Konspirasjonsteoriane
kring 11. september 2001
gar ut fra at
terrorataket
denne dagen skreiv seg fra ein
konspirasjon
hja USA-administrasjonen og dei
hemmelege tenestene
. Vidaregaande hypotesar gar og ut fra ei kopling til vestlege medium for a hindre at den eigentlege bakgrunnen for desse brota vart avslørt.
USA-regjeringa som opphav til eller innforstatt med ataka
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Mange nettstader og ei rekkje forfattarar fremjer forklaringar pa hendingane den 11. september 2001 som skil seg fra framstillinga i dei offisielle granskingane og dei etablerte media. Dei talar alle om andre bakmenn for ataka enn det islamistiske terrornettverket
al-Qaida
under leiing av
Osama bin Laden
. Skadane som oppstod skuldast heller ikkje
sjølvmordsaktivistar
. Med dette seier desse menneska direkte eller indirekte at USA-regjeringa under
George W. Bush
sjølve stod for eller medvite tillet ataka, da visse krinsar i USA kom særs godt ut av ataka. Prov vart systematisk øydelagt eller halde attende av regjeringa, og ei inngaande kriminalteknisk granskning vart forhindra.
Nokre
konspirasjonsteoretikarar
meiner media vart sentralstyrt, slik at spreiinga av ≪sannare≫ og ≪uroande≫ informasjon om ataka kunne haldast attende. Andre gar berre ut fra ein medviten eller umedviten
sjølvsensur
knytt til malet om a halde pa inntekta og den sosiale statusen. Ludwig-Sigurt Dankwart skriv til dømes:
[1]
- Kva ville eigentleg skje om ein
sjefredaktør
S til avveksling gjekk over til den andre, den slemme, uoffisielle linja til dei slemme, galne konspirasjonsteoretikarane? [...] Det ville vore slutten, den umiddelbare og absolutte utgangen for karrieren hans, for inntekta hans, huset hans og alle livsplanane hans. [...] Strukturane kring livet til sjefredaktør S tillet berre to alternativ: alt eller inkje. Sjølv den minste grunngjevne tvilen i høve til den versjonen av hendingane vi alle kjenner, kunne fa heile korthuset til a rase saman. [...] Han som stod fram med slike tankar ville uvilkarleg stemplast som ein outsider. [...] Slik trengst det ikkje nokon konspirasjon, det greier hovudet heilt pa eiga hand. Det er slett ikkje naudsynt med hemmelege agentar i redaksjonane for a styre det pressa formidlar ...
Strukturane i konkurransesamfunnet er tilstrekkeleg til a forklare at aktørar i media og regjeringar stillteiande held seg til ein konsensus kring framstillinga av hendingane, for a vera pa den sikre sida.
Dei som skriv konspirasjonsteoretiske bøker og nettsider om 11. september 2001 ser gjerne pa seg sjølv som
skeptikarar
, som upartisk stiller spørsmal ved "den offisielle versjonen" og gjer merksam pa uoppklarte problem. Dei reknar framstillinga til USA-regjeringa om al-Qaida-gruppa som utførte ataka og overraska USA som ein uprova "konspirasjonsteori".
I USA har særleg verka til
David Ray Griffin
,
Michael Ruppert
og
Webster Griffin Tarpley
vorte kjende. Nettstaden til Scholars for 9/11 Truth vert og ofte sitert. Her gar
akademikarar
kritisk gjennom den offisielle framstillinga
[2]
. Den viktigaste publikasjonen er avhandlinga til professor Steven Jones om kollapsen til
World Trade Center
[3]
. Pa nettet sirkulerer og ei rekke kritiske dokumentarfilmer om temaet. Størst virkning har filmen "
Loose Change
" hatt
[4]
. Forretningsmannen Jim Hoffman og radioprogramleiaren
Alex Jones
stør offentlege tilstellingar og demonstrasjonar med krav om nye kriminaltekniske granskingar.
I Tyskland har bøkene til
Mathias Brockers
,
Andreas von Bulow
og
Gerhard Wisnewski
fatt mykje merksemd. Tesane til franskmannen Thierry Meyssan om ataket mot Pentagon var dei første som vart offentleggjort i bokform
[5]
.
Dei fleste forskarar og journalistar avviser konspirasjonsteoriane i desse bøkene. Mange kritiserer argumenta som uhaldbare og reknar forfattarane deira som "konspirasjonsfantastar"
[6]
.
Dei fleste konspirasjonsteoretikarane meiner USA-regjeringa medvite let 11. september skje, for a legitimere dei pafølgjande krigane og bu det amerikanske folket pa dei. Etter slutten pa
den kalde krigen
og
dei kommunistiske regima
i Europa, matte Vesten fullføre eit skifte av fiendebilete. Difor var terrorataka den 11. september 2001 naudsynte. Den pafølgjande erklæringa av "
Krigen mot terrorisme
" var eit ledd i strategien fra
1990-ara
for a fa
oljefelta
i
Sentral-Asia
og
Midtausten
under amerikansk kontroll. Konspirasjonsteoretikarane meiner USA hadde hjelpt fram
Taliban
til makta, før desse vart styrta under
Afghanistan
-krigen av di dei ikkje ville tillate bygginga av ein oljerøyrleidning for amerikanske oljeselskap.
Skuldingane fra konspirasjonsteoretikarane overlappar saleis med dei nøytrale vurderingane om at USA nytta terrorataka som eit høve til a spele ut globalstrategien til dei
nykonservative
miljøa. Da
SNs tryggingsrad
etter 11. september-ataka vedtok tiltak mot terrorisme i to SN-resolusjonar, tok
NATO
-landa seg rett til a ga til krig mot Afghanistan. Før
Irak-krigen
freista USA og
Storbritannia
a rettferdiggjere den planlagde
invasjonen
med at regimet til
Saddam Hussein
var knytt til al-Qaida. Sa vart det offentleggjort undersøkingar som synte at ein monaleg del av folket i USA trudde den irakiske diktatoren stod bak 11. september-ataka.
[
treng kjelde
]
Seinare vart det publisert frasegner der den daverande forsvarsministeren
Donald Rumsfeld
rett etter ataka ville det skulle lagast ei kopling til Irak. Tidlegare finansminister
Paul O'Neill
pastod seinare at ataket pa Irak var fastsett av Bush-regjeringa allereie i januar 2001.
Konspirasjonsteoretikarar legg særleg merksemd pa samrøret av hemmelege tenester med næringslivs- og militærinstitusjonar (
det militær-industrielle komplekset
). Dei ser difor strategidokumentet fra den
nykonservative
tankesmia
PNAC
fra september 2000 som eit sentralt dokument. Der vart det uttrykt som naudsynt at USA for a sikre eit verdsomspennande
hegemoni
, matte ha tydelege paplussingar i militærbudsjetta. For a fa til dette trong USA ei langvarig innanriks- og utanrikspolitisk omvelting, ein prosess som berre kunne framskundast ved "ei katastrofal og fremjande hending - lik til dømes eit nytt
Pearl Harbor
". Konspirasjonsteoretikarane ser det ikkje som tilfeldig at PNAC her vel a syne til ei historisk hending som fra den eine dagen til den andre drog USA inn i den
andre verdskrigen
, eit knapt ar før terrorataka. PNAC gjekk i 1998 offentleg inn for eit atak pa Irak. Mellom medlemmene i tankesmia finn vi mange sentrale medlem av Bush-regjeringa, som Donald Rumsfeld og arvtakaren
Paul Wolfowitz
samt visepresident
Dick Cheney
. Cheney fungerte fram til han vart visepresident som styreleiar for
Halliburton
-konsernet, som tente gode pengar pa krigane i Afghanistan og Irak.
Dei fleste teoriane seier at bygningen ikkje vart raka av noko
passasjerfly
. Dei som held desse teoriane, tviler pa at dei publiserte fotografia viser vrakrestar fra det aktuelle flyet (Flight 77). Dei gar vidare ut fra ein planlagt kollisjon med ein fjernstyrt
drone
("
Global Hawk
") og/eller at bygningen vart raka av ein
kryssarrakett
.
Spekulasjonane grunnast mellom anna med at plenen framom
Pentagon
skulle hatt tydelege spor etter det styrtande passasjerflyet. Det same gjeld for føremala som stod i nærleiken av bygningen. Holet som vart laga i yttermuren var altfor lite, og kan ikkje vere laga av nasen til flyet. Dei seks tonn tunge jetmotorane pa bae sider av skroget skulle derimot ha ført til eit velkjent skadebilete pa fasaden. Den pastatte farten pa 850 km/t er ikkje mogleg for eit passasjerfly i sa lag høgd over bakken. I tillegg ville ein slik pastatt manøver fra piloten kravd evner som sjølv ikkje erfarne yrkespilotar sit med. Vidare valde ikkje bakmennene den trefte fløya av bygningen tilfeldig. Denne fløya var nemleg pa ataksdagen under oppussing og forsterking, utført av eit firma der fleire regjeringsmedlem var innblanda. Denne fløya ligg og pa motsett side av kontoret til forsvarsministeren og sa langt unna som rad er fra dette kontoret.
Sjølv om regjeringa sa dei vart overraska over ataka (med passasjerfly som flygande bomber), vart ei liknande hending simulert i oktober 2000 og mars 2001, med same flytypen
[7]
. Ein gjekk her ut fra at dei massive vrakrestane etter flyet lag strødd ein stad pa innsida av yttermuren
[8]
. Kongressgranskinga kom difor fram til at
Boeing 757
-flyet nærmast gjekk heilt i oppløysing da det trefte veggen og byrja a brenne. Skeptikarane meiner jetmotorane av stal- og
titanlegering
i alle høve skulle ha vore nær uskadde. Og ved ein slik grad av oppløysing ville heller ikkje 184 av dei 189 passasjerane kunne identifiserast eintydig av
Hæren
.
Det var og
overvakingskamera
kring Pentagon som filma hendinga, men som umiddelbart vart konfiskerte av
FBI
. Det fleste av filmane er enno ikkje frigjevne. Sidan 2002 har nokre einskildbilete fra overvakingskamera ved parkeringsplassen utanfor Pentagon vore vist. Pa desse opptaka kan ein ikkje sja noko passasjerfly. Den synlege røyken pa eit av bileta kan i følgje konspirasjonsteoretikarane heller ikkje stamme fra nokon Boeing. I tillegg syner eldkula like etter kollisjonen med veggen, eigenskapar som kan tyde pa ei anna arsak. I mai 2006 vart det til slutt offentleggjort fleire bilete fra kameraopptak ved den same parkeringsplassen. Desse kunne likevel ikkje stilne spekulasjonane om eit anna flygande objekt
[9]
. Alle innsamla delar fra det som trefte Pentagon er framleis innelast i skjul for almenta. Ei gransking av desse prova har enno ikkje funne stad.
[
treng kjelde
]
Nettspekulasjonane kring ataket pa Forsvarsdepartementet møter motstand og mellom konspirasjonsteoretikarar. Innvendingane deira gar ut pa at dei fleste vitna snakkar klart om eit passasjerfly, og pa at dei manglande store og talrike einskilddelane fra fly ved samanstøyt med massive bygningar slett ikkje er noko uvanleg.
Detaljar fra kollapsane til WTC-tarna
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Sa godt som alle konspirasjonsteoretikarar ser pa samanrasinga av
Tvillingtarna og Bygning 7
som resultat av
sprenging
.
Nokre av teoriane set opp desse tesane:
- Tarna kunne ikkje ha rasa heilt saman. Ved gradvis svikt i bereelementa ville dei ha bikka over fra treffpunkta mens kjernesøylene vart staande.
- Intensiteten i øydelegginga tyder pa at det i tillegg var ei anna kraft som verka pa tarna:
Stalet
brast,
betongen
vart pulverisert og møblementet forsvann mest fullstendig. Identifiseringa av lika lukkast berre delvis, grunna den sterke fragmenteringa. Likdelar vart funne 120 meter fra WTC-komplekset
[10]
, noko som tyder pa ei altfor stor energifrigjering, som ikkje kan forklarast med ein kollaps aleine. Det gjeld og for skyene av støv og
asbest
, som velta ut lik ein
pyroklastisk straum
[11]
.
- Pa grunn av dei ulike treffhøgdene og treffvinklane skulle Nordtarnet, som vart raka først, ha rasa saman før Sørtarnet.
I lys av desse tesane kjem konspirasjonsteoretikarane med følgjande vurderingar og kommentarar:
- Ei gruppe brannmenn kom fram til treffomradet i Sørtarnet
[12]
. Gruppeleiaren meldte da berre fra om nokre fa smabrannar som han ville fa under kontroll
[13]
. Difor kunne det ikkje ha vore sa omfattande brannar og sa ekstreme temperaturar, som dei som etter det dei seier, skal ha smelta berebjelkane og fatt bygningane til a rase saman.
- WTC-tarna er til no dei einaste høghusa basert pa stalbjelkar som har rasa saman grunna brann
[14]
. Etter ein tre timar lang brann over seks etasjar i Nordtarnet i 1975, vart det installert aktiv brannsikring i bae Tvillingtarna
[15]
. Denne brannsikringa vart øydelagt ved flykrasja.
- Tarna fall til bakken nesten sa fort som ved
fritt fall
. Det tek nokre konspirasjonsteoretikarar som eit sterkt teikn pa at det var
sprengstoff
med i biletet. For eit samanbrot fra etasje til etasje framkallar jo fysisk
motstand
: Ved fritt fall ma denne motstanden ikkje ha møtt fram.
- Videoopptak og bilete fra samanrasinga av bygningane syner og støv- og partikkelskyer som kjem ut av glasa godt nedanfor dei kollapsande etasjane
[16]
: Desse skal skuldast eksplosjonar.
- Brannfolk, overlevande og TV-reportarar som var pa staden fortel om fleire tilfelle av røyk og skaking i bae tarna, mellom anna i kjellaren, og dei forklarer desse med eksplosjonar. Einskilde fortel og om ljosglimt som liknar dei ein kan sja ved sprenging av bygningar
[17]
.
- Fra Sørtarnet rann det kort tid før kollapsen ut
smelta
metall
[18]
. Etter det
fysikaren
Steven E. Jones seier, ma dette dreie seg om stal. Det er eit indisium for bruken av eit
Thermite
-basert middel
[19]
. I ruinane pa
Ground Zero
fann ein fleire veker seinare framleis smelta metall
[20]
.
Skeptikarar reknar samanrasinga av Bygning 7 i WTC, ein bygning som ikkje vart treft av noko fly, som særleg pafallande. Den sokk saman over seg sjølv ettermiddagen den 11. september
[21]
. At dette skulle skuldast brann og ruinfragment er i følgje konspirasjonsteoretikarar ikkje mogleg. Den hadde færre skadar fra Tvillingtarnkollapsen enn andre bygningar som stod nærmare tarna og hadde liknande uvesentlege brannar, men som vart staande intakt. I denne samanhengen held dei fram frasegna fra eigaren av Bygning 7 fra ein TV-dokumentar.
Larry Silverstein
nyttar her uttrykket "pull it", noko som og er fagsjargong for sprenging av høghus. Silverstein kunngjorde seinare at han meinte a fa ut brannfolk fra bygnigen om føremiddagen
[22]
.
Konspirasjonsteoretikarar framhever at Bygning 7 romma eigne
CIA
-, forsvars- og børstilsynskontor, og at millionar av granskningspapir var lagra der. Mellom anna granskningsdokument knytt til internasjonal
narkotikahandel
,
kvitvasking
av pengar og terrorisme
[23]
. Mellom 23. og 25. etasje lag borgarmeisterens naudkommandosentral fra 1999. Dette var ein
bunker
som var utstyrt med eiga energiforsyning og vern mot
biologiske atak
, samt eksplosjonar og enorm vindsnøggleik
[24]
. Konspirasjonsteoretikarar trur det dreidde seg om ein kommandosentral for ataka, og som berre var oppretta for dette eine formalet.
I granskingsrapporten vert ikkje Bygning 7-kollapsen nemnd, berre evakueringa av bygningen. Ei offisiell forklaring av samanrasinga er ikkje komen enno. Den ansvarlege myndigheita,
NIST
, uttalte at dei ville rette opp dette i løpet av 2006.
I følgje regjeringa gjekk Flight UA 93 i bakken etter oppstand fra passasjerane mot kaprarar i nærleiken av tettstaden
Shanksville
i
Pennsylvania
. Alle om bord skal ha døydd da flyet trefte bakken. Registreringane til ferdsskrivarane er hittil ikkje fullstendig offentleggjort.
Fra den konspirasjonsteoretiske sida er det to ulike forklaringar pa hendingane i Shanksville. Den eine reknar maskinstans som sannsynleg, da vrakdelar er funne 10 km unna. Andre trur at Boeing 757-flyet aldri flaug over Shanksville. Bae sider meiner eit militærfly av typen
Thunderbolt
var aktivt i omradet. Eit
C-130
skal og ha vore i nærleiken.
Den siste forklaringa kjem til slutninga om at ein ikkje kan sja noko teikn til ein
flystyrt
pa bileta fra nedslagskrateret. Ein nyttar her og vitnefrasegner som framhever mangelen pa signifikante spor i krateret, dei sag korkje flydelar eller likdelar.
Liksynsmannen
pa staden gav i praksis opp etter tjue minutt. Han trekte fram at han ikkje eingong hadde funne
blodspor
. Dette motseier rapportane om funn av menneskelege fragment som kan skiljast fra kvarandre. Men sjølv desse rapportane stemmer ifølgje konspirasjonsteoretikarar ikkje i det heile med
rettstekniske
avgjerder om verknaden av ein flystyrt pa menneskekroppen.
Dei innvender vidare at nesten alle vitna berre uspesifikt snakkar om eit fly. Meir nøyaktige opplysningar om utsjanad og flyeigenskapar tyder etter deira meining meir pa ein Thunderbolt. Denne skal da ha sloppe ei bombe etterfølgd av menneskelege likdelar og ein ladning flydelar, for a gje eit skinn av flystyrt for Flight 93.
Forløpet av oppstanden pa flyet vart rekonstruert utifra vitneprov om telefonsamtalar fra
mobiltelefonar
og flytelefonar, som dei parørande fekk fra ofra. Konspirasjonsteoretikarar meiner dei parørande vart narra ved hjelp av ein røystsimuleringsteknikk, der røysta til eit menneske kan kopierast under ein telefonsamtale.
[25]
. Dei tviler og pa om det i det heile var mogeleg pa den tida a ringje med mobiltelefon fra eit fly i den høgda.
Alexander K. Dewdney
, professor i
matematikk
og
informatikk
, utførte i nokre eksperiment med leigde fly. Han nadde den konklusjonen at sjansen for a fa samband var under ein prosent. Difor var sjansen for at dei 13 samtalane som i følgje den offisielle soga vart ført fra flyet som krasja i Pennsylvania
infinitesimal
(matematisk for "svært liten"), altsa kvasi-"umogleg"
[26]
. I tillegg ser skeptikarar pa innhaldet i samtalane som teikn pa ein manipulasjon.
Rapportar om telefonsamtalar er og publisert i mindre mengd fra dei andre kapra passasjerflya. Og her reknar skeptikarane rapportane som lite truverdige, da detaljane kring desse sprikte eller gong pa gong vart endra for a passe inn i dei generelle rammene. Mathias Brockers og Andreas Haus tek til dømes kritisk for seg skildringane av samtalen fra Barbara Olsen pa AA 77. Det er fra henne opplysningane om
tapetknivane
stammar, dei som flykaprarane skal ha nytta til a ta over alle dei fire passasjerflya.
I tillegg skulle den berga ferdsskrivaren i førarrommet ha fanga opp reaksjonen til kaprarane. Eitt minutt før flyet styrta, enda opptaket i taleregistratoren pa Flight 93. Etter utsegner fra dei parørande som har høyrd opptaket, skal passasjerane ha erobra førarrommet kort tid før dette. Etter det granskingskommisjonen seier, samradde dei seg om a ga til atak pa kaprarane for a styrte flyet i bakken
[27]
. Opptaket er enna ikkje gjort offentleg for almenta, i staden finst berre ein transkripsjon. Gerhard Wisnewski kallar denne protokollen for ei forfalsking, av di den saknar dei standardmessige opplysningane
[28]
. Spekulasjonar har og oppstatt kring ferda til Flight 93 pa grunn av det offisielt fastsette tidspunktet for styrten, som skil seg med tre til sju minutt fra andre rapportar
[29]
.
Maten Bush-regjeringa og især Bush sjølv oppførte seg pa under ataka har vorte kritisert av skeptikarane for a underbyggje tesane deira. Dei ser den umiddelbare reaksjonen hans som nølande eller avventande, som om terrorataka ikkje kunne skiplast.
Presidenten vitja den 11. september ein grunnskule i
Florida
. Det er ikkje klart eksakt kva tid Bush fekk kjennskap til det fyrste ataket, som fann stad medan han var pa veg til skulen. Etter frasegner fra visepresident Cheney var dei ansvarlege organa allereie informert om talet pa flykapringar. Bush sa han rett før møtet med borna hadde sett bilete fra krasjet i Nordtarnet pa TV, og tolka det som ei ulukke. Under tilstellinga vart han informert av
stabsjef
Andrew Card om det andre krasjet, samt om hovudsaka, nemleg at USA no utan tvil var under atak ("America is under attack"). Presidenten stansa likevel ikkje tilstellinga for a verte skydda av
Secret Service
, men høyrde i staden vidare pa barna som las fra ei øvingssoge i ei barnebok. Mot slutten av vitjinga heldt han ei kort tale om terrorataka, men utan a ga inn pa spørsmal fra
journalistane
. Kort tid etter at presidenten forlet skulen pa veg til
Air Force One
, kom ataket pa Pentagon. Til da hadde han ikkje fatta nokon avgjerder.
Bushs gjentekne frasegn om at han før han gjekk inn i klasserommet hadde sett pa TV at AA 11 styrta inn i Nortarnet, har og ført til spekulasjonar, av di TV-bilete fra denne hendinga fyrst vart vist dagen etter. Ein trur her at staben hans syna han eksklusive bilete, og dette meiner dei berre kan skuldast førehandskjennskap
[30]
.
Visepresident Cheney vart saman med andre høgare tenestemenn i regjeringa, mellom dei den daverande nasjonale tryggleiksradgjevaren
Condoleezza Rice
, ført av
Secret Service
til presidentenbunkeren i
Det kvite huset
. Der følgde dei atgjerdene til FAA, NORAD og andre organ. Granskingskommisjonen fastsette tidspunktet da Cheney kom til Situasjonsrommet til kort før klokka 10 pa føremiddagen, altsa etter ataket pa forsvarsdepartementet og kort tid før krasjet til Flight 93. Skeptikarar held her fram frasegner til kommisjonen fra den daverande transportministeren Norman Mineta. Mineta erklærte at han hadde høyrd ei samtale i presidentbunkeren før ataket pa Pentagon, mellom Cheney og ein medarbeidar. Medan Flight 77 nærma seg hovudstaden, spurde medarbeidaren fleire gonger om ein viss ordre framleis stod ved lag, noko visepresidenten til slutt eintydig slo fast. Mineta tolka i etterkant denne ordrestadfestinga som ein nedskytingsordre for Flight 77, som jagarflya ikkje lenger kunne na att. Difor stilte han seg seinare spørsmalet om regjeringa ikkje ville ha Flight 93 skoten ned
[31]
. Konspirasjonsteoretikarar spekulerer pa om ordren meir gjekk ut pa a ikkje setje jagarflya pa vengene
[32]
. Andre rapportar gar ut pa at samtala mellom Cheney og medarbeidaren galdt Flight 93.
Alt før Air Force One starta opp skal Cheney ha gjeve presidenten atvaringar om eit terroristatak mot dette tenesteflyet. I lufta krinsa Boeing-flyet over USAs territorium. Skeptikarar peiker pa at det lenge ikkje var nokon eskorte av kampfly, sjølv om det ville vore mogleg i løpet av fa minutt, eller allereie mens Bush vitja skulen. Dette vert tolka som eit indisium pa at regjeringa ikkje pa noko tidspunkt trudde dei sjølve var i fare. I flyet drøfta Bush og Cheney pa telefon om presidenten skulle kome til Washington med det same. Samtidig skal Cheney og Rumsfeld og ha stadfesta saman med presidenten at Flight UA 93 skulle skytast ned
[33]
. Denne framstillinga vart rett nok forkasta av granskingskommisjonen. Ein halvtime etter at Flight 93 styrta, skal ei ny atvaring om eit umiddelbart trugsmal mot Air Force One ha fatt presidenten overtydd om a ikkje dra attende til hovudstaden. Atvaringa skal ha vore basert pa innsidekjennskap til tryggleiksprosedyrane for vernet av presidenten. Denne episoden vart ikkje teken særleg alvorleg av media
[34]
. Eit akutt trugsmal om luftatak pa Det kvite huset viste seg og a vera falsk alarm.
Etter ei mellomlanding i
Louisiana
landa flyet utpa ettermiddagen pa
Offutt Air Force Base
i
Nebraska
, der presidenten tok del i ein
videokonferanse
med
Det nasjonale tryggingsradet
. Denne flybasen var koordineringspunktet for militærøvinga "Global Guardian"
[35]
. Same dagen møttest ei gruppe leiande amerikanske næringslivsfolk her, under
Warren Buffets
kommando
[36]
, noko som konspirasjonsteoretikarar og finn fordekt
[37]
. Utpa kveldinga drog presidenten attende til Washington D.C. og erklærte implisitt "
Krigen mot terrorisme
".
Skeptikarane ser framferda til andre ansvarshavarar som symptom pa ei samrøre:
- Donald Rumsfeld avbraut ikkje ein konferanse i Pentagon etter ataka pa WTC, men fyrst da deira eigen bygning vart raka. Pa dette møtet skal han ha sagt om bileta fra New York: - "Tru meg, det er ikkje over enno. Det kjem enda eit atak, og dette kan vere retta mot oss!". Kort tid etter skjedde nett det.
[38]
.
- Heller ikkje Air-Force-generalen og viseformann i generalstaben,
Richard Myers
, avbraut møtet sitt, av di ingen hadde informert han
[39]
. Hans overordna var da i Europa.
- CIA-direktør
George Tenet
hadde allereie ved meldinga om det fyrste krasjet med WTC snakka om
Osama bin Laden
som bakmann
[40]
.
Tvilen kring tilstainga fra bin Laden
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Al-Qaidas skuld i ataka vert rekna som prova pa grunn av ei videomelding der
Osama bin Laden
prisar planlegginga av attentatet. Konspirasjonsteoretikarar sar tvil om det verkeleg er bin Laden vi ser pa denne videoen. Dei samanliknar til dømes bilete fra denne videoen med bilete fra andre opptak med bin Laden, for a peike pa og syne fram skilnader
[41]
. Før dette hadde den
saudiarabiske
terroristen fleire gonger nekta for ansvaret knytt til ataka, sjølv om han seinare fleire gonger nytta seg av det. I tillegg var det eit lydband i mai 2006 fra den arabiske nyhendekanalen
al-Jazeera
, som vart tillagd bin Laden. Der skryt bin Laden av a ha statt for 11. september heilt aleine: "Eg er den som stod for valet av dei 19 personane som utførte ataka"
[42]
Fem dagar etter attentatet vart bin Laden derimot sitert av eit afghansk pressebyra med desse orda: "- Eg seier kategorisk at eg ikkje er skuldig i denne handlinga." Verten hans, Taliban-føraren
Mohammed Omar
, hadde forbode han "slike aktivitetar".
28. september 2001 vart enda eit
dementi
fra bin Laden publisert i ei pakistansk avis. Her erklærte han i eit intervju at
islam
forbaud han strengt "a skade kvinner, barn eller andre uskuldige", og han knytte nektinga si saman med ei plikt til a gjere allmenne atak pa USA,
Israel
"og dei amerikanske
jødane
".
7. november, under bombinga av Afghanistan, heldt han fram ataka som uttrykkeleg gode, men han nekta framleis for noko personleg ansvar. Pa spørsmalet om han var viss pa om det i det heile stod
muslimar
bak handlinga, viste han uttrykkeleg til den amerikanske offentleggjeringa av dei 19 kaprarane. I det same intervjuet tok han pa seg skulda for ataka mot USAs
ambassadar
i
Nairobi
og
Dar-es-Salaam
, medan han derimot nekta for a ha noko med bombeataket pa WTC i
1993
og ataket pa
USS Cole
den 12. oktober 2000 a gjere.
13. desember 2001 vart den sakalla tilstaingsvideoen vist pa amerikansk TV. Regjeringa erklærte at opptaket var sjekka for autentisitet og endeleg verifisert, etter at det manaden før vart funne av USA-soldatar i
Jalalabad
. Det er likevel motstridande rapportar om kva tid videoopptaket er gjort.
Videoopptaket er av lag kvalitet, men skal syne bin Laden som erklærer overfor nokre gjestar at han "var den mest optimistiske av alle" nar det galdt ataka. Pa grunn av erfaringane hans fra
byggbransjen
hadde han kaldt rekna med
- "at brannen som vart utløyst av flybensinen ville fa stalskjelettet i bygget til a smelte, og at treffomradet saman med dei overliggjande etasjane ville medføre kollaps. Meir kunne vi ikkje ha hapa pa".
Forfattaren Eric Laurent meiner at dei altfor observerande personane fører seg pa eit vis som strir med lokal skikk og bruk: Den saudiarabiske verten vert tiltalt pa heilt utypisk vis. Nar personane gar attende til fromme sitat, tek dei feil av sentrale bøker som
Koranen
og
Hadith
, som dei blandar saman, noko som for ein
islamist
knapt er tenkeleg. Det amerikanske ataket pa Afghanistan vert dessutan slett ikkje nemnt.
I dokumentarfilmen "Loose Change" vert det papeikt at mannen pa videoklippet skriv med høgre hand, sjølv om bin Laden er
venstrehendt
, og at han har ein gullring og gullarmbandsur, noko som er forbode etter
islamsk
lov
[43]
.
Det tyske TV-magasinet "Monitor" granska videoen og kom pa bakgrunn av ein analyse fra ein
arabist
og ein
tolk
til konklusjonen om at USA-regjeringa har feilomsett utsegnene og "til dels manipulert" dei
[44]
.
FBI
skulda ikkje bin Laden for ataka den 11. september pa sin offisielle ettersøkingsplakat
[45]
. Sjefen for kontoret for offentleg kunngjering sa at det ikkje var tilstrekkeleg prov for bin Ladens medverking her
[46]
.
Israel som ≪tradtrekkjar≫ eller medvitande
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Skuldinga mot Israel som tradtrekkjar for ataka den 11. september dukka mellom anna opp i islamistiske media, der
antisemittiske
konspirasjonsteoriar finn fast plass. Til dømes hevda TV-stasjonen til det
libanesiske
Hizbollah
at Israels hemmelege teneste
Mossad
stod bak ataka, for a styrkje den israelske posisjonen i
Midtaustenkonflikten
.
'Provet' for dette er den falske pastanden om at alle dei 4000 jødane som jobba i WTC heldt seg heime denne dagen. USAs folketeljingar skil ikkje ut religionstilhøyrsle, sa dei statlege folkestatistikkane kan korkje stadfeste eller avvise denne konspirasjonsteorien. Eksakte utsegner er difor ikkje moglege om kor mange drepne det var i ataket som høyrde til dei ulike religionsfellesskapa. Noko som likevel taler imot pastanden er at det fanst mange av dei omkomne i Verdshandelssenteret hadde jødiske etternamn. Konspirasjonsteoretikarane meiner pa si side at desse er forfalska eller planta. Dei jødiske tapstala vart vurdert av ymse jødiske forsamlingar og retningar til a vere mellom 200 og 500.
Dei konspirasjonsteoretikarane som dette gjeld trur for det meste ikkje pa pastanden om eit direkte israelsk ansvar. Mange viser likevel til at det mellom ofra i WTC skal ha vore særs fa israelarar, noko som dei ser som teikn pa at Mossad varsla om ataka pa førehand, og difor visste om dei.
Ein peiker og pa aktivitetane til det som truleg var israelske agentar kring flyskulane i Florida, som skal ha observert kaprarane. Avisene
Haaretz
,
Daily Telegraph
og
Le Monde
fortalde om arrestasjonen av 120 til 200 israelarar før og etter ataka. Dei hadde gjeve seg ut for a vera kunststudentar og vart mistenkte for a ha bygd opp ein landsomfattande spionring i USA
[47]
[48]
. Berre i Florida vart 42 personar arrestert, mellom anna pa staden
Hollywood
, der fire av kaprarane budde
[49]
. Vidare indisium ser konspirasjonsteoretikarane i arrestasjonen av fem israelarar den 11. september i
New Jersey
. FBI-etterforskaren pa staden mistenkte dei for a vere knytt til ataka. To av dei vart identifisert som
hemmelege agentar
for Mossad. Etter to manaders varetekt vart dei sleppt fri og utvist til Israel
[50]
.
- Dreiebokforfattar Christian Jeltsch greip fatt i konspirasjonsteoriane i den 600. episoden av "
Tatort
", under tittelen "Sheherazade".
- I 9. episode i 10. sesong av
teiknefilm
-serien "
South Park
" vert tesen om regjeringas skuld og samrøre i ataka
karikert
. I denne episoden er det USA-regjeringa sjølve som er drivkrafta for utbreiinga av konspirasjonsteoriane, og malet er a gje folk inntrykk av at dei har sa vidtrekkjande makt at dei var i stand til a arrangere eit fordekt atak og fa 75 % av folket til a tru pa den offisielle versjonen.
- ↑
Ludwig-Sigurt Dankwart:
Mein Freund, der Chefredakteur (Venen min, sjefredaktøren)
, Telepolis 10. september 2003
[
daud lenkje
]
- ↑
"Scholars for 9/11 Truth. Exposing Falsehoods and Revealing Truths"
, arkivert fra
originalen
17. februar 2007
, henta 20. februar 2007
- ↑
Florian Rotzer: "Die Diskussion uber die Verschworungstheorien zum 11.9. erreicht die akademische Welt", Telepolis 10.09.2006
- ↑
3sat:
Auf historischer Mission. Drei Jungfilmer stellen in ihrem Film "Loose Change" uber 9/11 unbequeme Fragen
, 08. august 2006
, arkivert fra
originalen
30. september 2007
, henta 20. februar 2007
- ↑
Thierry Meyssans Bildkommentare auf deutsch ubersetzt
- ↑
Albrecht Kolthoff:
Masse statt Qualitat ? Drei deutsche Verschworungsphantasten bezweifeln die Bin-Laden-Taterschaft beim Angriff auf das World Trade Center
- ↑
"Contingency planning Pentagon MASCAL exercise", dcmilitary.com 3. november 2000
- ↑
Bilete fra MASCAL-øvinga
- ↑
Neue Zurcher Zeitung:
Pentagon-Attentat wirft Fragen auf
, 17. mai 2006
- ↑
9-11 Research: "Missing Bodies. More Than 1000 Bodies Are Unaccounted for"
- ↑
Utdrag fra dokumentarfilmen "'911 Eyewitness"
[
daud lenkje
]
- ↑
The Guardian: "NY firefighters reached South Tower crash zone", 5. august 2002
- ↑
New York Times: "Fire Department Tape Reveals No Awareness of Imminent Doom", 9. november 2002
- ↑
9/11 Research:
Other Skyscraper Fires
- ↑
1975 WTC fire burned six floors for three hours
New York Times
fra 14. februar 1975, hja PrisonPlanet.com
- ↑
Bilete av to partikkelstøytar under samanrasinga til Nordtarnet
- ↑
Killtown's: "Various people in or near the WTC twin towers reports flashes, bombs and explosions going off before the towers collapse"
, arkivert fra
originalen
28. mars 2007
, henta 20. februar 2007
- ↑
Videoopptak av smelta metall som renn ut av WTC 2
[
daud lenkje
]
- ↑
Professor Steven Jones: "Why Indeed Did the World Trade Center Buildings Completely Collapse"
(PDF)
, arkivert fra
originalen
(PDF)
7. mars 2007
, henta 20. februar 2007
- ↑
Video:"Red hot molten metal in the ground 5 weeks after 9/11..."
[
daud lenkje
]
- ↑
Video av kollapsen til WTC 7
- ↑
Killtown's: "Was the WTC pulled? Silverstein said 'pull it'..."
- ↑
James Risen: "Secret CIA Site in New York Was Destroyed on Sept. 11", 4.November 2001
, arkivert fra
originalen
18. februar 2007
, henta 20. februar 2007
- ↑
CNN: "New York City's anti-terrorism efforts go high-tech", 7. juni 1999
- ↑
William M. Arkin: "When Seeing and Hearing Isn't Believing", Washington Post 1999
- ↑
Eksperimenta og teoriane til ei gruppe forskarar kring A. K. Dewdney
[
daud lenkje
]
- ↑
Cooperative Research: "Context of '10:02 a.m.' ".
- ↑
Gerhard Wisnewski:" "Flug 93"-Abschrift gefalscht"
- ↑
Center for Cooperative Research:"(10:03-10:10 a.m.): Flight 93 Crashes; Seven-Minute Discrepancy on Exact Timing of Crash"
- ↑
Ralph Kutza: "Bush-TV zum WTC?", 09. september 2003
- ↑
National Commission On Terrorist Attacks Upon The United States: "Public Hearing. Friday, May 23, 2003"
- ↑
sja Griffin: "9/11 Live or Fabricated"
- ↑
Dan Balz og Bob Woodward:"America's Chaotic Road to War", Washington Post, 27. januar 2002
- ↑
Paul Thompson og Allan Wood: "An Interesting Day: President Bush's Movements and Actions on 9/11"
, arkivert fra
originalen
31. oktober 2006
, henta 20. februar 2007
- ↑
Center for Cooperative Research: "Before 9:00 a.m.: Offutt Air Force Base, Nebraska, is Directing Global Guardian Training Exercise"
- ↑
San Francisco Business Time: "Franklin unit rebuilds after 9/11 tragedy", 1. februar 2002
- ↑
Killtown's: "Where was Warren Buffett on 9/11?"
- ↑
Telegraph: "Revealed: what really went on during Bush's 'missing hours'", 16.12.2001
- ↑
Defense LINK News: "Myers and Sept. 11: 'We Hadn't Thought About This'", 23. oktober 2001
- ↑
ABC News: "Moments of Crisis, Part 1: Terror Hits the Towers. How Government Officials Reacted to Sept. 11 Attacks", 14. september 2002
, arkivert fra
originalen
18. juni 2004
, henta 18. juni 2004
- ↑
9/11 Research:
"'Fatty' bin Laden"
- ↑
"Bin Laden frikjenner Moussaoui", i
Der Stern
, 24. mai 2006.
- ↑
Utdrag fra "Loose Change": "Wag the Osama - Fake 911 Confession Tape"
- ↑
Transkript der "Monitor"-Sendung vom 20.12.2001
- ↑
FBI-ettersøkningsplakat for Osama bin Laden pa nettstaden
www.FBI.gov
- ↑
Intervju med FBI-Pressetalsmann Rex Tomb, i: Muckraker Report, 5. juni 2006, sitert fra
libertypost.org
Arkivert
2007-09-27 ved
Wayback Machine
.
- ↑
Nathan Gutman: "Spies, or students?", Haaretz 14.5.2002
, arkivert fra
originalen
5. desember 2006
, henta 20. februar 2007
- ↑
Ben Fenton: "US arrests 200 young Israelis in spying investigation", Telegraph 03.06.2002
- ↑
Sylvain Cypel: "An Enigma: Vast Israeli Spy Network Dismantled in the US", Oversetjing fra Le Monde 5. mars 2002
- ↑
abcnews: "The White Van. Were Israelis Detained on Sept. 11 Spies?", 24. juni 2002
, arkivert fra
originalen
3. oktober 2002
, henta 3. oktober 2002
- Nafeez Mossadeq Ahmed
: "Geheimsache 09/11. Hintergrunde uber den 11. September und die Logik amerikanischer Machtpolitik", Goldmann, Munchen 2004,
ISBN 3-442-15288-7
- Nafeez Mossadeq Ahmed: "The War on Truth. 9/11, Disinformation, and the Anatomy of Terrorism", Olive Branch Press Northampton 2005,
ISBN 1-56656-596-0
- Mathias Brockers
: "Verschworungen, Verschworungstheorien und die Geheimnisse des 11. September", Verlag Zweitausendeins, Frankfurt am Main 2002,
ISBN 3-86150-456-1
- Mathias Brockers, Andreas Hauß: "Fakten, Falschungen und die unterdruckten Beweise des 11. September", Verlag Zweitausendeins, Frankfurt am Main 2003,
ISBN 3-86150-604-1
- Andreas von Bulow
: "Die CIA und der 11. September", 4. Aufl. Piper, Munchen 2004,
ISBN 3-492-24242-1
- David Ray Griffin
: "The New Pearl Harbor: Disturbing Questions About the Bush Administration and 9/11. Updated edition with a new afterword. Foreword by Richard Falk", Olive Branch Press, Northampton 2004,
ISBN 1-56656-552-9
- David Ray Griffin: "The 9/11 Commission Report. Ommissions and Distortions", Olive Branch Press, Northampton 2005,
ISBN 1-56656-584-7
- David Ray Griffin / Peter Dale Scott (eds.): "9/11 and American Empire. Intellectuals Speak Out", Olive Branch Press, Northampton 2006,
ISBN 1-56656-659-2
- Daniel Hopsicker
: "Welcome To Terrorland. Mohammed Atta und seine amerikanischen Helfer. Mit einem Nachwort von Mathias Brockers", Verlag Zweitausendeins, Frankfurt am Main 2004,
ISBN 3-86150-629-7
- Eric Hufschmid
: "Painful Questions: An Analysis Of The Sept. 11th Attack". Ink & Scribe, 2002,
ISBN 1-931947-05-8
- Dennis Kirstein
: "Aktenzeichen 9/11. Die ungelosten Ratsel des 11. September 2001", Books on Demand, Norderstedt 2004,
ISBN 3-8334-1369-7
- Eric Laurent
: "9/11/01. Die Wahrheit", Piper, Munchen 2005,
ISBN 3-492-04788-2
- Michael C. Ruppert
: "
Crossing the Rubicon
: The Decline of the American Empire at the End of the Age of Oil", New Society Publishers, 2004,
ISBN 0-86571-540-8
- Arnold Scholzel
(Hrsg.): "Das Schweigekartell. Fragen & Widerspruche zum 11. September", Kai Homilius Vg., Berlin 2002,
ISBN 3-89706-892-3
- Webster Griffin Tarpley
:
"9/11 Synthetic Terror. Made in USA"
, Tree of Life Publications, 2005,
ISBN 0-930852-31-1
- Christian C. Walther
: "Der zensierte Tag", Heyne, Munchen 2004,
ISBN 3-453-62000-3
- Gerhard Wisnewski
: "Operation 9/11. Angriff auf den Globus", Droemer/Knaur, Munchen 2003,
ISBN 3-426-77671-5
- Gerhard Wisnewski: "Mythos 9/11. Der Wahrheit auf der Spur", Knaur, Munchen 2004,
ISBN 3-426-77783-5
Kritikk av konspirasjonsteoriar kring 11. september
[
endre
|
endre wikiteksten
]
- Tobias Jaecker
: "Antisemitische Verschworungstheorien nach dem 11. September. Neue Varianten eines alten Deutungsmusters", LIT Verlag, Munster 2004,
ISBN 3-8258-7917-8
- Alexander Cockburn
:
"Hinter wem sie wirklich her sind. Verschworungstheorien und der Zustand der Linken in den USA"
Arkivert
2007-09-27 ved
Wayback Machine
.,
Le monde diplomatique
, 15. desember 2006
- Dominik Cziesche, Jurgen Dahlkamp, Ulrich Fichtner, Ulrich Jaeger, Gunther Latsch, Gisela Leske, Max F. Ruppert: "Panoptikum des Absurden" i
Spiegel
-utgava nr. 37/8, september 2003, s. 58-76
- Albrecht Kolthoff: "Masse statt Qualitat - Drei deutsche Verschworungsphantasten bezweifeln die Bin-Ladin-Taterschaft beim Angriff auf das World Trade Center. Ihre Bucher erfullen die journalistischen Standards nicht" i "Klartext", 5/2003
- Stefan Schaaf:
"Der große Mumpitz"
- Der Spiegel
: "
Fakten zum 11. September
"