Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Eit
konstitusjonelt monarki
er eit
keisar
-,
konge
- eller anna slags fyrstedøme der fyrsten, t.d. kongen, berre har ei avgrensa makt. I somme land er fyrsten berre eit statssymbol, t.d.
Sverige
og
Japan
, og i andre land har fyrsten konstitusjonelle funksjonar, t.d.
Noreg
,
Danmark
og
Storbritannia
. Den eigentlege definisjonen pa eit konstitusjonelt monarki er at kongens makt er avgrensa av ein konstitusjon (grunnlov).
I mellomalderen var kongedømet i Noreg det me i dag vil kalla konstitusjonelt; d.v.s. kongen hadde avgrensa makt som han laut dela med andre stormenn. Kongen kunne vrakast om han fekk desse imot seg. I
Danmark-Noreg
vart eineveldet innførd i 1660, i
Frankrike
i 1661, medan Storbritannia aldri vart einevelde. I Noreg vart einevelde avskaffa med Grunnlova i 1814, i Danmark i 1848, i
Russland
i 1905, medan
Saudi-Arabia
framleis er einevelde.
| Denne artikkelen
treng
referansar
for verifikasjon
.
Du kan
forbetra artikkelen
ved a leggja inn referansar til palitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang a markera dei setningane/pastandane som treng kjeldebelegg ved a tilføya
{{
tr
}}
etter pastanden.
(2023)
|