Det norske forsvaret

	Forsvaret
	;
Org.form	Organisasjonsledd
Org.nr.	986105174
Skipa	800-ara
Morselskap	Forsvarsdepartementet i Noreg
Dotterselskap	Forsvarets logistikkorganisasjon , Etterretningstenesta , Forsvarets fellestenester, Cyberforsvaret , Hæren , Sjøforsvaret , Luftforsvaret , Heimevernet
Hovudkontor	Akershus festning
Land	Noreg
Nettstad	https://forsvaret.no/en (engelsk) , https://forsvaret.no/ (norsk)

Forsvaret er fellesnemninga for forsvarsgreinene i Noreg : Hæren , Sjøforsvaret , Luftforsvaret og Heimevernet . I tillegg har Forsvaret ei rekkje fellesinstitusjonar som skal støtte verksemda elles.

Norsk forsvarspolitikk kviler pa fire gjensidig forsterkande prinsipp:

Eit nasjonalt balansert og fleksibelt forsvar
Alliert militært samvirke og internasjonalt forsvarssamarbeid
Totalforsvar og anna sivilt/militært forsvarssamarbeid
Verneplikt

Historie [ endre | endre wikiteksten ]

Norrøn tid og mellomalder [ endre | endre wikiteksten ]

Organisert militærvesen i Noreg kan sporast attende til kongehirda og leidangen . Tidlegare vart væpna styrkar sanka saman ved tilfelle. I 954 vann Hakon den gode over Eirikssønene og deira allierte, i eit slag som stod ved Avaldsnes pa Karmøy . Heimskringla fortel at Hakon skreiv i lova at langs med sjøen, sa langt opp i elva som laksen gjekk, sa skulle heile riket delast inn etter ≪skipreider≫. Bøndene i eitt skipreide vart palagde a byggje og ruste ut eit krigsfartøy.

I Noreg var det 270 slike skipreider i 1277 . Skipreida skulle sendast ut da det var allmenning . Allmenning skulle sendast ut nar det var fiendlege styrkar i landet. Pa 1000-talet er jarlar nemnt som hovdingar i leidangen, men pa 1100-talet vart biskopane leiarar for leidangsflaten.

Siste kjende leidangstoktet fann stad da dronning Margrete kalla ut leidangen i 1393 , i nokre bygder pa austlandet. Det var for a forsvare landet mot styrkar fra den tyske Hansaen , som da lag i strid med Danmark-Noreg

Dansketida [ endre | endre wikiteksten ]

Den norske hæren blei oppretta ved ein krigsordinans fra Kristian IV av Danmark-Noreg den 18. januar 1628 . Denne var bygd pa legdsinndeling , det vil seie at gardane blei samla i legder som skulle stilla ein soldat kvar. Ved nokre avdelingar stilte ein og med verva ( gevorbne ) soldatar. Etter 1641 bestod hæren i hovudsak av seks infanteriregiment .

Kristian IV var oppteken av a krige mot erkefienden Sverige . Under Kalmarkrigen nekta dei norske bondesoldatane a ga inn i Sverige, da dei berre blei innstilt pa forsvarskrig.

I dei første ara tenestegjorde mange av soldatane i hæren utanlands. Tyske offiserar gjorde teneste i Noreg, spesielt pa 1600-talet , og kommandospraket var tysk fram til 1772 .

Under sjuarskrigen ( 1756 – 1763 ) blei rundt halvparten av den norske hæren send ut av landet. Dei var grensevakter i Schleswig-Holstein . Dette var ein kostbar affære for den norske staten: Mellom 1760 og 1779 gjekk rundt 77 prosent av utgiftene pa statsbudsjettet til Forsvaret.

Under napoleonskrigane lag Danmark-Noreg i krig med Storbritannia og Sverige. Svenske styrkar rykte inn i Østfold og Østerdalen , men norske styrkar under prins Kristian August dreiv tilbake ataket.

Unionstida med Sverige [ endre | endre wikiteksten ]

Den første norske generalstaben blei oppretta 22. mai 1814 og vidareført gjennom hærordningsplanen av 1817. Etter unionen med Sverige blei generalstaben fram til 1853 leia av generaladjutanten for Den norske arme. Seinare overtok Armekommandoen. Generalstaben hadde sidan ei rekke ulike organisasjonsmønster.