Sja og Heilagdagar i Noreg

Ein heilagdag eller helgedag er i ein høgtidsdag avsett til gudstenestelege handlingar. Offentlege heilagdagar er dagar med lovfesta heilagdagsfred.

Heilagdagsfreden har i Noreg til formal a

• verne om det gudstenesta
• verne om den allmenne freden pa heilagdagane og gje høgtida ro og vørdnad

Heilagdagslovgivinga vernar og arbeidstakarane sine rettar til a fa fri fra arbeid pa heilagdagane. Heilagdagsfredning kan og gjelde innan fiskeri, slik at det er forbode a setje eller trekke fiskereiskap pa visse heilagdagar.

Bakgrunnen for dei kristne heilagdagane er det tredje bodordet om a holde kviledagen heilag. Dei første kristne heldt som jødane den sjuande dagen ( laurdagen ) som kviledag, i samsvar med tradisjonen fra Det gamle testamentet . Etterkvart byrja dei kristne a feire Jesu oppstode pa søndagen, og søndagen tok plassen fra sabbaten som heilagdag. Likevel er det nokre kristne samfunn, mellom dei adventistane , som held pa laurdagen som kviledag.

Talet pa heilagdagar varierer fra land til land, og det har variert gjennom tidene.

Sja og [ endre | endre wikiteksten ]

• Lov om helligdager og helligdagsfred
• Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager
• Fiske og fangst i sjøen pa søn- og helligdager

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

• Almanakk for Noreg 2008, Universitetet i Oslo ISBN 978-82-05-36607-7