Lublin-voivodskapet

Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Lublin
voivodskap
Flagg
Symbol
Land   Polen
Hovudstad Lublin
Areal 25 114  km²
Folketal 2 151 836 (1. januar 2014) [1]
Kart
Lublin-voivodskapet
51°13′00″N 22°54′00″E  /  51.216666666667°N 22.9°E  / 51.216666666667; 22.9
Kart over fylka i voivodskapet.
Kart over fylka i voivodskapet.
Kart over fylka i voivodskapet.
Wikimedia Commons: Lublin Voivodeship

Lublin-voivodskapet ( polsk wojewodztwo lubelskie eller berre Lubelskie ) er ein av 16 voivodskap i Polen . Det ligg aust i Polen og vart oppretta 1. januar 1999 av dei tidlegare voivodskapa Lublin, Chełm, Zamo??, Biała Podlaska, Tarnobrzeg og Siedlce. Voivodskapet har fatt namn etter den største byen og hovudstaden, Lublin .

Lublin-voivodskapet grensar til Subkarpatiske voivodskap i sør, ?wi?ty Krzy?-voivodskapet i sørvest, Masoviske voivodskap i vest og nord, Podlasie-voivodskapet langs ei kort grense i nord og Kviterussland og Ukraina i aust. I 2014 hadde provinsen 2 151 836 og eit areal pa 25 114  km² .

Historie [ endre | endre wikiteksten ]

Potocki familiepalass i Mi?dzyrzec Podlaski .

Den historiske regionen som utgjorde omradet som Lublin-voivodskapet ligg i før delingane av Polen , vart kalla Lubelszczyzna . Det har vore provinsar sentrert rundt Lublin gjennom det meste av historia til Polen.

Før den andre verdskrigen var omradet eit av dei største sentra før jødedom . Før midten av 1500-talet var det eit fatal jødar i omradet, konsetert i Lublin , Kazimierz Dolny og kanskje Chełm , men da nye private byar vart bygd i omradet flytta mange jødar her for a utvikle handel og servicenæring. . Pa midten av 1700-talet var det ein stor del jødar i Kra?nik , Lubartow og Ł?czna . Pa 1900-talet utgjorden jødane 70 % av innbyggjartalet i elleve byar og nær 100 % av folketalet i Laszczow og Izbica .

Før krigen budde 300 000 jødar i regionen, og her vart konsentrasjonsleirane Majdanek og Belzec bygd, samt fleire arbeidsleirar ( Trawniki , Poniatowa , Budzyn , Puławy , Zamo?? , Biała Podlaska og i Lublin Lindenstraße 7 , Flugplatz og Sportplatz ), som produserte militærutstyr for Wehrmacht og Luftwaffe ). Dette var ein gong ein av dei støreste leirane der arbeidarane arbeidde under tvang i det okkuperte Europa med om lag 45 000 jødar. Etter krigen forlet stort sett dei fa gjenlevande jødane omradet.

Byar [ endre | endre wikiteksten ]

Voivodskapet inneheld 41 byar. Folketala er fra 2006 [1] : [ daud lenkje ]

1. Lublin (354 272)
2. Chełm (67 989)
3. Zamo?? (66 613)
4. Biała Podlaska (58 010)
5. Puławy (49 839)
6. ?widnik (40 037)
7. Kra?nik (36 072)
8. Łukow (30 564)
9. Biłgoraj (27 225)
10. Lubartow (22 950)
11. Ł?czna (21 689)
12. Tomaszow Lubelski (20 118)
13. Krasnystaw (19 434)
14. Hrubieszow (18 617)

15. D?blin (17 933)
16. Mi?dzyrzec Podlaski (17 162)
17. Radzy? Podlaski (16 133)
18. Włodawa (13 630)
19. Janow Lubelski (11 938)
20. Parczew (10 281)
21. Poniatowa (9 911)
22. Ryki (9 716)
23. Opole Lubelskie (8 832)
24. Beł?yce (7 054)
25. Terespol (5 969)
26. Szczebrzeszyn (5 299)
27. Bychawa (5 285)
28. Rejowiec Fabryczny (4 533)

29. Nał?czow (4 243)
30. Kazimierz Dolny (3 572)
31. Kock (3 478)
32. Tarnogrod (3 372)
33. Zwierzyniec (3 344)
34. Krasnobrod (3 047)
35. Stoczek Łukowski (2 719)
36. Annopol (2 690)
37. Piaski (2 626)
38. Jozefow (2 450)
39. Ostrow Lubelski (2 245)
40. Tyszowce (2 242)
41. Frampol (1 415)

Administrativ inndeling [ endre | endre wikiteksten ]

Lublin-voivodskapet er delt inn i 24 fylke eller powiat . Av desse er det fire byfylke og 20 landfylke. Desse er vidare delt inn i 213 gmina eller kommunar.

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

Bakgrunnsstoff [ endre | endre wikiteksten ]

Commons har multimedium som gjeld: Lublin-voivodskapet