Mellomaldermaleri av kvinne som maler eit
sjølvportrett
.
Friluftsmaling
av hest.
Malarkunst
er ei form for
biletkunst
som gar ut pa a laga
maleri
gjennom a festa
fargestoff
til ei overflate pa kunstferdig vis. Dei som lagar maleri vert kalla
malarar
, eller
kunstmalarar
, dersom ein vil skilja dei fra yrkesmalarar. Mange reknar malarkunsta for a vera den viktigaste kunstforma. Dette ser ein mellom anna ved at ordet ≪
kunst
≫ ofte vert brukt berre med tydinga malarkunst.
Malarar har ofte konsentrert seg og gjerne spesialisert seg i a mala særskilde motiv. Desse kan vera
portrett
,
landskap
,
stilleben
(ting som ligg stille), og religiøse, mytologiske eller historiske bilete. Det er vanleg a skilja mellom
figurativ kunst
, som viser attkjennbare motiv, og
abstrakt kunst
, som er former utan klar tyding.
Malarkunst kan ha som føremal for
malaren
a skapa og uttrykka seg, ho kan brukast som dekorasjon og for a visa ære eller status. Ho er mykje brukt til a utsmykka bygningar som
sakralbygg
,
offentlege bygg
og
bustadar
. I nyare tid er malarkunst ogsa blitt samla og vist fram i
galleri
.
Nokre
maleri
kan ha religiøse funksjonar, til dømes i form av
ikon
.
Malarkunst er ei eldre uttrykksform enn
skrift
, og er kjend sidan
steinalderen
. Nokre av dei eldste maleria ein kjenner er
holemaleri
i den franske
Grotte Chauvet
, og er om lag 32 000 ar gamle. Desse viser ville dyr som
hestar
,
ullhara nashorn
,
mammutar
og
løver
, og er utførte ved at ein har hatt raud oker og svart fargestoff i utskjeringar i fjellveggen. Liknande arbeid pa hole- eller fjellveggar finst over heile verda. I Noreg finst dei i form av
helleristingar
.
Dei fleste samfunn har utvikla si eiga malarkunst, der kultur, materiale og tradisjonar dannar ulike skular for malarkunst.
Vestleg malarkunst
utvikla seg i fleire periodar i Europa med paverknad bade fra tidlegare periodar, som
antikken
, og andre kulturar, som
Japan
og
Kina
.
Kunstnarar har alltid paverka kvarandre, og det er vanleg a gruppera maleri fra ei viss tid og gjerne fra eit visst omrade i ei namngjeven gruppe. Det kan vera
kunsthistorikarar
som ser ein samanheng og set namn pa stilen i ettertid, eller kunstnarane kan sjølv aktivt ga inn for ein viss mate a mala pa som dei gjer eit visst namn.
Nokre stilar innan vestleg kunsthistorie
[
endre
|
endre wikiteksten
]
- ≪Maleri≫
(31. august 2009),
Store norske leksikon
.