Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Grunne
eller
banke
er eit større eller mindre omrade i
hav
, sjø, vatn eller seglbare
elvar
der botn ligg høgare opp mot vassflata enn i omrada ikring. Grunna kan liggje sa høgt at ho er farleg for skipsfarten eller battrafikken, som til dømes slike grunner som vert kalla
rev
vanlegvis vil vere.
Grunner i havet som ligg djupare enn at dei er til hinder for skipstrafikken, vil ofte vere gode stader for
fiskeri
, og vert da gjerne kalla fiskegrunner eller fiskebankar, som
Doggerbank
(og kalla berre Dogger) og Fladen grunn (og kalla berre Fladen) i
Nordsjøen
, og
Trænabanken
og
Haltenbanken
langs
norskekysten
er nokre fa av ei mengd døme pa.
Grunne er ofte og ei nemning for ei strandsone der vatnet er særs grunt ut fra land eit stykkje; ein kan ≪symje eller vasse pa grunna≫ før ein vert trygg og dugande nok til ≪a symje pa djupet≫.