Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Kuppforsøket i Estland i 1924
fann stad
1. desember
1924
, da ei gruppe estiske kommunistar forsøkte a ta makta ved
statskupp
i
Estland
. Kuppforsøket møtte motstand og vart raskt slatt ned. Det var støtta av
Komintern
og bidrog til a forverre forholdet mellom Estland og
Sovjetunionen
.
Kuppmakarane stod under leiing av
Jaan Anvelt
og talde i underkant av 300 personar. Gruppa var samansett av estiske kommunistar, arbeidarar ved sovjetiskeigde fabrikkar og andre som kom over grensa fra Sovjetunionen, som hadde utrusta, trena og støtta kuppmakarane. I dei tidlege morgontimane 1. desember 1924 gjekk grupper av kuppmakarar til aksjon mot regjeringskontor, militærinstitusjonar og sentrale samferdslemal. Den største gruppa pa 50 mann vart sett inn mot offisersskulen i Tondi. Andre og mindre grupper pa mellom 7 og 10 personar gjekk til aksjon mot regjeringsinstitusjonar og sentrale kommunikasjonsknutepunkt i Tallinn, der dei mellom anna forsøkte a ta kontroll over jernbanestasjonen og hovudpostkontoret. Forsvarsdepartementet og fleire politistasjonar vart angripne. Kuppmakarane gjekk ogsa til angrep pa heimen til statsoverhovudet
Friedrich Akel
, men han sjølv slapp unna opprørarane.
I november 1924 vart 149 personar dømde for statsfiendtleg verksemd, noko som svekte stillinga til kuppmakarane. Dei hapa aksjonen ville fa støtte blant estiske arbeidarar, noko som viste seg a vere feil. Kuppmakarane hapa ogsa at kuppet ville resultere i ein sovjetisk invasjon, noko som heller ikkje skjedde. I staden vart kuppmakarane nedkjempa av det estiske militæret, politiet og sivile frivillige. Omkring 20 personar vart drepne av opprørarane, som sjølv leid eit tilsvarande tap. Mellom dei kuppmakarane drap var samferdsleminister
Karl Kark
.
Etter kuppforsøket forsvan oppslutnaden til Kommunistpartiet saman med medlemstalet. Partiet vart ogsa forbode.
