Holstein-Gottorp
(dansk
Holsten-Gottorp
) eller
Schleswig-Holstein-Gottorp
(dansk
Slesvig-Holsten-Gottorp
) var namnet pa ei grein av den danske kongefamilien
Oldenburg
som hadde eigedommar i
hertugdøma
Slesvig
og
Holsten
i grensetraktene mellom
Danmark
og
Tyskland
. Namnet knyt det tyske lenet
Holsten
med slottet
Gottorp
i det danske hertugdømet Slesvig, som var residens for hertugane av den gottorpske slekta fra
1544
til
1714
.
I
1533
døydde den
dansk-norske
kongen
Frederik I
av
Huset Oldenburg
. Han etterlet seg tre søner som vart samde om a dele dei to hertugdøma Slesvig (dansk len) og Holstein (tysk len) i tre delar, sa alle fekk like skatteinntekter. Kong
Christian III
, broren
Hans den eldre
og den yngste broren Adolf fekk kvar sin del.
Hans den eldre residerte i
Haderslev
. Da han døydde, vart tredjedelen hans av hertugdømma delt mellom broren Adolf og nevøen kong
Frederik III
. Kongen overlet ein del av sine eigedomar i hertugdømmet til broren sin
Johan den yngre
(1559-1622), som fra
1580
vart hertug av
Sønderborg
og stamfar til fleire greiner av slekta
Slesvig-Holsten-Sønderborg
.
Adolf overtok saman med tredjedelen sin slottet
Gottorp slott
. Han vart stamfar til den sidelinja av kongehuset Oldenburg som difor blir kalla den
slesvig-holsten-gottorpske slekta
. Eigedomane til denne slekta i Slesvig vart kalla den ≪gottorpske≫ eller den ≪hertuglege≫ delen. Dei delane som direkte var underlagt kongen av Danmark som hertug av Slesvig, vart kalla den ≪kongelege≫.
Adolf av Holstein-Gottorp
døydde i
1580
. Han etterlet seg fire søner, der tre av dei skulle fa hertugtittel.
Frederik II av Holstein-Gottorp
døydde i 1587 og vart etterfølgt av broren sin
Filip av Holstein-Gottorp
, som døydde berre tre ar seinare og deretter av
Johan Adolf av Holstein-Gottorp
. Den siste av dei tre sønene var hertug fra 1590 til 1616.
Da Johan Adolf døydde vart sonen
Frederik III av Holstein-Gottorp
hertug. Han skulle vise seg a bli ein ambisiøs herskar med store planar for Holstein-Gottorp. Han tok opp konkurransen med slektningen sin og lensherre, kong
Kristian IV av Danmark-Noreg
, om handelshegemoniet til sjøs. Han grunnla hamnebyen
Friedrichstadt
(dansk:
Frederiksstad
) i Slesvig som svar pa anlegget til den danske kongen av hamnebyen
Gluckstadt
i Holstein. Dei økonomiske ambisjonane hans førte etterkvart til konflikt med dei danske planane. Da Christian IV intervenerte i
trettiarskrigen
og starta den destruktive
keisarkrigen
i
1625
, var brotet uunngaeleg. Hertug Frederik III kunne ikkje la dei gottorpske omrada sine bli herja av dei keisarlege styrkane som rykte nordover. Han freista seg først med nøytralitet og sa opp den gamle unionen med Danmark. Seinare gjekk han i forbund med
Sverige
.
Trettiarskrigen var vendepunktet, for som sjølvstendig stat var dei gottorpske delane av hertugdømma vorte ein potensiell fiende av Danmark. Etter at Sverige med større hell hadde blanda seg inn i trettiarskrigen, vart Holstein innfallsporten da svenskane gjorde invasjon i
Jylland
i
1643
. Da den danske motstanden i Holstein var nedkjempa, tvinga svenskane hertugen av Holstein-Gottorp til a innga i ein tettare allianse som gjorde han til fiende av Danmark-Noreg.
Den svenskvennlege politikken til hertug Frederik nadde høgdepunktet med giftarmalet mellom dottera hans Hedvig Eleonora og kong
Karl X Gustav av Sverige
i
1654
. Men prisen var høg. Frederik III døydde under kringsetjinga til danskane av
Tønning
i
1659
og dei gottorpske delane av hertugdømet hans lag i ruinar etter krigane.
Christian Albert av Holstein-Gottorp
overtok etter faren døydde og berga sitt og hertugdømmet til slekta takka vere freden i
1660
. I
1667
inngjekk han i ekteskap med Fredrika Amalia, ei dotter av den danske kongen
Frederik III
. Men avhengigheita hans til svenskane, saman med den svake stillinga til Holstein-Gottorp etter krigane, førte til aggresjon fra dansk side, fordi hertugdømmet med rette vart rekna som ein trussel mot Danmark. I ara
1675
?
1689
matte han bu i eksil i
Hamburg
. Men ataket til
Christian V
pa Hamburg vart mislikt av stormaktene, som vart utnytta til a tvinge fram forliket i
Altona
i
1689
. Det vart redninga til hertugdømet under den neste
krigen i 1700
.
Frederik IV av Holstein-Gottorp
hadde eit liv i stadig konflikt med Danmark. Da faren døydde i
1695
, forsterka han banda til den svenske kongefamilien ved a gifte seg med syster til
Karl XII
Hedvig Sofia i
1698
. Gjennom hustrua fekk hertugen eit sterkt grep om svogeren sin, den unge kongen av Sverige. Samstundes omdanna han dei militære styrkane sine til ein kopi av dei svenske. Han ustyrte dei med bla uniformer og verva mange svenske offiserar og soldatar. I røynda integrerte Frederik IV hæren sin i den svenske. Han oppførte festningar i strid med tidlegare inngatte avtaler med Danmark.
Krigen i 1700
kunne ha utradert dei gottorpske delane av hertugdømma om det ikkje hadde vore for intervensjonen til stormaktene. Ved Altonaforliket i 1689 hadde dei patatt seg a vere garantistar for freden. Nederlaget til Danmark-Noreg var audmjukande.
Men to ar seinare døydde hertug Frederik IV uventa. Han hadde slutta seg til svoger
Karl XII
, som i
1701
gjekk til atak pa
Polen
for a fa avsett
August II av Polen
. Polakkane og forbundsfellane deira fra
Sachsen
hadde gjort inntog i svensk
Livland
med byen
Riga
. Hertugen av Holstein-Gottorp fall under
slaget ved Kliszow
den
9. juli
1702
.
Døden til faren var eit hardt slag for den nye hertugen,
Karl Frederik av Holstein-Gottorp
, som berre var to ar gammal. Ei formyndarregjering matte overta styret til han vart myndig. Men dei tette banda til Sverige skulle vise seg skjebnesvangre da eit brev kom til
Tønning
med instruksar fra den svenske kongen. I strid med formyndarregjeringen vedtok kommandanten a tilby den svenske generalen
Magnus Stenbock
tilflukt tidleg i
1713
. Da Stenbock matte overgje seg
16. mai
1713
og marsjere ut fra festninga med hamnebyen, vart opplysninga om brevet kjent for dei allierte.
Det var høvet som danskane under kong
Frederik IV
trong for a krevje at den gottorpske garnisonen matte overgje seg og avsta festninga. Dermed kunne han fortsetje kringsetjinga eitt ar til. I mellomtida vart heile hertugdømmet Holstein-Gottorp erobra av danskane og hertugen med familien sin og formyndarregjeringa matte flykte. I
1714
var dei gottorpske omrada redusert til a omfatte berre bitar av hertugdømmet
Holstein
.
Livet til Karl Frederik vart prega av at mesteparten av hertugdømmet var tapt. Mala hans var a vinne attande dei gottorpske delane av Slesvig, men samstundes ville han distansere seg fra svenskane, som hadde vore til katastrofe i 1713-1714, men som og var ein brikke i stormaktspolitikken mellom Danmark-Noreg og
Russland
. Han gifta seg med den uekte dottera til tsar
Peter den store
Anna Petrovna i
1725
, rett etter den russiske tsaren døydde. Ekteskapet tok slutt berre tre ar seinare, da den russiske prinsessa døydde i
barselseng
. Men sonen ho etterlet seg skulle bli farleg for Danmark-Noreg.
Den unge Karl Peter Ulrich av Holstein-Gottorp vart i
1741
henta fra Tyskland av tanta si, tsarina
Elisabeth av Russland
, som gjorde systersonen til arvingen sin. I
1762
tok han over trona som tsar
Peter III av Russland
. Eit av mala hans i livet var a vinne tilbake dei gottorpske omrada som var gatt tapt ved freden i
1720
.
Etter a ha trekt seg ut av
sjuarskrigen
mot
Preussen
, ville han ga til krig mot Danmark-Noreg. Peter III freista likevel a styre Russland som ein opplyst herskar, men hustrua hans
Katarina II av Russland
gjorde statskupp og avsette han etter berre seks manader og ho kan og ha statt bak døden hans.
Katarina II inngjekk i
1773
eit forsvarsforbund med Danmark-Noreg mot Sverige og det inngjekk i avtala at sonen hennar Paul skulle respektere innlemminga til Danmarks av dei gottorpske omrada i Slesvig. Tronarvingen til Russland skulle og avsta dei gottorpske delane av Holstein til kong
Christian VII
i byte mot grevskapa
Oldenborg
og
Delmenhorst
og gje avkall pa hertugdømmet for godt. Ved dette vart den
gottorpske spurnaden
endelege løyst etter over hundre ar.
Hertugane av Slesvig-Holstein-Gottorp
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Hertugar i dei gottorpske delar av Slesvig og Holstein
Hertugar i dei gottorpske delar av Holsten
I 1773 var hertugdømmet Holstein avstatt til Danmark i byte mot grevskapa Oldenborg og Delmenhorst. Dei vart overført til fyrstbiskopen av
Lubeck
,
Frederik August av Holstein-Gottorp
, som aret etter var vorte opphøgd til
hertug
av Oldenborg. Men den russiske keisarfamilien etter Paul I heldt hertugtittelen.
Da storhertug Vladimir døydde utan a etterlate seg ein son som kunne overta tittelen, er det uklart kven som har rett til tittelen som hertug av Holstein-Gottorp.