogar
som er essensielle for mange artar; m.a. er bade
taskekrabben
og kystbestandar av
torsk
avhengige av eit tarebelte a veksa opp i.
Dei fleste større grupper av virvellause dyr finst i havet. Unnataket er
insekt
, som berre er representert med nokre veldig fa artar og sjeldan er nokon viktig faktor a rekna med i økosystema. Havets motstykke til insekta er
krepsdyra
, som ogsa er
leddyr
. Andre grupper som gjer seg gjeldande inkluderer m.a.
blautdyr
,
pigghudingar
,
svampar
,
nesledyr
,
leddmark
,
urochordatar
og
flatmark
.
- Sja eigen artikkel:
Fisk
Fisk er kaldblodige virveldyr med finnar og spord. Me kjenner til 28 000 artar, ca 27 000 av desse er
beinfisk
. Gruppa er ikkje berre stor, men og variert, og dei aller fleste artane finst berre i havet. Vitskapen om dei heiter
Ichthyologi
(etter
gresk
Ichthyos
= fisk) og er mellom dei største og viktigaste greinane av marinbiologien.
Krypdyra sin rolle i havet er ikkje like viktig i dag som for 65 millionar ar sidan, men det finst framleis fleire artar som lever mesteparten av livet i det vate elementet. Mellom desse kan ein rekna m.a.
havskjelpadder
,
havslangar
,
haviguanane
pa
Galapagos
og
saltvasskrokodiller
. Alle nolevande havkrypdyr er
ovipare
, og ma difor opp pa land for a leggja
egg
. Det har derimot ikkje alltid vore sann; gode
fossilfunn
har vist at
ichthyosaurane
("fiske-øglene"), som levde fra 230 til 90 millionar ar sidan, fødde levande ungar.
Mange fuglar har tilpassa seg eit liv ved og i havet, t.d.
albatross
,
pingvin
,
alkefuglar
og
skarv
. Sidan alle fuglar er ovipare hekkar dei alle saman pa land, utan at dette gjer dei særleg mindre bundne til havet. Ofte finn ein dei i store koloniar i fjellveggar, kor dei søv og hekkar nar dei ikkje er ute og fangar fisk.
Sjøpattedyra vert delt inn i fem grupper;
- Kval
, som omfattar bade
plankton
-etarar, fiske-etarar og pattedyr-etarar, lever heile livet sitt i havet og omfattar dei største dyra som lever pa jorda i dag,
- Sjøkyr
, som og lever heile livet i havet, men er mindre og meir bundne til kyststrøk
- Sel
, som føder ungane sine pa land men er avhengige av havet for føde og tryggleik,
- Havoter
, som og føder ungane sine pa land, men sym i vatnet for a fanga fisk, krakebollar og
muslingar
- Isbjørn
, som stundom vert rekna med til havpattedyra pa grunn av at han og er avhengig av hav.