Kommunisme
(av
latin
communis
- felles) er ein politisk
ideologi
grunnlagd av
Karl Marx
og
Friedrich Engels
. Kommunisme er og eit omgrep som vert bruka om
det kommunistiske samfunnet
, eit klasselaust, statslaust fridomssamfunn, og om dei samfunnsformene som skal fremja ein overgang til eit slikt framtidssamfunn.
Innan
marxistisk
teori er kommunisme namnet pa eit samfunnssystem der den
private eigedomsretten
er oppheva og eigarskapet til produksjonsmidla er overført til fellesskapet. Sentralt for kommunistane er at samfunnet er klassedelt, og at ein i eit kapitalistisk samfunn har ein konflikt (
klassekamp
) mellom kapitaleigarar (
overklassen
eller
borgarskapet
) og arbeidarar. Ein overgang fra kapitalisme til kommunisme vil innebera at
arbeidarklassen
tek statsmakta og makta over produksjonsmidla. Kommunistane ser pa
staten
først og fremst som eit middel for ein samfunnsklasse til a undertrykkja ein annan klasse.
Marx meinte at det matte ein
revolusjon
(i vare dagar vanlegvis kalla ein
sosialistisk revolusjon
) til for a ta makta fra kapitalistane. Den første tida etter ein slik revolusjon, fram til samfunnsklassane var oppheva og staten var overflødig, kalla han
den første fasen av kommunismen
. Dagens kommunistar kallar vanlegvis denne fasen for
sosialisme
.
I mennesket si tidlege historie fanst det ikkje samfunnsklassar, og folk levde saman i sma grupper og matte samarbeida for a overleva. Slike samfunn kallar ein
urkommunistiske
samfunn. Eksempel pa dette kan vera til dømes indianarstammer som lever av eigne ressursar.
Ordet kommunisme vert i dag ofte assosiert med dei forsøka som har vore pa revolusjonar og kommunistiske statar pa
1900-talet
, særleg
Russland
, seinare
Sovjetunionen
, der ein gjennomførte den første sosialistiske revolusjonen (
Oktoberrevolusjonen
).
Vladimir Lenin
vidareutvikla marxismen til det ein i dag kallar
marxismen-leninismen
. Mellom anna utvikla han den
leninistiske partimodellen
, ein partimodell som har vorte brukt av dei fleste vestlege
kommunistparti
seinare.
Pa byrjinga av det førre arhundret kalla begge retningane i den russiske arbeidarrørsla, mensjevikane og bolsjevikane, seg for
sosialdemokratar
. Etter revolusjonen i
1917
byrja bolsjevikane a kalla seg kommunistar i
1918
, og fra
1919
da den kommunistiske
Tredje Internasjonalen
blei danna, har kommunismen eksistert som politisk retning internasjonalt. Kommunistane understreka, i motsetning til sosialdemokratane, at eit sosialistisk samfunn berre kunne oppnaast gjennom ein
revolusjon
, der ein overtok statsmakta, knuste det gamle statsapparatet og oppretta det sakalla
proletariatets diktatur
.
Ogsa
Mao Zedong
gav viktige bidrag til kommunistisk ideologi ut fra praktisk-politiske erfaringar etter at revolusjonen sigra i
Kina
i
1949
. Etter kvart splitta den internasjonale kommunistrørsla seg i to leirar, den eine fløya støtta Sovjet og den andre støtta Kina. I Noreg støtta
AKP(m-l)
Kina og Albania, medan
NKP
stod nærmare Sovjet.
I praksis utvikla dette ≪proletariatets diktatur≫ seg i alle land der kommunistane tok makta til ein eittpartistat der den reelle makta lag/ligg hja leiinga i kommunistpartiet. Under leiarar som
Josef Stalin
i
Sovjetunionen
og
Mao Zedong
i
Kina
blei diktaturet i stor grad eit personleg herredømme.
Stalinisme
og
maoisme
har historisk vist seg a vera ein anti-demokratisk faktor i mange land, sjølv om somme hevdar det finst døme pa det motsette. Dei fleste kommunist-regima har i dag anten falle, som i Russland, eller er heilt endra i innhald, som i
Kina
, der ein har endra systemet til ein slags statsstyrt
kapitalisme
, og deretter gradvis innført ≪vanleg≫ kapitalisme.
Den sakalla eurokommunismen eller
reformkommunismen
som har utvikla seg i ein del vestlege kommunistparti etter Stalin sin død, kan i praksis seiast a vera
sosialdemokratiske
retningar.
Kommunisme er i dag ei nemning som blir bruka av svært ulike parti. Det einaste partiet i Noreg som kallar seg kommunistisk, er
Norges Kommunistiske Parti
. For tida finst det ogsa to norske kommunistiske grupperingar som heiter
Ten Folket
og
Revolusjonær Kommunistisk Ungdom
. Det er hevda at ogsa den anti-rasistiske organisasjonen SOS Rasisme er sterkt prega av kommunistar i sentrale tillitsverv.
[1]
Kommunismen som ideologi og kommunistiske parti har i dag liten oppslutnad i Vesten. Delar av Sør-Amerika og Aust-Asia er dei stadene der revolusjonære kommunistparti star sterkast.
Dei statane som i dag er styrt av parti som kallar seg kommunistparti, er
Cuba
,
Vietnam
,
Kina
og
Laos
.
- Aschehoug og Gyldendals LILLE NORSKE LEKSIKON
. Kunnskapsforlaget 1998.